15.mai, omgitt av sin ektefelle, Johann Martens, hennes datter Erna og dennes ektefelle, Willi Martens (tidligere kjent som Vasilij Bogoslavskij), sovnet vår søster i Herren stille inn. Martens barna, barnebarn og oldebarn, sammen med medlemmene av Rocky Cape Christian Fellowship, skal begrave henne på mandag.
Johann Martens, Katherina's gjenlevende ektefelle, var en av lederne for denne anabaptistiske gruppen i Russland. Katherina som arbeidet i sovjetiske fangeleire beliggende i nærheten av Det arktiske hav, dag etter dag, år etter år, trodde aldri hun skulle overleve. Men hun gjorde. I april passerte hun 89's grensen, i Tasmania, Australia.
Peter Hoover, lederen for den anabaptistiske kommuniteten i Tasmania, forteller at Katherina de siste 10 årene fortalte ham mye om sitt liv. Hun undret seg ofte over hvorfor akkurat hun skulle overleve, mens så mange andre gikk til grunne.
Katherina's historie
Hennes mor giftet seg første gang med en mann som het Heinrich Buhr. Ekteparet levde i landsbyen Nikolaipol, i den mennonitiske kolonien i Yazykovo, nær elva Dniepr i Ukraina. Bare noen få måneder etter at de to hadde giftet seg kom de som ble kalt Machnovtsy til landsbyen. Det var anarkister. De plyndret landsbyen og tok alt av verdi med seg. De tok Katherinas mor og noen andre av anabaptistene med seg til et sted som het Konstantinovka. Her klarte moren å rømme. Når hun kom tilbake til landsbyen fant hun kroppen til sin unge, elskede ektemann, sammen med to andre menn. Alle tre skutt av mennene fra Machnovtsy. De lå døde i hagen deres. Katherinas mor fikk de tre mennene gravlagt. Det viste seg at hun var gravid, men da barnet ble født, i en tid med revolusjon og en forferdelig hungersnød, døde det umiddelbart etterpå.
Ektefellenes yngre bror, Abram, forbarmet seg over den arme kvinnen, og giftet seg med henne. Katherina ble deres første barn. Hun vokste opp i landsbyen Nikolaipol. Her var det vakkert, og etter krigen var det igjen levelig her og familiene i kolonien gjorde det godt. Katherina og Abram fikk to barn til, Lena, og en gutt som fikk samme navn som faren. De gikk til gudstjenester hos den mennonitiske gruppen som gikk under navnet 'Kirchliche'. Hun husker godt at foreldrene elsket å synge. Faren, Abram, spilte et instrument som ble kalt Harpsichord, et lite piano, og Katherina stod ved siden av ham og sang.
Når Katherina var syv år gammel ble det innført nye lover, og det ble en vanskelig tid for anabaptistene i Nikolaipol. Mange av lederne i fellesskapene ble arrestert og sendt til Sibir. Det ble slutt på å ha skoleundervisning i menigheten, og medlemmene av de mennonitiske koloniene ble tvunget til å arbeide på kollektivbrukene.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar