Profetisk: En underlig drøm om en hest

I natt hadde jeg en underlig drøm. Jeg sto midt oppe i forberedelsene til et møte i en stor møtesal, hvor jeg skulle tale. Alt var i sin skjønneste orden. Folk var i ferd med å fylle salen. Alle var sløvet ned. De gikk så bedagelig inn for å finne sin plass. Ingen hadde det travelt. Det virket som alle hadde all verdens av tid. I en del av salen begynner det å sive vann inn. Ingen lar seg affisere av dette. Vannet stiger og etter at vannet hadde steget til et visst nivå, så jeg det. På bunnen lå det et hest.

Jeg tenker: vi må få det hesten opp av vannet, hvis ikke drukner det. Men hvordan skal det gå til? Ingen av oss har slike krefter. Da hører jeg en stemme si: Les Salme 76. I det jeg våkner tenker jeg: hesten er død.

I våken tilstand tenker jeg at det var en underlig drøm, og det står sikkert ikke noe om hester i denne salmen, men så slår jeg opp og leser:

'Modige menn blir plyndret. Hver kriger var falt i søvn, ingen kunne løfte en hånd. Hest og rytter ble slått i svime da du truet, Jakobs Gud. Du er den som alle må frykte...' v.6-8a

Her står jo nøyaktig beskrevet det jeg så i drømmen!

De som kom inn i denne salen var blitt plyndret. De hadde vært modige, men nå var motet borte. Som drømmende gikk de rundt. Det var som hver av disse var sovende. Og når de så hesten, var de som apatiske. Den kunne de ikke hjelpe!

Hva er dette?

Den manglende gudsfrykten i forsamlingen. Apatien. Vi har en gang vært modige krigere, men er blitt plyndret. Vi har vært krigere, men er utslåtte. Vi har falt i søvn. Vi klarer ikke løfte en hånd. Vi er slått i svime.

Akkurat nå lyder denne sangen i mitt indre:

Reis deg, Guds menighet! Natten er omme,
solkledd står dagen med kall fra din Gud.
Frihet han kjøpte deg, han som snart skal komme,
kast dine bånd, du er Kristi brud.

Måtte Herren vekke sin brud!
Løven av Juda brøler, hører vi brølet?