'Jeg er slått av hvor det å dele våre svakheter og vanskeligheter er mer nærende for andre enn å dele våre kvaliteter og vår suksess'.
Ordene tilhører Jean Vanier (bildet), en åndelig veileder jeg stadig vender tilbake til. Troen alminneliggjøres hos Vanier. Nei, ikke banaliseres og fratas sevjen og radikaliteten, men gjøres tilgjengelig i en hverdagslig kontekst. Den er ikke lenger abstrakt, men kroppsliggjort.
'Kjærlighet', sier Jean Vanier, 'betyr ikke å ekstraordinære og heroiske ting. Den handler om å gjøre ordinære ting med ømhet'. Så legger han til: 'Å elske noen er å vise dem deres skjønnhet, deres verdi og viktighet'.
'Når elsker og respekterer mennesker,' sier Vanier 'og åpenbarer for dem deres verdi, så kan du komme ut fra skjulestedet som har beskyttet dem'.
Jean Vanier har lært meg at 'vekst begynner når vi aksepterer vår egen svakhet'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar