En ny fase?

Jeg får ikke helt bestemt meg om jeg liker det, men jeg skal prøve litt til! Som pasjonert tea-drikker, og ikke en hvilken som helst tea, så er det en prøvelse å drikke kaffe. Men jeg har fått anbefalt å drikke Cappuccino, fordi den har kanel som strø på toppen, og kanel demper kvalme. Og det gjør den. Det sier vel noe om kaffen. Og kanelen. Dufter godt gjør det.

Intens kvalme har jeg slitt med i månedsvis nå. På grunn av Parkinsons kan jeg ikke bruke kvalmestillne legemidler, da det ikke lar seg kombinere med medsinen jeg tar mot Parkisons. Det vil si: det finnes et legemiddel som atår igjen, som en mulighet, men den har en vanlig bivirkning, de som bruker den har lett for å besvime! Vel, da lever jeg med kvalmen.

De siste ukene har jeg opplevd en forverring av min Parkinson. Jeg er redd den er i ferd med å bevege seg inn i en ny fase med mer skjelvinger. Det er i høyre side av kroppen som jeg merker det mest. I tillegg til skjelvingene i høyre arm, begynner jeg å merke det i muskulaturen i samme arm. Den visner bort. Til tider er det slitsomt. I går fikk jeg også tilbake smertene i venstre hånd. De kan være bokså intense. Sårhelingen etter bypassoperasjonen går heldigvis rette veien.

Hva skal jeg så gjøre? Hva kan jeg gjøre? Med Parkinson: ingen ting.

Men jeg kan gjøre noe med mitt sinn!

Det som gir meg håp og inspirasjon i disse hverdagene er:

* morgenlyset
* fuglesangen
* hverdagsvennlighet
* familien min
* venner
* hunden vår

Men først og fremst gleder jeg over dette: Guds nærvær. Det stillferdige nærværet.

Og så øver jeg meg på å leve i lyset av den strålende påskedagen. Lyset fra den tomme graven. Det er særlig et ord jeg lever av og på:

'Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.' Apg 2,24

Jeg kjenner på en djup takknemlighet over å få være i live.