Frikirken gratulerer Den norske kirke med et historisk skille

Den evangelisk lutherske frikirke gratulerer Den norske kirke med grunnlovsendringene som ble gjort i Stortinget i går. I en uttalelse fra Den Evangelisk Lutherske Frikirke heter det at mandagens stortingsbehandling markerer et historisk skille for Den norske kirke, for andre kirker og trossamfunn, og for kirkens og religionens plass i det offentlige Norge. Men Frikirken - som kirkesamfunnet heter i dagligtale - synes ikke man har gått langt nok i løsrivelsesprosessen fra Staten. I den høringsuttalelsen som Frikirken har kommet med i sakens anledning heter det:

«For Den Evangelisk Lutherske Frikirke er følgende prinsipper vesentlige for kirkeordningen:
 
1. Etter sitt vesen er kirken samfunnet av de hellige og i sannhet troende (Augustana VIII).
 
Dette må få den konsekvens for kirkeordningen at dåp og tro må være betingelser for styringsrett i kirken.
 
2. Kirkens eksistens er betinget av at evangeliet læres rent og sakramentene forvaltes rett (Augustana VII).
 
Dersom dette tilsidesettes, opphører kirken å fungere som rett kirke. Ansvaret for nådemiddelforvaltningen er gitt kirken som helhet, men i en rett kirkelig orden har mennesker som av kirken er kalt og innsatt som hyrder for menighetene, hånd om denne tjenesten.
 
3. Både stat og kirke er ordninger villet og innsatt av Gud. Men den kirkelige og borgerlige myndighet må ikke blandes sammen (Augustana XXVIII).
Kirken skal ikke gripe inn i den borgerlige myndighets område, men må kreve frihet til selv å hevde sin bekjennelse og vedta kirkelige lover, kalle sine tjenere, sjelesorg og vern om kirkens lære. Kirken må videre ha frihet til å tale folk og øvrighet til rette i for eksempel moralske, økonomiske, sosiale eller politiske forhold.»

Til Kristelig Pressekontor sier synodeforman, Arnfinn Løyning (bildet):

- Vi registrerer med glede at flere av de merknader vi hadde til foreslåtte lovendringer er fulgt opp i forliket, og vil gratulere Den norske kirke med dagen og ønske lykke til med videre arbeid for sin selvforståelse. Den videre utvikling utfordrer også oss til en fornyet refleksjon om vår egen selvforståelse.