Et folk av barn

 Paulus gir uttrykk for stor visdom når han sier: "Vi søkte ikke ære av mennesker, verken av dere eller noen annen, selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort vår myndighet gjeldende. Isteden var vi milde mot dere, som når en mor steller med sine barn.2

Et barn er yndig, godhjertet, uskyldig, uten list eller hykleri, kort sagt rett fram i tale og tanke. Barnet personifiserer med andre ord enkelheten.

Barnet har en sårbar sjel. Også vi andre er sårbare. Vi stoler ubetinget på hverandre. Vi gjør det som er rett og godt. Vi avstår fra svik og ond vilje.

Gamle mennesker er ofte ondsinnede og uforsonlige. Det nye folket er et folk som består av barn, elskelige som barn. Paulus gir uttrykk for en side av barnet når han skriver: "Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde."

I det henseende bør vi alltid være barn, alltid sårbare, alltid nyskapte, lik dem som har del i den nye skapelsens Ord.

Alle som er kalt til evig liv bør etterligne Den ubesmittede. Derfor må hele vårt liv ligne våren, må sannheten i vårt indre aldri eldes.

- Klemens av Alexsandria (150-216), gjengitt i boken Kysse Spor av Peter Halldorf. Luther forlag 2002, side 123