Det var her han traff Adam. Adam Arnett, født i 1961, død i 1996.
Året før Henri Nouwen døde i 1996 planla han å skrive en bok om Den apostoliske trosbekjennelsen. Men når hans venn Adam, en svært funksjonshemmet ung mann som bodde i Daybreak, døde endret det alt. Han fant ut at ved å reflektere over Adams liv hadde han funnet en måte å beskrive sin egen forståelse av evangeliets budskap, og i boken om Adam, en bok som nesten ble fullført bare uker før han selv døde, etterlot han seg en arv om 'svakhetens teologi' vi alle kan lære noe av.
Adam kunne ikke snakke, heller ikke bevege seg uten assistanse. Jevnlige anfall førte til at Adam levde sitt liv uten at så mange la merke til det. Likevel omtalte Henri Nouwen Adam som 'min venn, min lærer, min veileder'.
Det var Adam som hjalp Henri Nouwen til en ny forståelse av hva den kristne tro handler om og hva det betyr å være 'Den elskede'.
Henri Nouwen valgte å bruke den spesielle genre som evangeliene utgjør, når han skal beskrive Adams 'skjulte liv': institusjonslivet som utgjorde hans ørkenopphold, hans 'offentlige tjeneste' når hans familie overlot ham til Daybreak kommuniteten, hans tjeneste, hans mirakler, og til slutt hans lidelse, død og 'oppstandelse'.
Gradvis, med Adams hjelp, lærte den travle universitetslæreren, å slå ned på tempoet, komme inn i en roligere livsrytme og begynne å tale med utgangspunkt i sitt hjerte.
I kommende artikler skal vi se nærmere på Adams liv og med det som eksempel skal jeg forsøke å forklare hva som ligger i begrepet 'svakhetens teologi'.
(fortsetter)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar