En god venn av meg gjorde meg oppmerksom på et ord fra Apostlenes gjerninger i dag. Jeg har ikke lagt merke til det før:
"... det som vårt tolvstammefolk UNDER UOPPHØRLIG GUDSTJENESTE NATT OG DAG håper å vinne fram til..." Apg 26,7.
I de siste årene har det blitt større og større for meg dette: Når vi feirer gudstjeneste er det ikke i et vakuum. Det er ikke noe som skjer bare der og da, men vi feirer den sammen med den himmelske festforsamlingen! Hebreerbrevet forteller oss følgende
"Men vi er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til HØYTIDSSKAREN OG MENIGHETEN AV DE FØRSTEFØDTE SOM ER OPPSKREVET I HIMLENE...! Hebr 12,22-23
I Tempelet pågikk det en upphørlig gudstjeneste dag og natt.
Den var for Gud.
En tjeneste for Guds ansikt.
Datidens og den opprinnelige 24/7.
Så annerledes mange av våre menneskesentrerte gudstjenester.
Hvor annerledes ville ikke våre gudstjenester vært, både i innhold og utførelse vært, om vi forstod at når vi feirer gudstjeneste skjer det samtidig med det som pågår i himmelen. Den er nemlig også uopphørlig, natt og dag.
Det ser vi klart når vi leser Bibelens bønne- og lovprisningsbok - Åpenbaringen.
Da ville våre gudstjenester vært mer fylt av tilbedelse, bøyninger til marken, stillhet, beundring av Jesus, mer feiring....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar