Undervisning på menighetsweekend

Denne helgen har jeg undervist på menighetsweekenden til Brumunddal baptistmenighet. Lørdag underviste jeg om 'Å være menighet', og i dag - søndag - talte jeg i forbindelse med nattverdgudstjenesten.

Det er andre året jeg er sammen med gode venner i denne menigheten. Også i år ble menighetsweekenden holdt på Kirketeigen i Kvam i Gudbrandsdalen. Derimot ble det ingen fjelltur på meg denne gangen. Lørdagen dro nemlig en del av deltagerne på menighetsweekenden til fjells, men med mine hjerteproblemer ble det vel utfordrende.

En menighetsweekend er noe alle menigheter burde sette av tiden til. Det er en flott måte å bli bedre kjent med nye, utdype gode vennskapsrelasjoner, bli venn med flere, ha måltidsfellesskap, god tid til undervisning. Baptistmenigheten i Brumunddal er en raus, inkluderende, flerkulturell menighet, som jeg sette veldig stor pris på. Her har mange funnet seg et godt og trygt åndelig hjem, og nå står menigheten foran en spennende fremtid med nytt kirkebygg under planlegging.

Nå skal jeg hvile litt, før jeg taler på kveldsmøtet i pinsemenigheten Filadelfia, Gjøvik. Det skal bli fint å møte vennene der også.

Menighetstur med en smak av Rondane

Det var slikt et vènt syn å se Furusjøen og snødekte fjelltopper i Rondane, når vi kjørte oppover mot setra til Kirketeigen i Nord-Fron i går. Jeg har lenge drømt om å få se Rondane igjen. Det har liksom vært 'mitt' fjell siden jeg begynte å gå i fjellet for riktig mange år siden.                              

Men det ble ingen mulighet til en fjellvandringstur i fjor, og jeg vet ikke helt om vi klarer å få det til i år heller. Derfor ble det så fint å få se de kjære fjellene igjen. Selv om det var på avstand. Utflukten ble gjort i forbindelse med en menighetsweekend for Brumunddal baptistmenighet, som jeg har vært taler på. Dessverre var det ikke så langt jeg klarte å gå. I en slak oppoverbakke fikk jeg et angina-anfall og måtte sette meg ned. Mens de andre gikk videre, brukte jeg god tid på å gå tilbake til setra.

På menighetsweekenden underviste jeg over følgende temaer:

Åndelig vekst og modning
Å leve evangeliene
Å be med kroppen
Etterfølgelsen av Kristus - en imitatio

Skulle det være andre menigheter som ønsker en menighetsweekend med disse temaene, eller 'Hverdagslig bønneliv' som et annet tema jeg underviser om, så er det bare å ta kontakt via: bjornolav58@gmail.com

Jeg kan ikke love å komme, men vurderer alltid slike henvendelser under bønn. Det var veldig fint å være sammen med vennene fra Brumunddal.

Hellige Ånd, Kristi kjærlighets pust

Med dette bildet vil jeg gjerne få ønske bloggens lesere en velsignet helg. Når disse linjene er skrevet setter jeg meg i bilen for å kjøre til Kirketeigen i Gudbrandsdalen, hvor jeg skal tale på en menighetsweekend.

Sammen med bror Roger og med dere ber jeg denne bønnen han har skrevet:

'Hellige Ånd, Kristi kjærlighets pust, i djupet av vår sjel legger du troen. Hele livet igjennom bryter den gang etter gang fram som en bølge av tillit. Den kan ikke være annet enn en helt enkel tillit, så enkel at alle kan ta imot den'.

Takknemllig for helga

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for helga sammen med Risør frikirke. Så flotte og åpne mennesker å dele Guds ord med! Og alle de gode samtalene rundt bordene, og  sjelesorgsamtalene langs den vakre stien som slynget seg langs elveleiet nedenfor Fjelltun leirskole i Drangedal (bildet). Slikt gjør tjenesten så rik.

Jeg ønsker å formidle en ærlighetsteologi - og især når det gjelder vår hverdagsvandring med Jesus. For hvis det vi underviser ikke har med det ordinære livet vi lever, så er det ikke mye å fare med. Det må være troverdig prøvd liv vi deler. Og nettopp det var det stor åpenhet for blant de som deltok på menighetsweekenden til Risør frikirke. Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Jeg trives mer og mer blant vennene innen Den evangelisk lutherske frikirke!

Lørdag inviterte de til fjellvandring i Gautefallfjellene. Det ble for stridt for meg. Etter infarktet har jeg ikke så mye pust igjen hva bakkete landsskap angår, men jeg fikk meg en tur langs elva nedfor leirstedet- Der fant jeg meg et svaberg, og heldigvis hadde jeg tatt den lille ryggsekken min med, så dermed fikk jeg god ryggstøtte. Så kunne jeg ta frem en av bøkene jeg leser for tiden, og fordjupe meg i den, mens jeg ventet på at fjellvandrerne skulle komme tilbake.

Nå er det bare å se frem til neste menighetweekend hvor jeg skal undervise senere i høst.