Forunderlige Gud

For noen uker siden fikk jeg en sterk innskytelse om å bestille en bok. Forfatteren kjente jeg av omtale, men det var også alt. Jeg våger å tro at det var Gud som talte til meg. Dette er ikke en bok jeg vanligvis leser, så jeg var litt forundret over at følte så sterkt for å bestille den.

Når den kom i postkassen, kikket jeg på den og satte den så i bokhyllen. Jeg tenkte at jeg ville hente den frem igjen ved en anledning.

I går traff jeg et menneske som jeg har stor tillit til, og som Gud har brukt til å tale inn i livet mitt ved flere anledninger.

Så også i går.

Omtrent på den tiden jeg bestilte denne boken, satt denne kvinnen - jeg skal ikke røpe hennes navn - med samme boken i hånden. Under tårer leste hun den, og opplevde så at Gud talte til henne om at dette var en bok jeg skulle lese.

May Sissel og jeg dro rett hjem etter å ha truffet disse våre gode venner, og det første jeg gjorde når jeg kom hjem, var å finne den frem og da forstod jeg hvorfor jeg hadde fått en så sterk innskytelse om å bestille den: den er skrevet for meg i den fasen av livet jeg befinner meg i akkurat nå.

Forfatteren beskriver en fase av hennes liv med store prøvelser på grunn av alvorlig sykdom, og hvordan Gud førte henne igjennom denne ildprøven.

Jeg skal ikke røpe tittelen eller forfatteren, av den grunn at jeg har noen fiender, som bare venter på å finne noe de kan bruke mot meg.

Det som gjelder for meg er at Gud viser sin omsorg og kjærlighet for meg ned i de minste detaljene. Det er stort.