'Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i framtiden skal ha la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea. Det folket som vandrer i mørket ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles. For åket som tynget, stokken over skuldrene og staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midhjans dag. Ja, hver støvel som trampet, og hver kappe tilsølt med blod skal brennes og bli til føde for ilden. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Så skal herreveldet være stort, og freden uten ende over Davids trone, og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver'.
Det er ikke uten grunn at profeten Jesaja er blitt kalt 'den messianske profet' og 'den evangeliske profet', for i Jesajaboken finner vi en hel rekke med profetier om Messias, Han som skulle komme. Dette er en av dem. Og hvilken profeti! Innholdet er så gedigent at det holder til prekener i mange måneder. Jeg skal bare stanse ved noen få ting, som jeg håper vil bli til velsignelse for deg.
Guds adresse: Hedningenes Galilea
Det første vi kan merke oss i teksten vi har lest er hvem denne profetien i første rekke er talt til. Gud omtaler et bestemt område av Israel: Sebulons land og Naftalis land - landet bortenfor Jordan, folkeslagenes eller hedningenes Galilea. Dette var intet fornemt sted. Her bodde arbeiderklassen. De fattige, de som var foraktet.
Dette sier oss noe veldig viktig om Gud: Gud velger det som ingenting er, for å gjøre det som er noe, til skamme!
Når Guds Sønn forlater himmelens herlighet, og blir menneske, et lite barn, så skjer ikke det i et palass i Jerusalem, eller på andre steder i Israel hvor fintfolk bor, men i det foraktede og ringe Galilea. Det er til dette området Gud taler gjennom profeten Jesaja!
Og vi kjenner juleevangeliet, slik det gjengis hos evangelisten Lukas. De aller første som får del i engelens kunngjøring: 'I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren', er en flokk gjetere. De var absolutt nederst på samfunnets rangstige. Hva er det så menneskene som bor i dette landskapet får del i? De som Gud selv beskriver med disse ordene: 'Det folket som vandrer i mørket ...' Hva er det Gud vil si til dem?
v.2-5: 'Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt, som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles. For åket som tynget, stokken over skuldrene og staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midjans dag. Ja, hver støvel som trampet, og hver kappe tilsølt med blod skal brennes, og bli til føde for ilden'.
Hvilket budskap til mennesker som virkelig satt hardt i det, som virkelig hadde fått prøve skyggesidene i livet! De beskrives som de som bor i 'dødsskyggens land'. Et åk hadde tynget dem, det var åket til slavedriverne. Menneskene som bodde i dette landskapet, disse som Jesaja profeterer til, hadde opplevd at den assyriske hærføreren Tiglat-Pileser hadde tatt kontroll over Galilea. Det skjedde i forbindelse me dde tre felttogene han gjorde mot vest omkring år 733 før Kristus. De kjente derfor godt til hva Gud mener når Han taler gjennom profeten Jesaja, når han beskriver 'støvlene som trampet' og 'kappene som var tilsølt med blod'.
Det er til denne krigstrette, lidende befolkningen, til disse foraktede menneskene, at den lovede Messias skulle komme og bosette seg! Han som er selve lyset for hedningene.
I prologen til Evangeliet etter Johannes står det et vers, som bare blir større og større for meg personlig: 'Og Ordet ble menneske, som tok bolig iblant oss'. Det verset kan også oversettes: 'Og Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og slo opp sitt telt i blant oss'.
Tenk det! Gud ble menneske, bosatte seg i Nasaret, blant de fattigste av de fattige. Tenk det! Gud befant seg på jorden. Blant menneskene! Gud hadde en adresse: først i Betlehem, så i Nasaret og så i Kapernaum. Det er ikke noe underlig at det blir lys og glede av slikt!
'Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt', leser vi her hos Jesaja,
Vi må ikke glemme at på Jesu tid hadde en annen hær skapt frykt og uro, nemlig den romerske okkupasjonsmakten. Den var også kjent som en slavedriver, med støvler som trampet og kapper som var tilsølt av blod. Ser du hvor aktuell denne profetien er? Den oppfylles med Jesu komme. I Sakarjas lovsang, som er gjengitt i Luk 1,78-79 heter det: 'Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge. og lede våre føtter inn på fredens vei'.
(forsettes)
Billedetekst: Profeten Jesaja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar