Etter noen strevsomme dager, gjorde det uendelig godt å komme til Kristi himmelfartskapellet i går ettermiddag. Finn Rune hadde laget ferdig det store korset, som vi har lagt på gulvet, slik at vi kan knele eller sitte rundt det. Bildet er ikke fra bønnekapellet vårt, men brukt for å illustrere hvordan korset er plassert. Vårt kors er laget av samme grovt tilhugde trematerialet som alterbordet. Ved anledning skal jeg få tatt et bilde av det, så bloggens lesere kan få se det. Også vårt kors er laget slik at vi kan sette lys oppå det eller rundt det.
Det er noe eget å knele ned ved korsets fot i stille bønn og tilbedelse. Det er en sterk påminnelse av det offer Jesus gjorde på korset, og det er et sted å komme til for å bekjenne sine synder, og be om tilgivelse. Korset er jo midtpunktet for alt.
I går kunne jeg legge fra meg alt som har skjedd de siste dagene, all smerten, uroen, og konsentrere meg om liturgien. En av de som var til stede i går - og som ikke kommer fra noen sammenheng hvor liturgisk bønneliv er fremtredende på noen måte - sa det slik: 'Jeg kjente et forunderlig sterkt Gudsnærvær. Dette må dere ikke stoppe med, men fortsette!'
Og det gjør vi. Hver torsdag kl.1800.
Med tiden håper vi også at vi en dag i uken kan be tidebønner. Kanskje vi får det til på torsdager, slik at torsdagen blir bønnedagen i kapellet? Vi er ikke der enda. Inntil videre har vi kapasitet til ukens nattverdgudstjeneste. Etter hvert som det vokser frem en fast kjerne rundt dem, kan vi kanskje klare å utvide til også å gjelde faste tidebønner. Men vi samles også til bønn ellers i uken i Kristi himmelfartskapellet, men dette er spontane samlinger, og ikke noe organisert.
Vi åpner nå for å motta forbønnsemner, som vi kan løfte frem for Gud i den delen av nattverdgudstjenesten hvor vi har en tid for spontane bønner. Om du ønsker å bli bedt for, eller ønsker at vi skal be for andre som du vet trenger forbønn, kan du skrive til oss på denne epostadressen:
evigflamme@gmail.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar