Jean Vaniers venner fra de mange L'Arche kommunitetene, Tro og Lys, Jesu lillesøstre, biskoper, prester, pastorer, legfolk fylte kirken og teltet utenfor. Det ble en feiring av Jeans liv i enhetens tegn.
Stillferdige lovsanger til gitar, fele og fløyte, mennesker som løfter hendene i lovprisning og tilbedelse. Av og til klappes det. Det er taler, og det bes bønner. Så annerledes enn noen annen begravelse jeg har vært i.
En etter en kom en gruppe frem og setter lys på Jean Vaniers enkle kiste, en kiste laget i en av L'Arche kommunitetene. Skriftstedene som leses - blant annet fra Jes 58 om den faste som behager Gud, og fra 1.Kor 1, om dårene og de svake, som Gud har utvalgt, var plukket ut for anledningen av Jean Vanier selv. De ble lest av representanter for mange forskjellige kirkesamfunn. Dette var bibelord Jean Vanier stadig vendte tilbake til gjennom sitt lange liv og som han bygget hele sin visjon på for L'Arche.
Det var også sterkt å høre bror Alois, som er prior for kommuniteten i Taize, i en kort hilsen minne oss om at Jesus ba om at vi skulle være ett:
'Send Din Hellige Ånd så Din ømhets vind må blåse bort skillelinjene. Gi at kristne i dag må våge å leve i enhet.'
Gripende var da også da 'vennskapsikonet' ble båret inn. Det viser Kristus som omfavner biskop Mena, og så en sprukken krukke med lys inni. Og et fat med appelsiner - bare for moroskyld, Appelsinene ble så delt ut til de som satt nærmest.
Til begravelsen hørte også fotvask og feiringen av Herrens måltid.
Dette var noe av det mest gripende jeg har vært vitne til.
Om noen vil se begravelsen i opptak finnes den her:
https://www.youtube.com/watch?v=hUM3P61neXU
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar