Svakhetens teologi, del 5

Jeg undrer meg over hvorfor mine bloggartikler om 'svakhetens teologi' vekker så sterke reaksjoner hos enkelte av mine lesere. De blir opprørte. Jeg undrer meg fordi de som flokket seg rundt Jesus var nettopp de som livet hadde fart ille med. Noen kaller det 'hjemmesnekret teologi', andre mener at det er fremmed for Det nye testamente.

Og det enda apostelen Paulus skrev så mye om styrke og svakhet, både på det personlige plan og i Guds rike.

En av de som har satt ord på 'svakhetens teologi' er bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten i Taize. For 30 år siden tilbrakte han tid i Calcutta i India, sammen med noen brødre fra kommuniteten og noen ungdommer. De levde blant de fattigste av de fattige, og tok del i mor Teresas arbeid blant de overgitte barna og de døende.

Når han skal summere opp det bror Roger utrettet sammen med de han hadde med seg, skiver nåværende prior for denne kommuniteten, bror Alois, følgende: 'Hvert menneske er hellig for Gud. Kristus åpnet sine armer på korset for å samle hele menneskeheten til Gud. Om han sender oss til verdens ender for å kommunisere Guds kjærlighet, så finner dette sted gjennom livets dialog'.

'Svakhetens teologi' kan beskrives enkelt med følgende ord av Jesus: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg'. (Matt 25,40)

'Svakhetens teologi' handler om:
* Å se at hvert eneste menneske - uansett hvem de er - er skapt i Guds bilde og har uendelig verdi.
* Å se at hvert eneste menneske har verdi for oss og utgjør en viktig del av Kristi kropp, uten dem er ikke Kristi kropp hel.
* Å se Kristus i hverandre, i all den skrøpelighet vi representerer
* Å forstå at mennesket består av kropp, sjel og ånd, og er et hele.
* Å tjene, ikke føle seg overlegen andre.

Våre menigheter blir ikke 'nedrent' av mennesker med funksjonshemminger. De som sliter fysisk eller psykisk er heller ikke blant de som tråkker ned dørstokken til våre kirkebygg. Hvorfor ikke? Når man tenker på alle de slitne, marginaliserte, syke, alle de som ikke fikk til livet, de undertrykte, som oppholdt seg i kretsen rundt Jesus, hvorfor er det så få av dem i våre menigheter?

Hvorfor vekker det så sterke reaksjoner hos enkelte kristne når jeg skriver om 'svakhetens teologi'? Det skjer både blant pinsekarismatikere og folk fra såkalt høykirkelig bakgrunn?

(fortsettes)