For alt som blir åpenbaret er lys - behovet for åpenbaring, del 2

I det brevet Paulus skriver til menighetene i Galatia-området, kommer han med noen selvbiografiske opplysninger, som han ikke gjør noe annet sted i sine brev. Han forteller om hva som skjedde etter at han hadde hatt sin skjellsettende opplevelse på veien til Damaskus i Syria:

'Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet drog jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus. Deretter, tre år senere, drog jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og vendte siden tilbake til Damaskus.' (Gal 1,17-18)

Det er alt vi får vite. Det vil si han avdekker for oss noe vesentlig for oss i to tidligere vers i det samme kapitlet, som det er viktig å få med seg. Vers 15-16: 'Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, da samrådde jeg meg ikke med kjød og blod...'

Først en parentes: 2011-oversettelsen bruker ordene: 'åpenbare sin Sønn for meg.' mens Norsk Bibel, som jeg bruker, benytter 'i meg'. Begge deler er korrekt oversettelse.

Etter sin dramatiske omvendelse til Jesus, trengte altså Paulus å være for seg selv. Det ville vært naturlig for ham å dra opp til Jerusalem, for å tilbringe tid i menigheten der sammen med de andre apostlene, men Paulus trekker seg tilbake til et sted 'i Arabia', sannsynligvis til de syriske ørkenområdene. Han tiltrekkes av ørkenen og ødemarkene, som så mange andre Gudsmenn før ham. I ørkenen formes et menneske som er kalt av Gud. Der i stillheten taler Gud.

Jeg tror at mange av de åpenbaringe Paulus fikk får han her, i den syriske ødemarken. Her ble evangeliet åpenbart for ham.

Saulus, han som skulle bli den store hedningemisjonæren Paulus, hadde bakgrunn som fariseer, og kjente godt til de hebraiske skriftene, til de messianske profetiene. Likevel fikk han ikke med seg at disse messianske profetiene fikk sin oppfyllelse i Jesus. Dette måtte åpenbares for ham. Han forklarer dette slik i 2.Kor 3,14-16:

'Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over øynene deres når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort.'

Det er altså mulig å lese Skriften, og ikke forstå eller få med seg noe som helst. Det må åpenbares for oss og det kan bare skje gjennom Den Hellige Ånd.

fortsettes

Billedtekst: Den syriske ørkenen. Foto: Wikipedia