Men nå har Norge fått en alvorlig ripe i lakken, og jeg tror ikke det nytter å polere vekk ripen denne gangen. Full omlakkering må til. Og jeg tror det må slipes ned noe rust også.
Jeg tenker selvfølgelig på den afghanske moren og hennes barn, og den sjokkerende og uverdige uttranstporteringen fra Norge.
18 sterke politimenn måtte til. Et av barna, Yasin, ble arrestert på arbeidsplassen, mens han var på jobb. Klokken fem om morgenen vekkes resten av familien av en horde med politimenn. På med håndjern. Utenfor huset møtes de av flere politimenn. Mor besvimer. Barna skriker. De hjerteskjærende skrikene vekker naboene, som blir vitne til det fullstendige overgrepet. Det hele minner om politirazzier i andre land vi ikke vil sammenligne oss med. Men kanskje Norge ikke er den beste i klassen likevel?
Kjæresten til et av barna, får ikke ta farvel med den hun elsker, bare beskjed om pakke noen av hans eiendeler.
Et fly må leies inn. Leger og helsepersonell er med. De vurderer uttrasporteringen som forsvarlig, selv om mor er bevisstløs. Først når de ankommer Tyrkia vurderer de morens helsetilstand til å være for kritisk til at hun kan sendes til Afghanistan og de må gjøre vendereis med henne.
Det er ikke Norge, men Afghanistan, som viser humanitet, ved å nekte å ta omot barna. Afghanistan er et av verdens farligste land å bo i. Men Norge er villige til å sende mennesker tilbake dit.
Så langt har dette kostet norske skattebetalere tre millioner kroner.
Det er skremmende taust fra KrF og Venstre.
Underlig.
Så husker jeg det: de sitter jo i regjering.
Jeg tenker på ordene fra den såkalte 'Valdresprofetien':
"Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene under krigen. Da er målet for våre synder nådd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar