I dag, 13.desember, som i år faller på 3.søndag i adventstiden, er det stille til Lucia-dagen å være. Under normale omstendigheter ville vi ha møtt opprømte barn, kledd i hvitt, som delte ut' lussekatter', og sang glade og vakre sanger om lyset. Men i år blir det annerledes. En alvorlig pandemi setter sine begrensninger på den slags aktiviteter. Da får vi finne på gode alternativer, og la denne søndagen fylles med god julemusikk, og mye levende lys. La denne søndagen fylles av 'mykje lys og mykje varme!'
Lucia betyr jo 'lys'. Den opprinnelige kvinnen med dette navnet, var en kristen kvinne fra Syrakus, den historiske hovedstaden på Sicilia. Hun ble martyr under de store kristendomsforfølgelsene under keiser Diokletian på begynnelsen av 300-tallet. Det er egentlig ikke så mye vi vet om henne, men ryktet om hennes mot nådde Rom, og på 500-tallet ble hun feiret i hele kirken som en av kirkens mange martyrer.
Etter hvert vokste det frem en rekke legender om Lucia. Uansett hva som er sant i disse historiene eller ikke, sitter vi igjen med vitnesbyrdet til en uredd ung kristen kvinne, som til tross for forfølgelsene og at hun ville miste livet, ikke ville fornekte troen på Jesus. Lucia er med rette en lysbærer, og i en tid som er fylt med så mye mørke - både bokstavelig og i overført betydning - er dette en dag for å minnes henne og alle andre troende kvinner som bokstavelig talt har gitt livet sitt for Jesus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar