Barndomsminner, del 1

Her om dagen kjørte sønnen min og jeg forbi barndomshjemmet mitt. Det vil si; det som var barndomshjemmet mitt. Etter at mor solgte det, og de nye eierne hadde tatt over det, brant det og måtte rives. Så har andre bygd et nytt hus der og levd sine liv ved siden av skogen, som var vår nærmeste nabo.

Skogen ja, den er også borte. Hogd ned og blitt tømmer og kjørt vekk. Det som kom opp igjen er bare ugjennomtrengelig villniss.

Men både huset og skogen finnes i mitt sinn, og vil for alltid bli der. Hverken huset eller skogen er kjørt vekk og blitt borte. Begge lever sitt eget liv i en aldrende manns sinn.

I dag har jeg sett for meg Rundhaugen. En ganske bratt skråning et stykke inni skogen. Jeg pleide å rusle dit omtrent på denne tida av 'sammar'n' for å finne solvarme markjordbær. Øverst oppe på toppen av bakken sto det noen svære furutrær, ellers var det for det meste mørk granskog, i min barndoms skog. Rundt furuene var det litt sandgrunn, og noen store steiner, og der vokste det to ting. Harelabb og markjordbær.  Det var et av mine 'hemmlig steder'. Det slo aldri feil: på Rundhaugen fant mann gruelig gode jordbær, der var det strå til å træ dem på og der var det Harelabb og Maria gullsko. Ofte satt jeg oppå toppen her og dagdrømte.

Og så rullet jeg ned igjen.

Ingen gikk ned igjen fra Rundhaugen. Alle, både små og store, rullet ned bakken.

Det lærte jeg av far min. Han var den første som fulgte meg hit. Det var så trygt å stikke den lille neva'n min inn i hans svære, som kjentes litt ru ut. En skikkelig 'arbeidsneva' som man får når man er skomaker og industriarbeider. Ikke en slik 'neva' kontorfolk har, men en med hakk i og med limrester på. Far min gikk med sixpence og dressjakke. Og så røyka'n Gul Mix, 'Petterøs' eller Teddy uten filter. Filter var for pyser.

Far min rullet, han også. Vi løp opp bakken, såpass at vi kjente blodsmaken og det banket skikkelig i brystkassa, så la vi oss ned og så rullet vi helt til bunnen av bakken, og så opp igjen. Far min brydde seg ikke om det ble flekker på jakka. De var til å børste av. Verre var det når jeg fikk grønske på knea.

'Har du fått grønske på knea nå igjen,' sa mor lettere oppgitt, når vi kom hemmat. 'Å je som har skubba dom reine i vaskestampen. Da må je vel legga dom i bløt.'

'Itte nå,' sa je, 'Dæ har je itte ti tæll. Je ska ut å leke cowboy og indianer.'

Og ut flaug je, ætter ei skive med brunost.