Jeg leser for tiden Mary C. Earle (bildet), en nå pensjonert episkopal prest, retreatleder, åndelig veileder og forfatter, som for noen år siden ble satt til side av kronisk sykdom. Frem til september 1995 var hun en aktiv og engasjert kvinne med god helse - hustru, mor, prest, forfatter, som var opptatt av å leve med en regelmessig bønnerytme, dagbokskriving, bibellesning, fysisk trening. Iløpet av en dag ble det meste snudd på hodet. Hun ble rammet av akutt bukspyttkjertelbetennelse, hvilket er en svært smertefull lidelse. Da var hun 46 år gammel. Hun hadde knapt nok energi til å ligge på sofaen og se på filmer.
Bønnelivet hennes endres, livsrytmen. Det er dager som er gode. Det er dager som er onde. Det er dager da hun bare eksisterer. Hjelpen til å leve med sykdommen og med en daglig livsregel får hun gjennom benediktinsk spiritualitet. Stadig må hun endre på hvordan dagene skal se ut. Å justere blir normalen, Stadig tilpasse seg dagene.
Jeg kjenner meg så godt igjen. Dagene mine er også veldig forskjellige. Morgenene mine er langsomme, kroppen fungerer på sparebluss. Jeg må ligge til musklene spennes av og spasmene slipper taket. Det hender jeg må ha hjelp til å kle på meg. Så kan dagen begynne. Alle dager er forskjellige. Men en rytme følger meg: tidebønnens gode rytme. Men jeg må lære meg tilpassningens kunst. Og i denne fasen må jeg lære meg til å akseptere at jeg må begynne om igjen og om igjen. Det er både frustrerende og ydmykende. Men jeg lærer stadig noe nytt - om meg selv, og om Gud.
Noen ganger skremmer livet meg. Det skjer så mye med kroppen min som jeg ikke har kontroll på. For første gang på 62 år har jeg fått smake på angsten, og depresjonen. Det er en del av det å være parkinsonist. Kronisk sykdom kan være overveldende. Men også livsbejaende. Den driver meg i den korsfestedes armer. Aldri har jeg vært så avhengig av Gud - hver dag.
Mary C. Earle's bok: "Beginning again" med undertittelen: "Benedictine Wisdom for Living with Illness", er banebrytende i sitt slik og til stor praktisk betyfning for meg. Med utgangspunkt i Bendedikts regel - hans måte å ordne dagen og livet på - utforsker Earle hvordan begrep som stabilitet, lydighet og omvendelse - kan hjelpe mennesker med kronisk sykdom. Men mer enn det: dette er livsvisdom som gjelder alle, uansett hvor de befinner seg i livet.
Mary C. Earle har skrevet 10 bøker. Ingen av dem er dessverre oversatt til norsk. Måtte et norsk forlag kjenne sin besøkelsestid! Emnene for hennes forfatterskap handler om hvordan man lever med kronisk sykdom, hvordan leve med en livsregel, keltisk spiritualitet, hun har skrevet en bok om ørkenmødrene, og en bok om Julian av Norwick.
Mary har holdt retreater i en rekke økumeniske sammenhenger, inkludert konferanser for Academy for Spiritual Formation, Spiritual Directors International, International Thomas Merton Society, Oblate School of Theology og hospice organisasjoner. Hun har skrevet artikler for en rekke tidsskrifter, inkludert Presence: Journal of Spiritual Directors International, Radical Grace, Reflections og The Lutheran. Hun ble inkludert i Living Spiritual Teachers-prosjektet om åndelighet og praksis.
Mary og hennes ektemann Doug bor i San Antonio, Texas med deres border collie, Fiona, en katt som heter Xochí, og mye hageflora og fauna. Mary er også strikker og vever, så kontoret hennes er fullt av nøster og garnkuler. Sønnen Jason er professor i fransk ved Sarah Lawrence College i New York.
Mary og Doug ble nominert blant 2018-mottakerne av Humanitærprisen fra United Communities of San Antonio for deres bidrag til å eliminere rasisme, fordommer og mobbing og for deres arbeid for å fremme inkludering og mangfold i samfunnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar