Kristi forklarelsesdag. søndag 20.februar 2022/Prekentekst: Luk 9.28-36
Jeg er ganske sikker på det: Var det vi som hadde opplevd å få møte Moses og Elia oppe på Tabor-fjellet, hadde vi løpt avgårde og fortalt det til den første vi møtte! Det hadde vært så spektakulært og overveldende at få ville ha klart å tie stille om det, sensasjonslystne som vi er. Ikke slik med de tre disiplene som var vitne til det helt spesielle besøket, røsten som kom himmelen, opplevelsen av Guds herlighetsky og Kristi forklarelse. Om Peter, Johannes og Jakob heter det her hos Lukas: "Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett." (v.36)
Her er det en viktig åndelig lekse å lære! Det er noe som hører en åndelige privatsfæren til som ikke vedkommer andre! Skal du ha Guds fortrolighet må du lære deg til å tie. Apostelen Paulus ventet i 14 år med å fortelle om sine syner og åpenbaringer! Jesus sier ved en anledning at Han ikke lenger kaller oss tjenere, men venner. Vennskap bygger på fortrolighet, og Peter, Johannes og Jakob hørte til den innerste kretsen rundt Jesus, som Han kunne ta med inn i et fortrolig bønnefellesskap som altså kulminerte i Kristi forklarelse.
Opplevelsen gjorde et så sterkt, ja uutslettelig, inntrykk på apostelen Peter at han år senere omtaler denne hendelsen på denne måten: "... vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, vår Far, den gaang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet. 'Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.' Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,16b-18)
Evangeliet etter Lukas er blitt kalt for 'bønnens evangelium', for ingen av de andre evangelistene gir oss et slikt innblikk i Jesu bønneliv og skriver så mye om bønnen, som legen og historikeren Lukas. Som her i dagens prekentekst: "Omkring åtte dager etter at Jesus hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be." (v.28)
Ved flere anledninger leser vi at Jesus oppsøkte et fjell for å be. Han brukte naturen som bønnerom. Det er et godt sted å be, når man har himmelhvelvingen over seg. Vi vet av andre skriftsteder at Herren tilbrakte tidlige morgener ute i naturen, på øde steder eller i fjellet for å søke sin Far og for å be, ja også netter tilbrakte Herren i bønn.
Det er mens han ber at underet skjer! "Og mens han ba, ble ansiktet hans helt forandret, og klærne hans ble blendende hvite." (v.29)
Guds herlighet kommer! Da forandres alt. Ingenting kan sammenlignes med Guds Shekinah - Guds herlighet. Jeg merker meg at Lukas har mye å si om dette: Først i vers 29, så i vers 31 og til slutt i vers 34. Alle tre stedene omtaler Guds herlighet, og i vers 34 heter det: "Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen." Det er den samme herlighetsskyen som fylte Tempelet, og som gjorde at man ikke klarte å bli stående og det er den samme herlighetsskyen som overskygget Maria. Bibelen forteller oss at Gud bor i en lysglans, og denne herligheten følger Ham der hvor han åpenbarer seg. Jeg merker meg at Lukas skriver at de tre disiplene "kom inn i den". Så konkret var dette! Jeg merker meg også at herlighetsskyenen fremmer gudsfrykt og ærbødighet: de tre disiplene blir forferdet.
Så står Moses og Elia frem1 Det må ha vært overveldende - det også! Det er noe sterkt symbolsk som skjer. Moses representerte Loven, Elia profetene. "Sammen representerte de to hele fylden av Guds forberedende frelsesplan i Det gamle testamente", skriver presten, journalisten og tidligere redaktør av Dagen, Odd Sverre Hove i sin tekstgjennomgåelse av søndages prekentekst i Dagen fredag, og legger til: "Den planen Gud der åpenbarte profetisk, er det som nå skal fullbyrdes og fullendes. Og det er åpenbart grunnen til dette strategiske samrådigsmøtet. Matteus sier riktignok ikke hva som de tre snakket om. Men det sier Lukas i vers 31. De snakket om Jesu død, som han skulle fullbyrde kort tid senere i Jerusalem."
Midt oppe i alt dette så sovner de tre disiplene! Er det mulig. "De var tynget av søvn." (v.32) Det viser vel bare hvor menneskelige de var, og de er fullt med når de endelig våkner og aner noe av det som skjer rundt dem. Da er det at Peter tenker på hytter! "Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia." (v.33) Men altså ingen til de tre disiplene. Og hva skulle vel Moses og Elia med en jordisk hytte, de som allerede befant deg i herligheten? Lukas konkluderer med at Peter "visste ikke hva han sa." (v.33)
Midt i dettemøtet får Jesus sin himmelske Fars bekreftelse, stemmen fra himmelen: "Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!" (v.35)
Det er andre gangen dette skjer. Den første himmelske bekreftelsen kom ved Jesu dåp i Jordan, helt ved innledningen av Jesu tjeneste. Den andre gangen skjer det oppe på dette hellige fjellet, som Peter i sitt brev skulle omtale det som, når Herren Jesus startet på den andre fasen av Hans jordiske tjeneste, Hans lidelsesvei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar