Også mens uværsskyene trekker opp, og det mørker, priser jeg Deg for Din trofasthet, Herre -
mens jeg lytter til lovsangene Du lar lyde gjennom natten.
Ømme, vare kjærlighetsanger - synger Du.
Du rugger meg i søvn.
Mens bårene brytes mot land.
Jeg synger med.
Ordløst.
Jeg er sårbar.
Skjør.
Redd for å gå i stykker.
Men hos Deg finnes det en favn. Et fang å krype opp i.
Det er godt å høre stemmen Din. Det er ro i den.
Gjøvik, 15. mai 2019
Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar