Hva betyr det å være født på ny? Del 1

Jeg har meditert en del over Johannes kapitel 3 de siste dagene, om Jesu møte med Nikodeus, og det å bli født på ny. Hva betyr egentlig "født på ny"? Jeg er overbevist om at det ligger mer i dette uttrykket enn det vi vanligvis legger i det. Jeg fremsetter påstanden: Om vi ikke forstår hva den nye fødsel handler om, forstår vi heller ikke hva det vil si å være og leve som en kristen!

Jeg er usikker på om vi egentlig forstår hva frelse er.

I går la jeg merke til noe i teksten som jeg ikke har dvelt så mye ved når jeg har lest teksten tidligere. Dette er jo en av de mest kjente fortellingene i Det nye testamente, men det er slik med Guds ord at nye ting dukker stadig opp når man leser det. Årsaken er jo at ordene er guddommelig inspirerte. Dette er ingen vanlig bok.

To ganger i teksten taler Jesus om Guds rike.

"Jesus svarte og sa til ham: Uten at en blir født på ny, kan en ikke se Guds rike." (v.3)

"Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike."

Med andre ord: Den nye fødsel har med Guds rike å gjøre. Hva er så Guds rike?

Den kjente teologen William Barclay kommer med følgende definisjon, som jeg finner veldig interessant og veldig bibelsk: "Himmelriket er et sted hvor Guds vilje skjer like fullkomment på jorden som i himmelen. Å være i himmelriket er derfor å leve et liv hvor vi fullstendig underordner oss under Guds vilje, altså kommer til et stadium hvor vi helt og fullt og uten reservasjon aksepterer Guds vilje." (William Barclay: Din daglige Studiebibel. Johannes evangeliet, bind 1. Ansgar forlag 1982, side 138)

Barclay setter så dette i sammenheng med det Jesus sier om den nye fødsel. Han skriver:

"La oss så ta for oss ideen om barneforholdet. I en forstand er barneforholdet et enormt privilegium. De som tror, får rett til å bli Guds barn (Joh 1,12). Med hovedinnholdet i barneforholdet må nødvendigvis være lydighet. "Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg." (Joh 14,21) Hovedinnholdet i barneforholdet er kjærlighet, og det viktigste ved kjærligheten er lydighet. Vi kan ikke si at vi virkelig er glad i en person, og så gjør vi ting som sårer vedkommende. Barneforholdet er et privilegium, men et privilegium som en kommer inn i bare gjennom full lydighet. Altså ser vi at det å være barn av Gud og å være i himmelriket er èn og samme ting. Et Guds barn og en borger av himmelen er begge to villige til fullt og helt å akseptere Guds vilje." (samme bok, samme sted)

Jeg tror at William Barclay er inne på noe fundamentalt viktig: Vi kan ikke løsrive det å bli født på ny, med det å komme inn i Guds rike, og et barneforhold til Gud handler ikke bare om Guds kjærlighet til oss, men også om vårt gjensvar: lydigheten mot Hans ord. Når døperen Johannes talte til de som kom ut til ham i Judeas ødemark, sa han:

"Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? Så bær da frukt som er omvendelsen verdig."

Vi har feilaktig lært folk å be en kort bønn, hvor de har bedt Jesus komme inn i sitt hjerte, så har vi fortalt dem at nå er de blitt kristne, og så har etterlatt dem til seg selv. Men er dette det samme som å bli født på ny?

(fortsettes)