Bøyd fremover, i lutende ustø gange, går en munk ut døra til klosterhagen. Han er blottendes alene. Alle hans brødre er hjemme hos Herren. Hit kommer ingen.
Han går for å dufte på en rose.
Kjenne sødmen og angen fra blomstenga.
Men han feirer ikke gudstjeneste alene. Han feirer den med englene, der han svinger røkelseskaret framfor ikonet av Sønnen.
Og bøyer seg i tilbedelse.
Hans stemme er sprukken og hes:
Kyrie eleison!
Russland, martyrenes land.
Tordenen ruller, uværsskyene trekker opp.
Bror Samson, frykter ikke ensomheten.
han danser med Treenigheten.
Krokete fingre og slitte never,
grove etter hardt arbeid,
en mannalder,
flytter varsomt
perlene av ull på bønnesnoren:
Kyrie eleison!
Kriste eleison!
Kyrie eleison!
Gjøvik lørdag 13.juni 2020, til minne om fader Samson, den siste russiske munken ved hellige Andreas skita. Etter sin død i 1971 lå klostret øde i nærmere 20 år. Bildet er av fader Samson.
Tektst: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar