SISTE: Hamas-terrorist dreper syv og skader 10 utenfor synagoge i Jerusalem

En terrorist tilhørende terrororganisasjonen Hamas har skutt og drept minst syv mennesker og skadet 10 i et terrotrangrep mot en synagoge i bydelen Nave Jaakov i kveld. Terroristen Fadi Ayesh, bosatt i Shuafat og medlem av Hamas, åpnet ild mot folk som forlot synagogen etter fredagsbønnen. Terroristen stakk deretter fra stedet ved hjelp av bilen sin. Politiet tok kontakt med terroristen mens han var på flukt, og drepte ham.

The Jerusalem Post skriver fredag kveld, her i min oversettels: "En av betjentene i synagogen sa at politiet ikke kom til stedet på 20 minutter, de trodde ikke på innringerne og trodde støyen kom fra skudd i luften fra nærliggende bydeler i øst-Jerusalem. En talsperson for politiet sa at politiet tok ham innen fem minutter etter å ha mottatt den første meldingen om skytingen.

Etter å ha gått inn og angrepet menneskene i synagogen, skal skytteren ha begynt å jage etter folk som prøvde å rømme. Synagogen kalles Ateret Avraham-synagogen."

Bibelstudium: Blant tungetalere i Korint, del 4

Paulus, Silas og Timoteus - apostel, profet og pastor - hvilken flott kombinasjon. De hører sammen. Så også i vår tid. De hører med til tjenestegavene om er gitt til Kristi kropp. På det tidspunktet de tre gjenforenes i Korint finnes det nystartede kristne forsamlinger i Filippi, Berøa og Tessaloniki. Evangeliet, som skulle snu hele Romerriket opp ned, er på fremmarsj. Silas og Timoteus kom med gode nyheter fra menighetene i nord når de kom til Korint. Spesielt fra Tessaloniki: "Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere. Han har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og fortalt at dere stadig tenker på oss med glede og lengter etter å se oss igjen, slik også vi lengter etter å se dere. Slik ble vi da trøstet over dere, brødre, i all vår nød og trengsel, - ved deres tro. For nå lever vi, om dere bare står fast i Herren!" 

Nå vet vi at Paulus skrev både 1. og 2. Tessalonikerbrev mens han var i Korint, kanskje med bakgrunn i de gode nyhetene han hadde fått gjennom Silas og Timoteus. Mens Paulus oppholdt seg i Athen var han urolig over hvordan det gikk med de troende i Tessaloniki. Han hadde sett for seg det verst tenkelige, slik han vedgår i 1.Tess 3,5: "Da jeg så ikke kunne holde det ut lenger, sendte jeg bud for å få vite hvordan det stod til med deres tro, om fristeren skulle ha fristet dere, slik at vårt arbeid ble forgjeves." Så er også det mulig! Frafall fra troen er en ralitet. Ikke alt lykkes i kristent arbeid. Noe går til grunne. Fristeren kan få overtaket. Å bli bevart er bare nåde!

Bekymringene til Paulus var ubegrunnet. Det var han da også svært glad for. Menigheten i Tessaloniki hadde overlevd. 

Som jeg skrev i forrige artikkel var strategien til Paulus at han først gikk til synagogen. Der møtte han både etniske jøder, proselytter og de hedninger som kaltes gudfryktige. Ordet 'overbeviste' som Lukas benytter seg av i teksten sin er det greske ordet 'peitho', som betyr: 'å vinne en annen for sitt eget syn'. 

Jeg tror ikke at det bare var jødene som ivret etter å få Paulus ut av synagogen, men det var også tid for å forlate den. På dette tidspunktet har Paulus samlet seg en god kjerne av hedenske gudfryktige som pleide å gå i synagogen, sammen med noen etniske jøder, blant dem synagogeforstanderen og hans familie. Kanskje ble huset til Justus det huset hvor menigheten i Korint kom sammen for første gang?  Justus hørte med blant de 'gudfrykige', det vil si han var en hedning som søkte Israels Gud. Han må ha vært velstående siden han eide sitt eget hus i storbyen Korint, og huset må ha vært stort nok til å huse den nystartede kristne forsamlingen i byen. 

Kan denne Justus være den samme som Gajus som Paulus nevner i Romerbrevet? At han hadde to navn? Justus Gajus? Da Paulus vendte tilbake til Korint på et besøk seks år senere, skrev han Romerbrevet fra huset til Gajus, der han bodde og hvor hele menigheten møttes: "Gajus, min og hele menighetens vert, hilser dere." (Rom 16,23)

fortsettes

Bibelstudium: Blant tungetalere i Korint, del 3

 "Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste både jøder og grekere." (Apg 18,4) Paulus gjentar sin måte å arbeide på også i Korint. I Synagogen traff han mennesker som kjente Skriftene og lengtet etter Gud. Som i de andre byene han besøker er det synagogen han dras mot, og samtalene bærer rik frukt. Det kommer til konfrontasjoner, men noen blir likevel overbevist. 

Det er karakteristisk for Paulus dette som historikeren Lukas nevner for å beskrive ham, som det er for alle apostler: "Da nå Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus opptatt med å forkynne." (Apg 18,5) Flere steder i Apostlenes gjerninger viser Lukas at Paulus kommuniserer på tre måter: 1) Gjennom samtaler. 2) Gjennom forkynnelse. 3) Gjennom undervisning. 

Også i Korint blir det brytninger: Paulus er tydelig i sitt vitnesbyrd overfor jødene. Han "vitnet alvorlig for jødene at Jesus er Messias." (Apg 18,5) Til den kristne forsamlingen i keiserhovedstaden Rom skriver han: "For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker." (Rom 1,18) Evangeliet må forkynnes for alle, også for jøder, ja, først for dem. Kristus kom først til sine egne, så til hedningene.

Forkynnelsen av at Jesus er Messias skaper reaksjoner, som det alltid gjør. Forkynnelsen setter folk på valg: "Men da de stod imot og spottet, ristet han støvet av sine klær og sa til dem: Deres blod skal komme over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene." (Apg 18,6) Det er tydelig at Paulus har fått del i den undervisningen Jesus ga sine disipler, og at dette var en del av disippeltreningen Ananias og Barnabas ga Saulus i tiden rett etter at han ble en Jesu disippel. Jesus hadde nemlig sagt at "om noen ikke tar imot dere og ikke hører deres ord, da gå ut av huset eller den byen og rist støvet av føttene." (Matt 10,15)

Paulus sikter til profeten Esekiel, når han sier: "Deres blod skal komme over deres eget hode! Jeg er ren." Dette kjente de som deltok i synagogen i Korint godt til, kjent med Skriftene som de var. Paulus siktet til ordene fra Esek 3,18-19: "Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø! - og du ikke advarer ham, ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. Men når du har advart den ugudelige, og han ikke omvender seg fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel."

"Justus, en mann som fryktet Gud", ble vertskap for Paulus og kanskje også hans medarbeidere Silas og Timoteus. De gikk ikke langt. Huset til Justus lå nemlig vegg-i-vegg med synagogen. Hva har ikke gjestfriheten betydd for evangeliets fremme opp gjennom den hellige historien. Hvor mange har ikke huset Herrens vitner!

Justus ble dermed en viktig person i grunnleggelsen av den kristne forsamlingen i Korint. Det er mange måter å tjene Guds rike på. Å være gjestfri er en av dem!

En av fruktene av forkynnervirksomheten til Paulus er at synagogeforstanderen Krispus kommer til tro på Jesus, med hele sitt hus. Og ikke bare ham, men mange korintere som hørte Ordet, kom til tro og de ble døpt. I det første brevet apostelen Paulus skriver til menigheten i Korint nevner han denne dåpshandlingen og noen andre som også ble døpt i denne pionerfasen i storbyen Korint: "Jeg takker Gud for at jeg ikke døpte noen av dere, uten Krispus og Gajus, slik at ingen skal kunne si at dere ble døpt til mitt navn. Sant nok - jeg har også døpt Stefanas' hus. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen annen." (1.Kor 1,14-16)

fortsettes

Her kan du kjøpe en synagoge til prisen av en bruktbil

The Times of Israel har en svært interessant reportasje i dagens utgave. De tar oss med til Øst-Europa for å se nærmere på den eldgamle jødiske kulturen som en gang blomstret der. Gjensynet ble et vemodig tilbakeblikk på synagoger i forfall. Noe av dem er til salgs for prisen av en bruktbil. Jeg har oversatt deler av reportasjon til norsk: 

I forbindelse med et besøk til byen Slonim i Hviterussland ble Ilona Reeves forelsket i en 380 år gammel falleferdig bygning som tidligere huset en av områdets største og eldste synagoger.

Reeves, en 40 år gammel forfatter som bor i den hviterussiske hovedstaden Minsk, er en kristen, som nesten alle som bor i landet. Og synagogen hadde ikke vært i drift siden før holocaust, da tre fjerdedeler av Slonim-innbyggerne var jødiske. Så å si alle ble drept av nazistene.

Likevel så Reeves på strukturen, som hadde forfalt etter mange års bruk som butikker, og så noe hun ønsket å redde.

"Stående utenfor den store synagogen i Slonim, følte jeg hvor liten jeg er, vi alle er, i møte med slike arkitektoniske monumenter og tradisjoner de representerer," sier hun.

Med penger som hun hadde frigjort ved å selge leiligheten sin i Minsk - delvis for å kjøpe synagogen - kjøpte Reeves synagogen i desember for rundt $ 10 000 fra Slonim kommune med løfte om at hun skulle gjenopprette den. Hun var den eneste budgiveren.

Slonim-synagogen er bare en av en rekke lignende strukturer som har rammet markedet over hele Øst-Europa de siste årene, og Reeves er blant en liten gruppe mennesker som har forpliktet seg til vedlikeholdet.

"Bygninger, inkludert gamle bygninger, som pleide å være synagoger, vises ganske ofte på markedet i Øst-Europa, og til relativt rimelige priser," sier Michael Mail, grunnlegger av UK-baserte Foundation for Jewish Heritage, som bidrar til å gjenopprette historiske jødiske strukturer over hele Europa.

"Men det er ofte en fangst, det vil si at restaurering er komplisert og kostbart," legger Mail til.

Reeves vet det førstehånds. Hun jobber nå med å skaffe $ 2 millioner til restaureringsprosjektet, som hun håper vil ta et tiår, men noen fagpersoner har fortalt at hun kan fortsette i 25 år.

Byen Vitebsk, som ligger cirka 130 mil lenger nordøst for Minsk, tilbød nylig de uthulede restene av Great Lubavitch Synagogue - der familien til maleren Marc Chagall pleide å be - til alle som var villige til å gjenopprette den.

I 2016 åpnet en kaffebar som heter Synagoga Café i den gamle synagogen i Trnava, Slovakia. En ikke-jødisk entreprenør, Simon Stefunko, kjøpte den smuldrende bygningen noen år tidligere, renoverte den i henhold til byens strenge bevaringskrav og åpnet den igjen som et eksklusivt hangout.

Økonomisk var det ingen mening å lage Synagoga Café, sa Stefunko. Renoveringen kostet millioner av dollar som kaffebaren ikke begynte å redusere, selv før den ble lukket i fjor på grunn av COVID-19-pandemien, sa han. Men han gjorde det uansett "så noe ville forbli fra det jødiske samfunnet her," sier Stefunko. "Jeg synes det er vakkert."

Før folkemordet hadde Europa anslagsvis 17 000 synagoger. Bare om lag 3300 av konstruksjonene blir stående i dag. Blant disse brukes bare 776, eller 23%, som synagoger, ifølge Foundation for Jewish Heritage.

De fleste av de overlevende synagogene ligger i Øst-Europa, hvor flertallet av strukturene som ble stående ble nasjonalisert etter andre verdenskrig av kommunistiske myndigheter som var antireligiøse og ofte antisemittiske.

Desimert av Holocaust og bølgen av utvandring som fulgte kommunismens fall, hadde jødiske samfunn på steder som Slonim og Vitebsk nesten forsvunnet og etterlatt sine tidligere institusjoner i regjeringshender.

Billedtekst: Interiøret i den store synagogen i Slonim, Hviterussland, avbildet i 2007. (Wikimedia Commons via JTA)

Hele reportasjen kan leses her: https://www.timesofisrael.com/in-eastern-europe-historical-synagogues-are-sold-for-the-price-of-a-used-car/

En talende og skremmende taushet

I går skjedde det igjen: jøder angripes i Europa. Denne gangen i Halle i Tyskland. 70-80 jøder var samlet i synagogen (bildet) for å feire en av jødenes store høytider - Jom Kippur. Sikkerhetstiltak forhindret det som kunne endt i en forferdelig tragedie. To personer som oppholdt seg i nærheten av synagogen ble drept. Hittil er en person arrestert. Tysk politi mer enn antyder at dette angrepet skyldes antisemittisme og at det er høyreekstreme som står bak. Så langt har politiet avdekket at gjerningsmannen ville drepe jøder, muslimer og folk på venstresiden.

Kan det være en av årsakene til at kristne som er svært ivrige etter å skrive noe negativt om muslimer på sosiale medier, nå er helt tause om angrepet på synagogen i Halle? Hva hadde skjedd om det hadde vært en muslim som sto bak synagogeangrepet? Da hadde de nok ikke vært tause, nei.

En av disse som omtrent daglig skriver om Islam og muslimer, og da alltid med negativt foretegn, skrev her om dagen et innlegg om Philip Manshaus, og nærmest bagatelliserer ugjerningen til denne mannen. Det har han også gjort en gang tidligere og har sågar i et innlegg uttrykt forståelse for at en viss massemorder utførte ugjerningen på Utøya.

Han kaller Manshaus 'ungdommen', forrdi han ikke vil vedstå seg at Manshaus har høyreekstreme holdninger, og skriver følgende:

'Philip Manshaus ble slått mest helselaus av mu/slimene som var der. (av skriveriene i etterkant skulle man tro at han hadde drept en mengd m/uzleiner) Philip Manshaus DREPTE ingen M/uzleiner, bare stesøster si... Hun er helt glemt. Saka mot Philip Manshaus går på hat imot m/uzleiner eller noko slikt.'

Det denne skribenten unnlater å nevne er at Manshaus drepte sin stesøster fordi hun var asiatisk, og det er vel ingen tvil om at hadde til hensikt å drepe muslimer. Den underlige måten å skrive muslimer på skyldes at han vil lure Facebook, slik at han ikke skal utestenges fra sosiale medier på grunn av sine ytringer. Det er han blitt flere ganger.

Dette hatet mot muslimer og hans fornektelse av den faren høyreekstremismen representerer, krydres på hans Facebook side med bibelsteder, bønn om vekkelse og støtte til Israel. At en person i Frelsesarmeuniform trykker 'liker' på disse innleggene gjør ikke saken bedre. Jeg tror ikke Frelsesarmeens ledelse ville likt dette, om de visste om det.

Når skal disse kristne innse at høyreekstremismen representerer en stor fare for jødene i Europa og i Norden, ja, for alle mennesker som ikke vil bøye kne for disse kreftene. Kristen tro og høyreekstemisme er ikke forenelig. Og selvsagt representerer militant islam en stor fare. 

Mine tanker og bønner går i disse dager til jødene i Tyskland.

Israelskritisk nemdsmedlem var med på å beskytte palestiner fra å bli utvist fra Sverige

Onsdag kunne jeg fortelle at Hovrätten i Göteborg har bestemt at en straffedømt palestinsk-arabisk jødehater, skal forbli i Sverige etter at han har sonet ferdig fengselsstraffen. 22 åringen ledet et brann-attentat mot synagogen i Göteborg. Nå viser det seg at en av nemdsmennene i hovrätten har vist et stort engasjement i sterkt israelskritiske grupper.

Det er det svenske tidsskriftet Inblick som melder dette.

Det dreier seg om Gert Raimi. Han deltok i beslutningen om at den straffedømte 22 åringen må få bli i Sverige. Gert Raimi er aktivt medlem av Vänterpartiet, og har vært med i Vänsterns internasjonale forum, som støtter enn rekke sterkt israelskritiske organisasjoner. På 80-tallet sonet Gert Raimi en dom på 18 måned for å ha truet Nestle med å forgifte deres produkter om han ikke fikk utbetalt 700.000 sveitsiske francs. En annen som deltok i beslutningen om ikke å utvise 22 åringen, var foruten tre jurister, også et aktivt medlem av Socialdemokraterna, Yvonne Person.

Jødiske høytider forbys i Egypt - den siste synagogen stenges

Jødiske høytider blir nå forbudt i Egypt, og den siste synagogen i landet, den mektige Eliyahu Hanavi synagogen i Aleksandria (bildet), stenges.

Denne synagogen ble bygget i 1354, og ble gjenoppbygget på 1800-tallet etter å ha vært utsatt for bombeangrep og store ødeleggelser. Egyptiske myndigheter oppgir sikkerhetsmessige årsaker for stengingen, men det er ikke vanskelig å forstå at det ligger helt andre årsaker bak etter at det islamske brorskapet vant presidentvalget. Spørsmålet er nå om når de store koptiske kirkene blir stengt - av samme årsak?

Det er Levana Zamir, som leder en internasjonal organisasjon for egyptiske jøder som kommer med disse opplysningene til Frontpagemag.com.

Bildet viser en replika av synagogen i Aleksandria.

Her er en video som forteller om hvordan jødene opplever det å bo i Egypt i dag:

 http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=wesfiNH39zQ

Attentatforsøk mot synagogen i Malmø

Heldigvis kom ingen mennesker til skade og det ble gjort minimale materielle skader, da synagogen i Malmø (bildet) ble utsatt for et attentantforsøk natt til i dag.

En kraftig eksplosjon ble hørt i morgentimene, og vitner har fortalt at de har sett et etterfølgende lysskinn.

Politiet har funnet rester etter eksplosjonen, uten at de på nåværende tidspunkt kan si hva dette er. Saken etterforskes foreløpig som skadeverk.

Jøder i Sverige har ved flere anledninger vært utsatt for trussler og hatuttrykk.

Hjemmesnekret tro og personlig bibellesning, del 2

Vi finner igjen mange elementer fra synagogegudstjenesten i den liturgi som ble brukt i de første kristne forsamlingene. I jødedommen la man stor vekt på opplesningen og undervisningen av Skriftene. Dette finner vi igjen i den kristne gudstjenesten.

"Ta vare på opplesningen av Skriften, formaningen og læren inntil jeg kommer," skriver apostelen Paulus til Timoteus (1.Tim 4,13)

Dette er et viktig element i gudstjenestefeiringen, og som man går glipp av når man privatiserer troen og holder seg borte fra fellesskapet i den lokale forsamlingen. Skriften åpner seg opp på en annerledes måte når man leser den sammen med andre troende, og i dens historiske kontekst og ut fra det som har vært felles for den kristne kirke siden dens grunnvoll ble lagt. Når man sitter hjemme og snekrer sammen sin egen tro og sin overbevisning, løsriver man seg fra den sammenhengen hvor Skriften ble gitt! Guds ord tilhører først og fremst kirken, ikke den enkelte troende!

I denne sammenhengen er det interessant å merke seg hvordan apostelen Paulus avslutter brevet til den kristne forsamlingen i Kolossæ:

"Når dette brevet er opplest hos dere, se da til at det også blir lest opp i laodikeernes menighet, og at dere likeledes får lest brevet fra Laodikea." (Kol 4,16)

Brevene fra apostelen ble altså lest opp høyt i forsamlingene. Brevet han nevner, som er skrevet til menigheten i Laodikea, er gått tapt.

På nytestamentlig tid var 80-90 prosent av folket analfabeter. Skriftrullene fantes i synagogene, så de skrifter som nå utgjør vår nytestamentlige kanon ordnet og etter hvert samlet. Disse skriftene fantes i de kristne forsamlingene, og i klostrene, og ble brukt der sammen med skriftene som utgjør det vi kaller Det gamle testamente. Det var først med trykkekunsten at Bibelen ble allemannseie. I Norge er det de siste 200 årene at leseferdighetene har vært såpass at man kunne lese Bibelen på egenhånd.

Når så Bibelen snakker om å lese Skriften så er det først og fremst ment som å lese den i forsamlingen. Det betyr ikke at det personlige bibelstudiet ikke er viktig - for det er særdeles viktig - men i vår tid har vi privatisert dette, og dermed mistet en svært viktig korrigerende side ved det hele.

Tilbake til dette med synagogene. Synagoge - på hebraisk Beit Knesset - betyr samlingsted. Ordet kommer fra det arameiske ordet Bey Chanishta, som betyr folkets hus. Ordet finner man i Esek 11,16: "Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Selv om Jeg driver dem langt bort blant hedningefolkene, og selv om Jeg spredte dem blant landene, var det bare en kort tid. Jeg var en helligdom for dem i de landene de kom til."

Profeten Esekiel anvender ordet Mikdash me'at - det lille tempel. Dette betyr synagoge og religiøse skoler. Synagogen var et sted der profetene forkynte; hvor man diskuterte menighetens anliggender og holdt gudstjenester. Av det kildemateriale som finnes vet vi at det eksisterte synagoger allerede på kongene Akas og Hikiaks' tid, og at profeten Sefanja profeterte i synagogen. Forskerne mener, at synagogen, slik vi kjenner den i dag, er oppstått umiddelbart etter Templets ødeleggelse, da jødene følte et stort behov for å samles til gudstjenester hvor Torahen kunne oppleses. Man mener at det var profetene Esra og Nehemja, som i tillegg var skribenter og skrifttolkere, som kom med ideen om opprettelsen av et samlingssted, som også fikk en hellig dimensjon.

(fortsettes)

Nair tamid - Det evige lys

I hver eneste synagoge vil du finne en lampe som kalles Nair tamid, som henger over alteret. Den lysende lampen symboliserer det evige lyset som aldri går ut. Å være en flamme som aldri sluknet men som brant dag og natt, hører med til det kall Israel fikk som nasjon. Ansvaret for å holde denne flammen vedlike var tilfalt levittene. Etterkommerne av Levi stamme ble kalt til å være Israels barns prester.


I 3.Mosebok 6 leser vi om de ulike forskriftene som Gud gir levittene. Jeg har de siste dagene merket meg det som står i vers 6:


"En stadig ild skal holdes tent på alteret, den må ikke slokne."
For at ilden skal holdes brennende får levittene beskjed om at "brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til om morgenen. Slik skal alterilden holdes brennende." (v.2)


For at ilden skal holdes brennende må det til et offer. Jeg tror ikke det er annerledes i den nye pakt. Skal ilden brenne i våre liv, må det til offer. Et offer er kostbart. Hebreerbrevets forfatter skriver:


"La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er : frukt av lepper som priser hans navn." (Hebr 13,15)


Apostelen Paulus formaner sin unge medarbeider Timoteus, at han må "opptenne den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse." (2.Tim 1,6)


Flammen må vedlikeholdes, om den skal brenne. Jeg blir påminnet om det omtrent daglig, når vi nå er avhengige av å tenne opp i ovnen vår, for å holde det varmt her hjemme. Jeg må passe på ilden, hvis ikke brenner den ut, og det blir kaldt i huset. Slik er det også i vårt forhold til Jesus. Ilden, den første kjærligheten til Ham, må holdes ved like, ellers blir vi lunkne. Lyset vårt må holdes brennene, det må være olje på våre lamper i denne tiden før Brudgommen kommer. En måte å holde ilden brennende på er å lese din Bibel og bruke tid i bønn. Da tennes ilden på nytt og på nytt.