Om å feire gudstjeneste og tjene Herren

Som årene går kjenner jeg en djup, ja, noen ganger overveldende glede over å feire gudstjeneste. Det var nemlig det de gjorde - feiret gudstjeneste - i den flerkulturelle menigheten i Antiokia.

"Mens de holdt gudstjeneste...", (Apg 13,2) heter det i min Bibel. I 2011 oversettelsen oversettes dette slik: "... mens de feiret gudstjeneste". Det er det greske ordet "leitourgounton" som brukes i de de greske grunntekstene, og det er fra dette ordet vi henter ordet "liturgi". Det kan oversettes, som de norske bibeloversetterne gjør, med "feire", men også med ordet "tjene". I Bibelforlagets oversettelse (Bibelen Guds Ord) heter det derfor: "Mens de tjente Herren ..."

Da er vi ved selve kjernen av det vi er kalt til å gjøre, når menigheten kommer sammen: TJENE Herren. Gudstjenesten er ikke først og fremst for å møte menneskelige behov, eller for å ha mennesket i sentrum. Gudstjenestens sentrum er Gud, og gudstjenestens formål er å "tjene Herren."

Men i den moderne gudstjenesten er det mennesket som er sentrum. En moderne gudstjeneste er blitt en arena hvor mange ulike grupper skal få dekket noen bestemte behov: barna skal ha sitt, ungdommen sitt, og så må det være noe for de godt voksne. Det skal være plass for annonsering, innledning, sanger, og en preken og alt dette aller helst innenfor en ramme på en time. For det er det vi kan avsette i løpet av en uke. Det er jo så mye annet som skal rekkes.

Men gudstjenesten får et annet tempo og et annet innhold om det ikke er mennesket som skal få dekket visse behov! Om gudstjenestens sentrum er Gud, så blir alt annerledes.

Hva er det vi feirer?

Først og fremst dette: Kristi oppstandelse! For det er jo i lys av Kristi oppstandelse vi lever! Gjennom liturgiens lesninger, bønner og handlinger levendegjøres Kristi oppstandelse. Derfor heter det i den nattverdliturgien vi feirer i Kristi himmelfartskapellet hver torsdag: "Det er påske, ikke en minnehøytid, men ...", om det så er midt på sommeren! Påskens innhold er en levende virkelighet NÅ. I dette øyeblikk.

Og for meg er det blitt slik at det ikke er en 'ordentlig gudstjeneste' vi feirer om vi ikke også feirer Herrens måltid. Så langt jeg kan se av Apostlenes gjerninger og den tidlige kristne litteraturen feiret de første kristne alltid Herrens måltid, som en eukaristi - altså en takksigelse. Jeg har gjort meg avhengig av det hellige måltidet!