Det står en kvinne bak!

Mødres, bestemødre og oldemødres betydning for menneskers liv og tro, er stor, ja, til tider helt avgjørende. De har en enorm påvirkningskraft, så vi takker Gud for dem! Apostelen Ppaulus nevner for eksempel hvilken betydning Timoteus' 'mormor Lois og din mor Evnike', hadde i hans liv. (2.Tim 1,5) Selv hadde jeg en troende mormor. Hennes siste leveår, var mitt første, og det fortelles at hun gikk rundt og bar på meg og ba for meg. Så hele mitt første leveår var jeg et bønnebarn.

I morgen skal vi feire minnet om Augustin, en av de mest bettdningsfulle skikkelsene i den tidlige kirkens historie. Men, vi kan ikke feire Augustin, uten først å feire hans gode mor! Ikke bare var hun hans kjødelige mor, men hun ble som en åndelig mor for ham også.

Hun var født i Tagaste i Nord-Afrika i år 331 og vokte opp i en kristen familie i en bønnens atmosfære. Hun giftet seg med en mann ved navn Patricius, som ikke var en kristen, med alle de utfordringer det ofte innebærer. De fikk tre barn sammen: Augustin, Navigus og Perpetua. Hans mor var bare 23 år gammel da hun fikk Augustin.

Augustin tegner et vakkert bilde av sin mor: hun var vennlig, og hadde stor integritet og karakterstyrke. Men Augustin skulle på sin side bli hennes store bekymring. Det skulle få store følger for hennes mann. Monica, som var hennes navn, ba nemlig inderlig til Gud for sin eksentriske og høyst begavede sønn - og ofte med tårer. Disse bønner ble for mye for Patricius. Han fikk et møte med Gud, omvendte seg og ble en kristen. Dermed er den hellige Monica et godt forbilde for alle kvinner som har ikke-kristne ektefeller! De kan be dem igjennom til tro!

Mens hennes sønn Augustin oppholdt seg i Kartago, kom han, til sin mors djupe fortvilelse under innflytelse av en gnostisk sekt, manikeerne. Først prøve hun med sin overtalelsesevner, slike mødre har, så banket hun på himmeldøra, med sine stadige bønner!

I en drøm oppfordrer Gud henne til å ha tålmodighet med Augustin og møte ham med varsomhet.

I år 383 reiser hun sammen med Augsustin til Rom. Senere kommer de til Milano og ber blir de kjent med biskop Ambrosios. Der er her i Milano at Augustin får møte Kristus og påskenatt år 387 blir han døpt på bekjennelsen av sin tro.

Etter dåpen planla Augustin og hans mor å reise tilbake til Afrika, men så blir moren syk og dør. 56 år gammel. Det var Augustin som lukket hennes øyne. Selv forteller han dette om sin overveldende sorg:

'Det var som om livet ble slitt i stykker; det liv som av mitt og hennes var blitt ett.'