Har vi skapt en ufarlig Jesus?

Er Jesus blitt ufarlig, dvask, pyntelig, respektabel, en som forsvarer min livsstil, en garantist for at jeg kan leve som jeg vil? Er evangeliene koselige fortellinger om kjærlighet, og at alt blir bra til slutt?

Eller skaper han fortsatt motsigelser, reaksjoner? Vender folk ryggen til ham for at hans krav om etterfølgelse, er for radikalt?

Har vi skapt en kristen tro der vi er livende redde for at noen kan bli støtt, så vi senker standarden så alle skal føle seg vel og ikke ille berørt? At mennesker kan fortsette å leve som om det ikke finnes et kors å bære?

Er det nytestestamentes Jesus vi forkynner, eller en spesialtilpasset frelser so passer det moderne mennesket i det 21 århundre?

Er det den virkelige Jesus vi følger?

Hva er den primære trusselen?

'Det sentrale problemet i vår tid er ikke liberalisme eller modernisme, heller ikke den gamle romerske katolisismen eller den nye katolisismen, eller trusselen om kommunisme, ikke en gang trusselen om rasjonalisme og monolittisk konsensus som omgir oss (eller, jeg vil legge til i dag, postmodernisme eller materialistisk forbruk eller sensualisme eller hva).

Alle disse er farlige, men ikke den primære trusselen. Det virkelige problemet er dette: Jesu Kristi kirke, både individuelt og som fellesskap, tenderer til å gjøre Herrens arbeid i kjødelig kraft i stedet for i Ånden. Det sentrale problemet er alltid midt blant Guds folk, ikke i omstendighetene rundt dem.'

Francis A. Schaeffer (bildet): No Little People, Wheaton, 2003, side 66. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen. Schaeffer (1912-1984) var en amerikansk konservativ teolog, evangelikal pastor, filosof og apologet.