Akkurat slik har jeg hatt behov for å ligge de siste dagene. Jeg har vært riktig skrall. Det høye blodtrykket er tilbake, og en av disse dagene målte jeg 228/124. Nå har fastlegen grepet inn, og jeg har økt mengden blodtrykksmedisin. Det skal bli spennende å se hvordan dette går. Poirot har skjønt hvordan jeg har hatt det, og har vært tett inntil meg flere ganger om dagen. For jeg har vært riktig uvel, stresset i kroppen og redd.
Mens disse linjene skrives kommer Poirot for å legge seg ned ved mine føtter. Først skulle han ha kos og klapp, så la han seg for å sove. Som dere vet, dere som følger bloggen min, var han gjennom en operasjon i slutten av mai, som har vært veldig vellykket. Det har betydd så mye for oss at Poirot er på beina igjen, bokstavelig talt,, og for meg som har Parkinsons, rorer jeg ned skjelvingene i høyre hånden med å klappe han. Jeg har blitt helt avhengig av å ha hund. Han utgjør en stor forskjell.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar