Jeg klarte ikke å slippe tak i dette bildet jeg fikk se her om dagen. Det viser oss Guds ømhet som åpenbares i Sønnen. Det er noe å dvele ved i disse adventstider. Gud som ble menneske, så full av medlidenhet med en fallen menneskehet. De gode nyhetene er at det er født oss en Frelser, i Davids by.
Vi trenger alle trøst, og en berøring av Guds ømhet. I disse tider, hvor man sender julekort og julebrev, ble jeg så minnet om to gamle venner av meg. Vi stod hverandre veldig nær. Så ble jeg kronisk syk, og de tok aldri mer kontakt med meg mer. Jeg har ringt, og tatt kontakt på annen måte, men har forstått at de ikke ønsker videre kontakt med meg. Heller ikke når jeg gratulerer dem med dagen, gir de noe gjensvar. Jeg vet ikke om noe annet enn at det er sykdommen min som er hinderet. Noen takler rett og slett ikke svakhet og sårbarhet. Jeg må innrømme at det har såret meg, men jeg er ikke bitter. Men det gjør inntrykk på meg, jeg er jo bare et menneske.
Men det finnes en som aldri vender seg bort fra oss. Som alltid er der. I gode dager og onde dager. Som trøster, leger, forbinder sår. Som tørker tårer og bare holder, og som er venn med deg. Og kaller deg sin venn. Som går det siste veistrekket med deg og følger deg helt hjem, trygg i din Fars hus. Det finnes en som har et fang å krype opp på, og som raust omfavner deg, ja, som løper deg i møte med åpne armer.
Hans navn er Jesus.
Det er plass til deg hos Ham, du som er redd, ensom, forkastet, avvist, krenket. Han kan du vise alle sårene dine. Han tåler at du er lei og trist og redd.
O Jesus, åpne du mitt øye,
så jeg kan se hvor rik jeg er!
Jeg har en Fader i det høye
som faderomhu for meg bær.
Jeg har en bror som ved Guds side
vet om min sak og ber for meg.
Jeg har en nådestrøm så vide
som himlens hvelving strekker seg.
Jeg har en talsmann tro i nøden,
en trøster og en hjelper god.
Jeg har et evig liv i døden,
en evig fred i Jesu blod.
Jeg har et evighetens rike,
et nåderike, det er sant.
Jeg har en krone uten like,
en arv som Jesus til meg vant.
Ei burde jeg da gå og sørge,
jeg er en mektig konges brud,
skjønt tvil og vantro vil meg spørre:
Hvor er din høyhet og ditt skrud?
O Jesus Krist, forøk meg troen,
så jeg kan se min herlighet,
og aldri, aldri glemme kronen
du har beredt fra evighet!
Lina Sandell 1861
M Heinrich Pfeil 1800-tallet
Jeg er rik!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar