Enda et helbredelsesunder

Denne uken fikk vi del i enda et helbredelsesunder. En mann som har vært uhelbredelig kreftsyk vitner om at Jesus har grepet inn i hans liv, og han er nå frisk. Vi ba for ham for en tid tilbake. For ikke mange dagene siden kunne vi vitne om at Gud hadde helbredet en lege, som bare hadde uker igjen å leve. Vi ønsker å bringe ære til Jesus, den store legen. Ham alene tilkommer all ære, lovprisning og tilbedelse. Intet menneske.

Samtidig er vi vel vitende om andre som fremdeles er syke, og noen er også hentet hjem av Jesus. Vi tror at Jesus kan helbrede. Vi ber med frimodighet. Men hvordan Gud vil svare vet vi ikke. Det viktigste vi kan gjøre er å overlate alle vi ber for i Guds hender. Der er alle trygge. Uansett. Svar på alle disse hvorfor får vi først når vi er hjemme hos Gud. For en kristen gjelder disse ordene: 'For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til'. (Rom 14,7-8)

Selv sliter jeg med kronisk sykdom, og har ikke blitt helbredet. Men jeg har overgitt mitt liv i Herrens hender.