Takknemllig for helga

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for helga sammen med Risør frikirke. Så flotte og åpne mennesker å dele Guds ord med! Og alle de gode samtalene rundt bordene, og  sjelesorgsamtalene langs den vakre stien som slynget seg langs elveleiet nedenfor Fjelltun leirskole i Drangedal (bildet). Slikt gjør tjenesten så rik.

Jeg ønsker å formidle en ærlighetsteologi - og især når det gjelder vår hverdagsvandring med Jesus. For hvis det vi underviser ikke har med det ordinære livet vi lever, så er det ikke mye å fare med. Det må være troverdig prøvd liv vi deler. Og nettopp det var det stor åpenhet for blant de som deltok på menighetsweekenden til Risør frikirke. Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Jeg trives mer og mer blant vennene innen Den evangelisk lutherske frikirke!

Lørdag inviterte de til fjellvandring i Gautefallfjellene. Det ble for stridt for meg. Etter infarktet har jeg ikke så mye pust igjen hva bakkete landsskap angår, men jeg fikk meg en tur langs elva nedfor leirstedet- Der fant jeg meg et svaberg, og heldigvis hadde jeg tatt den lille ryggsekken min med, så dermed fikk jeg god ryggstøtte. Så kunne jeg ta frem en av bøkene jeg leser for tiden, og fordjupe meg i den, mens jeg ventet på at fjellvandrerne skulle komme tilbake.

Nå er det bare å se frem til neste menighetweekend hvor jeg skal undervise senere i høst.