For noen få uker siden fikk jeg en overraskende gave. Gode venner av meg hadde vært i Israel, og kjøpt med et Gripekors til meg. Det var kjøpt på det stedet i Jerusalem som ved siden av Getsemane betyr mest for meg, Gravhagen. Det var litt overveldende det hele, og jeg ble veldig glad. I tillegg til det vakre Gripekorset hadde de også med en liten gren av et Oliventre i Getsemane. Gartnerne der hadde kappet noen grener, og sagt at de kunne ta med seg et lite minne.
Jeg har brukt Gripekorset i flere år nå. Mitt er en litt mindre enn det som mine venner kjøpte i Gravhagen.
Gripekorset har betydd mye for meg. Det følger meg hele tiden. Jeg har det med meg over alt over jeg er. Enten jeg bruker det selv, eller jeg bruker det i sjelesorgsamtaler jeg har eller jeg legger det i hendene til døende. Det siste de da griper om er korset.
Når jeg bruker det selv så kan det være at jeg griper om det når jeg blir redd. For det hender jeg blir det. Når man lever med livstruende sykdom, så er ikke det så unaturlig. Så hender det jeg griper om korset når jeg preker. Bare for å minne meg om å holde meg til det mest sentrale i den kristne tro: Jesu Kristi kors, Hans død og Hans oppstandelse. Eller jeg griper om det når jeg ber. For å holde oppmerksomheten min på Jesus.
Jeg husker første gangen jeg var i Gravhagen i Jerusalem.
Det ble en så sterk opplevelse på så mange måter. Noe av det første jeg så var en gartner som raket løv. Da var jeg straks tilbake til fortellingen hos evangelisten Johannes, om Jesus som viste seg for Maria Magdalena. Du husker sikkert den:
"Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 'Hvorfor gråter du, kvinne?' spurte de. Hun svarte: 'De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.' I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var ham. 'Hvorfor gråter du, kvinne?' spør Jesus. 'Hvem leter du etter?' Hun trodde det var gartneren ..." (Joh 20,11-15a)
Å møte en gartner i Gravhagen ble som du sikkert forstår, en sterk opplevelse.
Men tilbake til Gripekorset. Det nye Gripekorset kobler nå sammen denne historien med nåtiden og med stedet der det ble kjøpt. Og i fastetiden er det vel ikke noe mer naturlig enn å gripe om korset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar