Hl. Dmitrij fylte ut falske dåpsattester til folk for å berge dem fra nazistene, men han døpte også de som faktisk ville konvertere. Men han døpte aldri noen som ikke ønsket det selv. Til Hl. Maria ga han en gang denne forklaringen på hvordan han fant det riktig å fylle ut falske dåpsattester: «Jeg tror at den gode Kristus ville ha gitt meg dette papiret hvis jeg var i deres sted. Så jeg må gjøre det.»
Til slutt hadde en tysk offiser ved navn Hoffman samlet en stor mengde bevis på hvordan han og moder Maria hadde hjulpet jøder. Han hadde i lengre tid forberedt forhøret av presten, men til sin store overraskelse gjorde ikke fader Dmitrij noe forsøk på å skjule hva han hadde gjort, men fortalte ham alt rett frem.
Hoffman spurte ham retorisk: «Hvis vi slapp deg fri, ville du da love å aldri mer hjelpe jøder?»
Til det svarte Dmitrij: «Jeg kan ikke love slike ting. Jeg er en kristen og jeg må handle slik som jeg må.»
Hoffman stirret forbløffet på ham et øyeblikk før han slo Dmitrij i fjeset. «jøde-elsker!» skrek han. «Hvordan våger du å snakke om å hjelpe disse svina, som en kristen plikt!»
Den rystede fader Dmitrij gjenvant balansen, og sto rolig, han løftet opp korset som han bar på brystet og holdt det opp framfor Hoffman.
«Kjenner du denne jøden?» spurte han rolig.
Slaget han fikk sendte ham i gulvet.
Kort tid senere ble den hellige f. Dmitrij sendt til Buchenwald hvor han omkom.
Kilde: Kjell Moen/Ortodoks kristendom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar