Han flyttet så til den anabaptistiske kommuniteten i Darvell i det sørøstlige England hvor han levde i nesten tretti år. Jeg kan fremdeles se ham for meg ved tea-tid sittende i et hjørne, omgitt av tenåringsgutter som lidenskapelig diskuterte resultatene fra Premier League. Som regel var det Chelsea som havnet øverst på lista, selv om de tapte.
Günther hadde sin egen stil: en mørke grønn Oxford flanellskjorte, blå jeans, helsesandaler så gamle og slitte at noen kunne ha bydd på dem på en auksjon, alltid med bart og briller med tykke glass. Han var en mann med orden og rutiner, resolutt og uavhengig i alt han gjorde og med sterke meninger.
Helt inntil han for seks uker siden døde arbeidet han på leketøysavdelingen i kommuniteten i Darvell, og skrudde sammen ulike slags leker laget av tre. Han arbeidet hardt, noe han har gjort hele livet, og husket de tidlige morgenene han arbeidet som baker, og de 60 timers ukene hvor han satte opp drivhus i stål over hele Tyskland. Det hendte at arbeidet ikke gikk så bra. Som når deler til en lastebil ikke ankom til rett tid slik at Günther ikke fikk gjort jobben sin. Dette irriterte Günther og da kunne det lyne og tordne i noen uker.
Hans tilbakeholdenhet om sin fortid kunne for mange av oss gjøre ham vanskelig å forstå, men de som visste om den vanskelige barndommen og ødelagte ekteskapet prøvde å være tålmodig, og selv om han ofte stormet ut for å pakke sine poser og reise, kom han alltid tilbake og ble forsonet igjen. Når han hadde tatt en avgjørelse, så handlet han med det samme.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar