Etter enda en vond natt med mye smerter finner jeg så mye hvile i dette blendende vakre diktet av Sven Aasmundtveit:
I begge Herrens hender er du tegnet,
der er hans skapning preget, hver i sær.
Men fram for alle bærer du hans merke,
som kronen av hans gjerning er du der.
I begge Herrens hender er du tegnet,
som linjene i huden, kjent og nær.
På jorden bære du din Herres bilde,
som avtrykk av hans finger er du her.
I begge Herrens hender er du tegnet
da Jesus gikk i dødens mørke natt.
Der finner du ditt framtidsmønster preget,
der finner du din hemmelige skatt.
I begge Herrens hender er du tegnet,
din framtid og ditt nå er formet der.
Der skal du være gjennom alle tider,
der hviler du i sol og sommervær.
I begge Herrens hender er du tegnet,
der er du tenkt og dannet, kjent og kjær.
Men fram for alt i sårene som sier
at du er elsket med alt det du er.
I dag forsøker jeg å be Salme 31,6: 'I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud'.
Av og til synes jeg de ordene er vanskelige å be, men jeg kjenner mer og mer at jeg hviler i dem. Overgivelsen til Gud er en måte å stadig leve i Guds nærvær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar