Samtidig vil jeg. selv i min skjørhet, be deg om at din Vind, ditt åndepust, blåser på meg, og at jeg, en slik blåkald novemberdag, kan varmes av sollyset. Av deg.
Men jeg ønsker ikke å være et enslig strå, Herre. Takk at du har satt meg sammen med andre skjøre strå, slik at når du blåser på oss, på Guds åkerjord, kan få vinden til å rasle mellom oss, og skape en salme i stillheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar