'Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær! La deres føtter gå på rette veier,så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet' (Hebr.12,12-13).
Dette er Guds oppmuntrende ord til oss. Vi skal løfte troens hender og styrke bønnens knær. Ofte mister troen sin kraft og målsetting, og bønnene taper kraft og effektivitet.
Bildet her er meget talende. Tanken synes å være at vi blir motløse og så trette at det skal bare en liten hindring til så skremmes vi til motløshet. Vi fristes til å gå utenom vanskelighetene, i stedet for. Vi velger en lettere vei.
Det er mange måter å unngå vanskeligheter på, i stedet for å bane seg vei gjennom dem. Hvor ofte møter vi ikke slikt som forvirrer oss, og så prøver vi å komme unna med en unnskyldning om at vi ikke var forberedt på det.
Det kreves et offer, en lydighetshandling fra vår side, et Jeriko som skal inntas. Eller det kan hende at Gud har lagt noen på vårt hjerte, og så har vi ikke kraft nok til å kjempe i bønn til seieren er vunnet for den det gjelder. Enten er bønnelivet svakt, eller også føler vi oss selv udugelige på en eller annen måte, og så prøver vi på en annen vei.
Gud sier at vi skal rette de slappe hendene. Gå tvers gjennom elven. Du skal få se at vannet deler seg. Rødehavet og Jordan åpner seg. Herren fører deg igjennom til seier.
Pass på at du holder deg midt på veien. Etterlat deg ikke et eneste Jeriko som ikke er beseiret, intet sted der satan kan si at han ble for sterk for deg. Dette er en nyttig lekse og en meget praktisk sådan. Jeg har ofte hatt bruk for den. Kanskje det er deg det gjelder i dag.
A.B.Simpson ( bildet ). Hentet fra: Strømmer i ødemarken av Mrs. Charles Cowman. Rex forlag, side 228-229.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar