Israel sto stille i dag. Stillheten skulle markere de forferdelige grusomhetene nazistene forårsaket, og gi anledning til å minnes de seks millioner jøder som drept under Holocaust.
Minnedagen for Holocaust-ofrene er mer aktuell enn noensinne. Jødene er fortsatt truet av en fiende som vil dem til livs og fordrive dem fra deres land.
På hebraisk heter dagen Yom ha-sikaron-la-shoa ve la-gvora, hvilket betyr "minnedagen for Holocaust og heltemotet". Vanligvis omtales den bare som Yom Ha-Shoah. I Israel er den en nasjonal helligdag. Ved ulike arrangementer senkes så det israelske flagget på halv stang. Dagen ble innstiftet som nasjonal helligdag i 1953.
Det er kanskje forvirrende for mange dette, fordi FN har bestemt at 27. januar er den internasjonale Holocaust dagen. Men Yom Ha-Shoa ble innstiftet av den legendariske israelske statsministeren, David Ben-Gurion i 1953 og da valgte man en dato som skulle være åtte dager før Yom Ha'atsmaut - Israels selvstendighetsdag.
Det lå en tanke bak denne datoen. Man ønsket å ha minnedagen i tilknytning til datoen for opprøret i Warszawa-ghettoen, for å vise at det faktisk også ble gjort motstand. Derfor kalles også dagen minnedagen for heltemotet. Men opprøret skjedde den 19. april 1943, altså den 14 Nisan, men den 14 Nisan er i den jødiske kalenderen dagen før Pesach, altså påske. Så det var ikke så enkelt å få dette til.
Det er også blitt en tradisjon denne dagen med en marsj fra konsentrasjonsleiren Auschwitz til konsentrasjonsleiren Birkenau. I år deltok 10.000 personer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar