Viser innlegg med etiketten Holocaust. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Holocaust. Vis alle innlegg

lørdag, juli 22, 2023

Ny bok avdekker drap på jøder begått av polakker undr 2.verdenskrig

I sin nye bok avdekker den undersøkende journalisten Judy Rakowsky den godt skjulte skjebnen til slektninger drept av sine landsmenn mens de gjemte seg for nazistene.

Det er Times of Israel som omtaler boken i et stort oppslag denne uken. Her er min oversettelse:

Da grave-journalisten Judy Rakowsky fant massegraven til fem slektninger som ble myrdet under Holocaust, bestemte hun og fetteren hennes seg for ikke å markere stedet i frykt for å tiltrekke seg vandaler, gravrøvere og rasende byfolk. I stedet skrev hun en bok om dem - og deres sannsynlige mordere.

"Jews in the Garden: A Holocaust Survivor, The Fate of His Family, and the Secret History of Poland in the Second World War", følger Rakowskys etterforskning av to sett med slektninger myrdet under mystiske omstendigheter nær slutten av andre verdenskrig.

På en gård utenfor Kraków ble fem av Rakowskys slektninger myrdet etter å ha gjemt seg i 18 måneder. En av dem - 16 år gamle Hena Rozenek - slapp unna massakren, og Rokowsky ble fast bestemt på å lære skjebnen hennes.

Som et øyenvitne fortalte Rakowsky om slektningene hennes som gjemte seg på gården, «ble [Familien] gravlagt ved siden av et stort kirsebærtre. Hvert år bar treet frukt, men kirsebærene ble raskt mørke. Alle var redde for å spise dem, og tenkte at de kunne bli forgiftet eller forbannet av jødene begravet nedenfor. Så døde treet.»

Rakowsky fulgte dusinvis av ledetråder gjennom tre tiår med forskning, og samarbeidet med sin fetter – 98 år gamle Holocaust-overlevende Sam Rakowski Ron – på ni forskningsreiser til Polen, for å kunne skrive boken.

Under sine tidlige besøk i Polen fikk Rakowsky og hennes kusine økende tilgang til arkivmateriale. De siste årene har imidlertid situasjonen forverret seg betydelig, sa hun.

«Jeg hadde utfordringer med å få tak i protokoller i dette landet. Endringen som kom etter at [Lov og rett]-partiet tok over var merkbar. Det ble vanskeligere, sier Rakowsky, en mangeårig reporter og redaktør for publikasjoner som People Magazine og The Boston Globe.

Tidlig i «Jøder i hagen» forteller Rakowsky at polske partisaner – medlemmer av Hjemmehærens underjordiske motstandsbevegelse – var ansvarlige for å myrde slektningene hennes. På ett sted tvang partisaner jødene til å hoppe ut av et vindu i andre etasje mens de skjøt dem til døde.

Etter krigen mottok noen individuelle medlemmer av hjemmehæren anerkjennelse fra Yad Vashem for å hjelpe til med å redde jøder. Imidlertid er det langt mer dokumenterte beretninger om polske "partisaner" som sporer opp jøder i skjul og myrde dem, enten det er på grunn av deres verdisaker, deres eiendom eller antisemittiske årsaker.

"Jeg ønsket å være veldig trofast mot fakta om hjemmehæren [i boken]," sa Rakowsky til The Times of Israel. «Hjemmehæren hadde ikke kontroll over alle undergrupper. Det var steder hvor de hadde kontroll og hvor de ikke hadde, sa hun.

Fra den banebrytende boken, "Natt uten slutt: jødenes skjebne i det tyskokkuperte Polen," fikk Rakowsky vite om partisanmassakrer på jøder i hele Kraków-regionen, som inkluderer fetterens hjemby, Kazimierza Wielka.

"Det er så dystert," sa Rakowsky om boken. «Undersøkelsen av fylket der familien min kommer fra er ikke oversatt til engelsk. Det er sjeleglad for," sier Rakowsky.

Under den såkalte Judenjagd-fasen (jødejakten) av Holocaust i Polen, ble jøder som overlevde deportasjonen til Tysklands tre «Operation Reinhard»-dødsleirer tatt til fange av tyskerne i samarbeid med polske myndigheter og – av sentral betydning – polakker som forrådte plasseringen av jødiske gjemmesteder.

De siste årene har Polens regjering fremmet anklager mot historikere som publiserer "ærekrenkende" forskning om polakkenes aktiviteter under Holocaust.

"Regjeringene har kommet inn i spillet med historisk fortelling," sa Rakowsky. "Til syvende og sist er det trist fordi partisanenes prestasjoner bør feires," sa Rakowsky, som planlegger å besøke Polen sammen med sin fetter i september.

"Vi kan ikke bare ha historie som er som en Hollywood-historie, ellers kommer vi aldri forbi det som fant sted," sa Rakowsky. "Mange polakker ønsker å feire historien til jødene som bodde der og vite om den. Og dette kommer i veien.»

I løpet av sine faktaoppdrag i Polen, stolte Rakowsky sterkt på sin Holocaust-overlevende fetter for å oversette samtaler til engelsk. På et tidspunkt fortalte Sam til Rakowsky at hun var en "byrde" og ikke trengte å ta neste tur.

"Da han dyttet meg litt til side, ble jeg mer engasjert," sa Rakowsky, som til slutt fikk fetterens beundring for å ha avdekket langt mer enn man trodde var mulig.

Under krigen ble Sam Rakowski smuglet  inn i Kraków-gettoen for å unnslippe å bli fanget utenfor byen. Han ble likevel fengslet og holdt fanget i flere tvangsarbeidsleirer og overlevde en dødsmarsj fra Sachsenhausen konsentrasjonsleir utenfor Berlin i 1944.

Hver gang Rakowsky og hennes kusine besøkte Polen, kom de tilbake til USA med noen flere puslespillbiter.

I personlige møter Sam hadde i Polen, sa Rakowsky, bar fetteren hennes varmen på utsiden, og overbeviste folk om å åpne skuffer i arkiver og låse opp traumatiske minner.

"Vi har kommet nærme slektninger til folk som prøvde å redde familien vår," sier Rakowsky.

 En av bokens subplotter er forholdet mellom Rakowsky og Danuta Sodo Ogorek, hvis besteforeldre gjemte Rakowskys slektninger på gården deres.

"Det var sjokkerende nok å oppdage at en familie på fem begravet i en fungerende gårdsplass, for ikke å snakke om å oppdage at de var Sams tante og onkel og tre voksne søskenbarn," skriver Rakowsky om å lokalisere massegraven på Sodo-gården.

Forbløffende nok er Sodo-familien fortsatt stigmatisert for å forsøke å redde jøder, som forklart av Rakowsky.

"Samfunnet hadde unngått familien hennes, ikke bare straffet besteforeldrene hennes for å ha prøvd å redde fem liv, men hadde et nag mot dem i tre generasjoner," skriver Rakowsky. "Hun børstet det av. Det sa mer om dem enn familien hennes, sier hun.

Sodo, skriver Rakowsky, ledes av familiens sterke katolske tro. Men under Tysklands okkupasjon av landsbyen, vokste det fram en mistro blant naboer til Sodo-familien for å skjule jøder, noe som naboer sa utsatte hele landsbyen for tyske represalier.

"Disse jødene, familien din, de ville bare leve," sier Sodo til Rakowsky.

onsdag, januar 25, 2023

Israels president adresserer Europaparlamentet under iransk trussel om utslettelse

Israels president Isaac Herzog (bildet) dro tidlig onsdag morgen på en to-dagers tur til Brussel som vil inkludere en tale til Europaparlamentet for å markere den internasjonale minnedagen for Holocaust.

Det er The Times of Israel som skriver dette i dag. 

Besøket er historisk, og det er med sterke følelser mange i dag kan tenke på det faktum at det for 80 år siden var det umulig å forestille seg at en statsleder for det jødiske folk ville stå foran Europaparlamentet og nevne den mest forferdelige hendelsen i menneskehetens historie.

I løpet av reisen vil Herzog møte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Europaparlamentets leder Roberta Metsola.

Herzog vil begynne besøket ved det kongelige palasset i Brussel på onsdag for å møte Belgias kong Philippe. Han er deretter planlagt å besøke Brussels Athénée Ganenou jødiske skole og Great Synagogue of Europe for å møte medlemmer av de jødiske samfunnene i Brussel og Antwerpen. 

Torsdag holder den israelske presidenten sin hovedtale for Europaparlamentet på en spesiell plenumssesjon for å markere den internasjonale minnedagen for Holocaust.

Herzog sa i en kort uttalelse før avreise at han i alle disse møtene vil «reise den enorme utfordringen som står overfor Israel og hele Midtøsten, når Iran presser seg frem i sin jakt på atomvåpen, slipper løs terror over hele Midtøsten, og sørger for våpen som brukes mot det ukrainske folket.»

Iran har solgt dødelige droner til Russland for å støtte landets nesten år lange krig mot Ukraina. Disse våpnene har blitt brukt i russiske angrep på ukrainske sivile og infrastrukturområder.

Billedtekst: Israels president Isaac Herzog. Wikipedia.

tirsdag, juli 19, 2022

80 år siden jødedeportasjonene i Frankrike - museum innviet


Macron markerer 80 år siden deportasjonen av franske jøder, og lover å motsette seg antisemittisme i dag.

Påfølgende franske presidenter har fulgt Jacques Chiracs initiativ i 1995 med å erkjenne landets medvirkning til Holocaust. Men ingen gjorde det mer intimt enn Emmanuel Macron søndag i Pithiviers nær Paris, da han beskrev følelsene av svik og sjokk som føltes av franske jøder som franske myndigheter overga til å bli myrdet.

"I de introduksjonskamrene til leirene," sa Macron om steder som Pithiviers, en gammel togstasjon som ble brukt til å holde og sende jøder til Auschwitz, "visket fransk-jødiske familier ord på jiddisk for å berolige seg selv, og sa at Frankrike aldri ville gjøre dette til dem. Likevel var det det Frankrike gjorde.»

Macron talte ved innvielsen av et nytt Holocaust-museum i Pithiviers, en by 50 mil sør for Paris hvis togstasjon var det nest største punktet for deportering av jøder til Auschwitz. Der gjentok Macron erkjennelsen av at franske myndigheter hadde vært medskyldige i drapet på rundt 77 000 lokale jøder. Han sverget også å fortsette å bekjempe antisemittisme i dag.

"Disse mørke timene har for alltid satt flekker på vår historie," sa Macron ved innvielsen av minnemuseet som har kostet tre millioner dollar i Pithiviers. "Frankrike på den tiden begikk det utilgivelige."

Chirac var den første presidenten som erkjente medvirkningen til Vichy-regimet, en semi-autonomi satt opp av nazistiske okkupasjonsstyrker i en del av Frankrike, og andre samarbeidspartnere i drapet på rundt 25 % av de franske jødene. 

Vichy-regimet, la Macron til, "forrådte sine egne barn for åtte tiår siden og leverte dem til deres mordere. Frankrike har nå en plikt, for å forbli tro mot seg selv, til å erkjenne dette og fortsette kampen mot dagens antisemittisme.»

Museet han innviet søndag holder til i den historiske togstasjonen i Pithiviers. Det 4300 kvadratmeter store rommet er delt inn i tre deler, bestående av en permanent utstilling, et atrium og et læringssenter.

Den permanente utstillingen viser rundt 100 bilder av deportasjoner fra 1941, blant de første som fant sted i Vest-Europa. Utstillingen inkluderer fotografier av ofre arrangert av vognene der de ble sendt direkte for å bli myrdet, for det meste i 1942.

Innvielsen er en av flere begivenheter til minne om 80-årsjubileet for deportasjonene fra Frankrike, hvor den mest kjente og største av disse handlingene fant sted på Vel d’Hiv stadion i Paris.

En egen markering ble holdt på Vel d’Hiv minnested søndag. Det deltok statsminister Élisabeth Borne, datteren til en Holocaust-overlevende. Hun sa i talen sin at "mot betyr å erkjenne og minnes det." Hun sa også at "kampen mot antisemittisme aldri vil opphøre."

Frankrikes historie legger et moralsk ansvar på det for å bekjempe antisemittisme, sa Yonatan Arafi, president for CRIF-paraplygruppen av franske jødiske samfunn, under arrangementet.

"Anti-semittisme er fremdeles til stede, fortsatt i dag, i Frankrike. Det er utbredt blant islamister, konspirasjonsteoretikere, antisionister, Holocaust-fornektere på ytre høyre og ytre venstre, "sa han." Antisemittisme har mange ansikter.

- Jewish Telegraphic Agency/Cnaan Liphshiz/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

 Billedtekst: Frankrikes president Emmanuel Macron, som krysser armene, besøker Pithiviers Holocaust-museet i Frankrike, 17. juli 2022. (Christophe Petit Tesson / Pool / AFP via Getty Images)

lørdag, mai 14, 2022

15 "Rettferdige blant nasjonene" i Ukraina får hjelp etter den russiske invasjonen


Etter at Russland invaderte Ukraina tidlig om morgenen den 24. februar, fikk millioner av ukrainere plutselig livet på flukt. 'Den jødiske stiftelsen for de rettferdige' var opptatt av 15 av dem.

Det er så mange ukrainere som fortsatt er i live fra stiftelsens opptelling av «rettferdige hedninger», det vil si 'ikke-jøder' som risikerte sine egne liv for å redde jøder under Holocaust for 80 år siden. 

Stiftelsen deler ut penger til personer som er sertifisert for å ha hjulpet jøder over hele verden hvert år og hadde sendt det første avdraget på 1000 dollar i begynnelsen av februar. Men det ble raskt klart at de eldre ukrainerne ikke kunne vente til senere på året med neste utbetaling.

Det skriver Jewish Telegraphic Agency.

«Vi er i krig», sto det i en e-post som ble levert innen timer etter invasjonen fra familien til en 93-åring. "Folk forlater hjemmene sine på jakt etter ly [og] de blir stående uten vann og mat. Butikker er stengt. Alle reiser til trygge steder på ubestemt tid. Hvis det er noen måte å hjelpe familien vår økonomisk på, vil vi være veldig takknemlige for deg. Tilgi oss. Med beste ønsker, Oksanas familie. Fred til oss alle..."

Stanlee Stahl, stiftelsens konserndirektør, delte raskt e-posten med styret hennes, og den ble enige om å fremskynde resten av årets finansiering – $2000 hver – til de 15 redningsmennene i Ukraina.

Den avgjørelsen satte i gang et febrilsk forsøk på å overføre kontanter over internasjonale grenser i en tid med massive omveltninger. Stiftelsen trengte å finne folk som ikke nødvendigvis var der de alltid hadde vært, for å navigere rundt forstyrrelser i Ukrainas bank- og kommunikasjonssystemer, og for å bekrefte at pengene gikk til rett sted.

Først innså stiftelsen at det var nødvendig å nå familier på telefon, fordi den typiske måten å kommunisere på via e-post ikke føltes pålitelig. Men på grunn av det synkende antallet levende redningsmenn, hadde gruppen ikke lenger en russisktalende i staben. Så den søkte en russisktalende frivillig for å ringe redningsmennene som den hadde telefonnumre til.

Da stiftelsen kunngjorde sitt behov, lærte Dimitri Zolotkovskij, en regnskapsfører i New York City som vokste opp i Kiev, om det fra sin kone og meldte seg frivillig. 

"Jeg grep sjansen," sa han. «Det stemte overens med mine verdier. Vi har alle familier som levde gjennom den tiden. Jeg har en venn hvis bestemor ble reddet av en hviterussisk vakt som dro henne til side og reddet henne fra nazistene. Disse historiene er en integrert del av barndommen min.»

Zolotkovskij, 50, sa at han var i stand til å snakke direkte med en rekke av de ukrainske redningsmennene, og at noen av samtalene var «hjerteskjærende» og andre «veldig oppmuntrende». … Hver gang jeg snakker med dem eller deres familier er det som å berøre et stykke historie. Jeg har ikke minner fra krigen, men det gir nye forbindelser. Min bestefar og bestemor kjempet mot nazister. Min fars slektninger slapp så vidt fra Ukraina før nazistene okkuperte det.»

Etter å ha snakket med de rettferdige hedningene – som hver av dem har blitt bekreftet og anerkjent av Yad Vashem, Israels Holocaust-minnesmerke – forberedte stiftelsen seg på å sende pengene slik den vanligvis gjør gjennom Western Union, som har kontorer over hele Ukraina.

Men vanligvis får hver redningsmann tilsendt et skjema hver 1. april som han eller hun blir bedt om å fylle ut sammen med pensjonsoppgaven i mai eller juni og en attestert erklæring som må returneres innen 1. juli. Disse erklæringene utgjør bevis på at redningsmennene er i live — et krav som Stahl sa eksisterer både i stiftelsens finansieringsprogram og det i Tyskland som deler ut midler til levende Holocaust-overlevende.

Stiftelsen hadde ikke tenkt å be eldre ukrainere om å finne en notarius i krigstid. Så i stedet ba den redningsmennene om å sende inn "bevis-for-at-de-levde"-bilder: bilder av seg selv sammen med en kopi av dagens avis, et tidsstempel tatt av kameraet eller en TV som viser dato og klokkeslett.

En av de rettferdige hedningene døde 31. mars i Kiev før Zolotkovskij hadde en sjanse til å nå henne. Hun var 97 og Stahl sa at selv om hun døde av naturlige årsaker, "Jeg er sikker på at den russiske bombingen ikke hjalp."

Men Zolotkovskij var i stand til å nå alle de andre redningsmennene. I løpet av kort tid hadde hver av dem fått tilsendt $2000, tilsvarende mer enn en månedslønn for den gjennomsnittlige ukraineren og mer enn den gjennomsnittlige månedlige pensjonen for hver av redningsmennene, $110, ville innbringe i løpet av et år.

"Vi har et ansvar på vegne av det jødiske folket for å sørge for at disse rettferdige hedningene blir tatt vare på når de trenger det," sa Harvey Schulweis, stiftelsens styreleder. "Vi har et moralsk og etisk ansvar overfor disse mennene og kvinnene for å være der for dem når de var der for jøder under Holocaust."

Mer enn fire millioner mennesker flyktet fra Ukrainas grenser i ukene etter den russiske invasjonen, og flere millioner ble fordrevet internt da ukrainere flyttet for å unngå kamp. For de eldre redningsmennene i stiftelsens register var det ikke en mulighet.

Billedtekst: Fra venstre: Lidia S., Olympiada D., Aleksandra B. og Aleksander S. er blant 15 ukrainere kalt "Righteous Among The Nation" som bidro til å redde jøder under Holocaust som fortsatt bodde i Ukraina da Russland invaderte. (Foto: The Jewish Foundation for the Righteous)

torsdag, april 28, 2022

2500 deltok i 'De levendes marsj'

Jeg er djupt beveget etter å ha fulgt 'De levendes marsj' i en direktesending fra konsentrasjonsleiren Auschwitz til Birkenau nå i ettermiddag. 

Ifølge The Times of Israel deltok 2500 i marsjen, blant dem åtte Holocaust-overlevende, sammen med ukrainske flyktninger, og delegater fra De forente arabiske emirater. Det er føtste gang i historien til 'De levendes marsj' at det er deltagere fra denne arabiske nasjonen. 'De levendes marsj' er en del av den israelske minnedagen for Holocaust.

Det er så gripende å se de som overlevde den forferdelige jødeutryddelsen, og andre og tredje generasjon jøder som tar opp arven med å minnes og æres de døde. Som årene går blir de som overlevde stadig færre, og en ny generasjon må ta over denne 'marsjen for de levende.'

The Times of Israel skriver i dag at: "Et spesialutstyrt fly med ni holocaust-overlevende ukrainske flyktninger landet i Israel onsdag kveld akkurat da landet gikk inn i sin Holocaust-minnedag.

«Jeg trodde aldri at dette var det som ville skje igjen - at jeg i min alder igjen måtte flykte fra en krig og igjen høre lyden av bomber som går av rundt meg. Jeg har allerede slått Hitler en gang, jeg overlevde Holocaust. Jeg har en datter, to barnebarn og tre oldebarn. Og nå er jeg igjen en flyktning som prøver å redde livet hennes, sa Ninel Zhilinska (88), en av de overlevende på flyet, kort tid før avreise til Israel.

"Jeg var flyktning i 1941 og nå har jeg blitt flyktning igjen," fortalte hun.

Billedtekst: Fra en tidligere 'De levendes marsj'.

torsdag, februar 10, 2022

Sterk historie om ortodoks prest som hjalp jøder under 2.verdenskrig

I går leste jeg noe som grep meg veldig, og jeg er så heldig å få gjengi det på bloggen og Facebook. I går var det nemlig minnedagen for den hellige Dmitrij Klepinin (1904-1944), en prest som samarbeidet med Hl. Maria Skobtsova (1891-1945) om å berge Jøder fra å falle i nazistenes hender.

Hl. Dmitrij fylte ut falske dåpsattester til folk for å berge dem fra nazistene, men han døpte også de som faktisk ville konvertere. Men han døpte aldri noen som ikke ønsket det selv. Til Hl. Maria ga han en gang denne forklaringen på hvordan han fant det riktig å fylle ut falske dåpsattester: «Jeg tror at den gode Kristus ville ha gitt meg dette papiret hvis jeg var i deres sted. Så jeg må gjøre det.»

Til slutt hadde en tysk offiser ved navn Hoffman samlet en stor mengde bevis på hvordan han og moder Maria hadde hjulpet jøder. Han hadde i lengre tid forberedt forhøret av presten, men til sin store overraskelse gjorde ikke fader Dmitrij noe forsøk på å skjule hva han hadde gjort, men fortalte ham alt rett frem.

Hoffman spurte ham retorisk: «Hvis vi slapp deg fri, ville du da love å aldri mer hjelpe jøder?»

Til det svarte Dmitrij: «Jeg kan ikke love slike ting. Jeg er en kristen og jeg må handle slik som jeg må.»

Hoffman stirret forbløffet på ham et øyeblikk før han slo Dmitrij i fjeset. «jøde-elsker!» skrek han. «Hvordan våger du å snakke om å hjelpe disse svina, som en kristen plikt!»

Den rystede fader Dmitrij gjenvant balansen, og sto rolig, han løftet opp korset som han bar på brystet og holdt det opp framfor Hoffman.

«Kjenner du denne jøden?» spurte han rolig.

Slaget han fikk sendte ham i gulvet.

Kort tid senere ble den hellige f. Dmitrij sendt til Buchenwald hvor han omkom.

Kilde: Kjell Moen/Ortodoks kristendom.

torsdag, januar 27, 2022

Shoah - ødeleggelsens dag


 "Ødeleggelsens dag" - Yom HaShoah - er det hebraiske ordet som er gitt Holocaust. Det er ganske så beskrivende på den karastrofen som rammet seks millioner jøder og deres etterlatte. Av de ni millioner jøder som var bosatt i Europa, ble omtrent en tredjedel drept på bestialsk vis. Deriblant over en million barn. Et ondskapens nettverk bestående av over 40.000 fasiliteter i Tyskland og i tyskokkuperte territorier ble brukt for å konsenrere, fange og drepe jøder, ene og alene fordi de var nettopp det, jøder.

Den jødiske profeten Sefanja satte ord på denne delen av den jødiske historien slik: 

"En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med omveltning og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dager med skyer og skodde." (Sef 1,15)

Den lille og eneste jødiske staten som reiste seg i askregnet av Holocaust er i dag er truet med tilintetgjørelse, fra Iran og av islamistiske terrorgrupper. Det er økende antisemittisme og antisionisme fra både høyre- og venstreside i land etter land, og antivaksinemotstandere har på en skammelig måte satt likhetstegn mellom den behandlingen jødene ble utsatt for i mellomkrigstidens og nazitidens Tyskland med de selv påstår at de opplever. Dermed løper de antisemittenes og antisionistenes ærende. 

På Holocaust dagen i dag er det mange grunner for å sørge over tapene av millioner av menneskers liv, og stadig kjempe for at de aldri blir glemt.

fredag, januar 21, 2022

Antisemittisk bunnivå


Den som trodde det absolutte bunnivået er nådd, må tro om igjen! Det er mulig å falle djupere. En tid nå har jeg lagt merke til at norske - og utenlandske - vaksinemotstandere har tatt i bruk det merket nazistene brukte for å stigmatisere hvem som var jøder, i deres motstand mot vaksiner og koronatittak! Som om det er mulig å sammenligne den forfølgelse, trakassering, sjikane, vold og drap jødene ble utsatt for i mellomkrigstiden og under 2.verdenskrig med tiltakene som settes inn mot spredningen av koronaviruset.

Dette er ikke bare svært historieløst, men sjokkerende og antisemittisk!

Ekstra ille er det når erklærte Israelsvenner, som samtidig er vaksinemotstandere, sprer dette merket i sosiale medier og påstår ar de utsettes for det samme som jødene ble.'

Skammelig er det! 

fredag, juli 23, 2021

Polsk lov som forhindrer tilbakelevering av jødisk eiendom passerer i senatet

"Loven vil sterkt skade [Israels] forhold til Polen," sa utenriksminister Yair Lapid, til The Jerusalem Post fredag ettermiddag.

Den polske loven som i det vesentlige hindrer jøder i å få tilbake eiendom som ble stjålet fra familiene deres under Holocaust og etter krigen av det kommunistiske regimet i Polen ble vedtatt i det polske senatet på fredag. Loven vil gjøre det nesten umulig å anke avgjørelser som er gjort på eiendom som ble stjålet for mer enn 30 år siden. 

Loven som ble vedtatt på fredag inneholder imidlertid to endringer som ikke var en del av det opprinnelige lovforslaget. Først ble en forlengelse på tre måneder godkjent for å sende inn forespørsler før loven trer i kraft. For det andre vil den nye loven ikke gjelde for eksisterende krav og pågående saker.

Likevel vil "loven sterkt skade [Israels] forhold til Polen," sa utenriksminister Yair Lapid etter kunngjøringen. "Polen vet veldig godt hva som er riktig og anstendig å gjøre," la han til.

"Israel er dypt bekymret for den polske lovgivningen om spørsmålet om restitusjonsrettigheter for ofrene for Holocaust. Hvert trinn i lovgivningsprosessen er en bekymringsfull utvikling," twitret Lapid fredag ettermiddag.

"Vi vil ikke gå tilbake på vår forpliktelse til verdighet for ofrene for Holocaust, å opprettholde deres rettigheter og bevare deres minne," la han til.

lørdag, mars 27, 2021

Sydde for å overleve i Auschwitz


Jeg leste en så gripende artikkel i The Times of Israel i dag at jeg har forsøkt å oversette deler av den til norsk. Dette er historie som ikke må glemmes:

De siste medlemmene av dødsleirens ‘sysirkel’ dør av COVID-relaterte komplikasjoner; høyprofilert bok basert på kvinners erfaringer skal nå utgis i september.                                                                        

For en gruppe på 40 syersker fengslet i Auschwitz betydde evnen til å skape hypermoderne moteklær forskjellen mellom liv og død. Midt i holocaustens skrekk, som startet i 1943, ble en utvalgt gruppe håndplukkede kvinner adskilt fra sine jevnaldrende og måtte jobbe i et verksted for å lage moteklær for konene til nazistiske leiroffiserer. Deres berømmelse spredte seg og damer fra så langt borte som Berlin fant seg snart på en seks måneders venteliste for Auschwitz-syerskernes klær. 

14. februar døde Berta Berkovich Kohút - "sysirkelens" siste overlevende - av COVID-relaterte komplikasjoner. Hun ville ha blitt 100 år senere i år, ifølge hennes eldste sønn, Tom Areton. "Hun var den siste levende personen blant disse dressmakerne," sa Areton til The Times of Israel. "Hun var i Auschwitz i 1000 dager, og hun sa alltid at hun kunne ha dødd 1000 ganger hver av de dagene."

Historien om "Betka" Kohút og den unike workshopen vil bli fortalt i en kommende bok, "The Dressmakers of Auschwitz", skrevet av Lucy Adlington. Beskrevet som "den sanne historien om kvinnene som sydde for å overleve," inneholder boka innhold fra forfatterens tredagers intervju med Kohút i 2019.

Kohút ble født i 1921 i en ruthensk landsby, Chepa, i dagens Ukraina, daværende Tsjekkoslovakia. Da hun var åtte, flyttet familien til den slovakiske hovedstaden Bratislava, hvor faren hennes - Salomon Berkovič - åpnet en skredderbutikk. Berkovič lærte Berta og hennes yngre søster, Katarina, eller "Katka", å sy profesjonelt, tilfeldig for sine døters fremtid.

Da hun var 12 år, fikk Kohút tuberkulose og ble sendt til et sanitarium i de høyreliggende områdene avTatra. Hun forlot institusjonen to år senere, og snakket da flytende tsjekkisk, i tillegg til sitt morsmål, ungarsk. Etter at hun kom hjem, meldte Kohut seg på den jødiske ortodokse skolen for jenter, der tysk var undervisningsspråket. Som med sine sømferdigheter, ville det faktum at hun behersket flere språk snart bli til stor nytte for Kohút.

I 1942 ble den nylig uavhengige slovakiske staten det første landet under nazistisk kontroll som sendte sine jødiske borgere til de tyskbygde dødsleirene. I en alder av 21 ble Kohút plassert på den fjerde "transporten" - hver med 999 slovakiske jødiske kvinner - som ble sendt til Auschwitz fra Slovakia. Hennes nummer var 4245 og søsterens var 4246.

De første 500 dagene som tvangsarbeidere konstruerte søstrene veier og hjalp til med å bygge krematoriene i Birkenau. Senere, også i Birkenau, jobbet Kohút i "Canada", den lagerlignende kasernen der fanger sorterte og nøye søkte etter jødenes eiendeler etter skjult gull og andre verdisaker.

Mens hun jobbet i Canada, kunne Kohút smugle ut medisiner for å hjelpe venninnen sin, Irena Reichenberg, som var syk med tyfus. Med sorteringsbrakkene ved siden av de brølende skorsteinene til Krematorium IV og V, prøvde Kohút å oppmuntre sine nærmeste til å fokusere på overlevelse. Hun lovet vennene sine at de etter krigen skulle møtes i Bratislavas berømte kaffebarer for en kopp espresso.

"I løpet av tiden i Auschwitz vil jeg si at moren min var optimistisk," sa Areton. "Hun ville beskrevet seg selv som naiv."

Andre halvdel av Kohuts 1000 dager i Auschwitz ble formet av Hedwig Hoess, kona til leirkommandanten Rudolph Hoess, som ba mannen sin om en fange for å hjelpe til med å pleie barna og sy.

Etter å ha brakt en slovakisk jødisk kvinne ved navn Martha Fuchs inn i hjemmet hennes, begynte Hoess å motta syforespørsler fra misunnelige koner til andre SS-offiserer. Fuchs hentet inn flere syersker og syaktiviteter ble flyttet til et verksted i en av administrasjonsbygningene.

"Dette var frøet til syverkstedet," forteller Areton. "Kona til Hoess ba stadig Marta om å" skaffe flere kvinner "til verkstedet." 

Så snart Kohút var i stand til der, tok hun søsteren "Katka" inn i gruppen. I løpet av halvannet år av verkstedets drift sydde rundt 40 kvinner kjoler og cocktailkjoler til nazistiske koner. De fleste syersker var jødiske slovakiske kvinner, selv om det var to kommunister fra Frankrike og minst en gresk kvinne i gruppen, forteller Areton.

Ved å bruke ferdighetene hun lærte i sin fars butikk, utmerket hun seg som syerske. Noen av kvinnene kom ikke med de nødvendige ferdighetene, men kollektivet aksepterte dem som en form for solidaritet og motstand.

“Kjoleskaperne” ble behandlet relativt bra, delvis slik at de kunne prestere effektivt og rent. Kvinnene fikk dusje hver uke, og maten ble plassert på sengene, så de måtte ikke kjempe for deres magre daglige rasjoner. Viktigst av alt, de slapp å bli utvalgt for gasskamrene.

For å skaffe seg materiell besøkte Kohút og andre sømmer jevnlige kaserner i Birkenau. Kvinnene kom tilbake til verkstedet sitt med tekstiler, stoffruller og alt mulig tilbehør for å skape moteklær.

Etter flere måneders drift mottok syverkstedet ordrer fra så langt borte som Berlin, og en seks måneders venteliste utviklet seg. Kvinnene hadde mer arbeid enn de klarte å håndtere, og SS-konene belønnet syerskerne av og til med sukker eller en bortskjemt matpakke.

"Min mor sa at kvinnene var profesjonelle og stolte av sitt arbeid," forteller Areton. "De ønsket at arbeidet deres skulle bli sett på som profesjonelt."

Da den røde hæren begynte å nærme seg Auschwitz, forberedte syverkstedfangene å evakuere leiren. De var i stand til å organisere ekstra klær for den kommende «Dødsmarsjen» til Ravensbrück, som fant sted i løpet av århundrets kaldeste januar til nå.

Etter å ha overlevd dødsmarsjen fra Auschwitz, ble Kohút frigjort fra Malchow, et underleir av Ravensbrück, i Nord-Tyskland. I følge Areton observerte hun morgenen for frigjøringen leirkommandanten - kledd som en sivil - som syklet nonchalant ut av leiren da sovjeterne nærmet seg.

"Kommandanten anbefalte å dra til landsbyen på vestsiden, der amerikanerne var, i motsetning til å falle i sovjetiske hender," sa Areton. "Moren min sa at hun ikke brydde seg om hvem som frigjorde dem, hun var til slutt, etter tre års helvete, fri."

Inntil åtte år siden visste Areton og hans yngre bror, Emil, veldig lite om foreldrenes opplevelser i Holocaust. Med dødsfallet til brødrenes far i 2013, "slo minnerens sluseporter opp", forteller Areton.

Hele artikkelen med flere bikler i The Times of Israel kan leses her. 

https://www.timesofisrael.com/sewing-for-survival-the-last-of-auschwitzs-forgotten-dressmakers-dies/

Billedteskt: Berta Berkovich 'Betka' Kohút og hennes familie i 1942, før hun ble deportert til Auschwitz. Berta står, andre fra høyre (Foto: Tom Areton)

torsdag, januar 23, 2020

Vladimir Putin: Vi må gjøre alt som står i vår makt for å beskytte jødene

Den russiske presidenten, Vladimir Putin, var krystallklar i sin tale til verdens ledere i Verdens Holocaust Forum i Yad Vashem i Jerusalem i dag:

"Holocaust er et av de mest forferdige kapitlene i den menneskelige historien", sa Putin og la til: "å huske hva som skjedde er et felles ansvar både når det gjelder fortiden og fremtiden."

Jeg har fulgt de direkte sendingene i dag, og har forsøkt å få med noen av poengene hos noen av talerne.

Statledere fra over 50 nasjoner var samlet i Yad Vashem i dag for å markere at det er 75 år siden konsentrasjonsleiren Auschwitz ble frigitt. Det var mange talere som alle representerte de alliertes kamp få å frigjøre Europa fra nazi-regimet. En av dem var Vladimir Putin:

"Vi sørger over alle ofrene til nazistene, inkludert de seks millioner jødene. Disse dødsleirene ble ikke bare ledet av nazister men også av deres håndlangere i mange land."

I sin tale sa Putin også at Sovjetunionen "betalte den høyeste prisen, mer enn noen annen. 27 millioner russere ble drept. Det var prisen for seieren." Putin hevdet at 40 prosent av ofrene for Holocaust var sovjetiske borgere. Historikere hevder på sin side at av de seks millioner jøder som ble drept av nazistene, var omlag en millom sovjetere. Putin vil legge til de 1,5 millioner jødiske ofrene fra områder i Øst Europa som var okkupert av Sovjet under deres pakt med Nazi-Tyskland før krigen startet.

"Vi trenger å hente frem motet til ikke bare å snakke om antisemittismen men også til gjøre alt som står i vår makt for å beskytte jødene."

søndag, juli 28, 2019

Den forunderlige historien om den jødiske dikteren Avraham Sutzkever

I går brukte jeg deler av dagen til å lese den utrolige historien om den jødiske poeten Avraham Sutzkever, slik den gjenfortelles i The Times of Israel.

Avraham Sutzkever som skrev på jiddish, sa at poesien hadde reddet hans liv, og han mente det bokstavelig. I 1944 måtte han og hans kone, Freydke, gå gjennom et minefelt for å nå et fly som skulle ta dem ut i frihet. De gikk etter rytmen av et dikt - kort, kort, lang og noen ganger lang, kort, lang.

Hans dikt om det pågående Holocaust i Vilnius i Litauen, som ble kalt Øst-Europas Jerusalem og hans rolle i å redde dyrebare jødiske tekster fra nazistene, førte til at de sovjetiske myndighetene, sannsynligvis etter ordre fra selveste Josef Stalin, sendte ikke bare en men to redningsgrupper inn i det naziokkuperte Litauen for å fly Sutzkevers til Moskva. To år senere var det hans oppgave å vitne på vegne av Sovjetunionen i Nürnberg-prosessen i Tyskland og sørge for at krigsforbryterne fikk sin dom.

Nå, nesten 10 år etter hans død i Israel i 2010, er den forunderlige livshistorien til herr og fru.Sutzkever blitt film. Filmen er laget av hans barnebarn, Hadas Kalderon-Sutzkever. Filmen har fått tittelen: Black honey - The Life and Poetry of Avraham Sutzkever.

Filmen dukumenterer livet i Vilna-ghettoen i Litauen, et helvete på jord. Bare 1 prosent av omlag 40.000 fanger overlevde. Et av diktene handler om læreren Mira, en hjerteskjærende historie om Mira Bernstein, som tok seg av barna til de jødene som ble myrdet. Diktene til Avraham holdt motet oppe hos fangene. Hjerteskjærende er det også å lese om hvordan Avraham's og Freydke's første barn ble tatt livet av med gift av nazistene. I 1943 klarte Avraham og hans kone å flykte fra ghettoen. En ikke-jødisk kvinne gjemte dem i sin potetkjeller inntil de klarte å slutte seg til motstandsbevegelsen.

Billedtekst: Avraham Sutzkever til høyre, rett før 2.verdenskrig brøt ut. Foto: The Times of Israel/JTA.

søndag, juli 21, 2019

Ortodoks prest redet jøder fra å falle i nazistenes klør

I går feiret vi Hl. Dmitrij Klepinin (1904-1944), en prest som samarbeidet med Hl. Maria Skobtsova (1891-1945) om å berge Jøder fra å falle i Nazistenes hender.
Hl. Dmitrij fylte ut falske dåpsattester til folk for å berge dem fra Nazistene, men han døpte også de som faktisk ville konvertere. Men han døpte aldri noen som ikke ønsket det selv. Til Hl. Maria ga han en gang denne forklaringen på hvordan han fant det riktig å fylle ut falske dåpsattester: «Jeg tror at den gode Kristus ville ha gitt meg dette papiret hvis jeg var i deres sted. Så jeg må gjøre det.»
Til slutt hadde en Tysk offiser ved navn Hoffman samlet en stor mengde bevis på hvordan han og Moder Maria hadde hjulpet Jøder. Han hadde i lengre tid forberedt forhøret av presten, men til sin store overraskelse gjorde ikke Fader Dmitrij noe forsøk på å skjule hva han hadde gjort, men fortalte ham alt rett frem.
Hoffman spurte ham retorisk: «Hvis vi slapp deg fri, ville du da love å aldri mer hjelpe Jøder?»
Til det svarte Dmitrij: «Jeg kan ikke love slike ting. Jeg er en Kristen og jeg må handle slik som jeg må.»
Hoffman stirret forbløffet på ham et øyeblikk før han slo Dmitrij i fjeset. «Jøde elsker!» skrek han. «Hvordan våger du å snakke slik om disse svina som en kristen plikt!»
Den rystede Fader Dmitrij gjenvant balansen, og sto rolig, han løftet opp Korset som han bar på brystet og holdt det opp framfor Hoffman.
«Kjenner du denne Jøden?» spurte han rolig.
Slaget han fikk sendte ham i gulvet.
Kort tid senere ble den hellige F. Dmitrij sendt til Buchenwald hvor han omkom.
---
Takk til Kjell Moen for dette sterke vitnesbyrdet.

onsdag, juli 03, 2019

Sommerhilsen fra Alv Johan Magnus i Krakow

Alv Johan Magnus (bildet) har skrevet en sommerhillsen til sine venner, som jeg ble så grepet av og som angår oss alle i en tid som vår, en tid hvor jødehatet vokser. Med Alv's velvillige tillatelse gjengis den her på bloggen min: 

Den grå, tre etasjer høye husveggen, har mistet mye av sin murpuss. Rustne jernbjelker stikker ut fra veggen og antyder at de i sin tid har båret oppe små balkonger. Jeg sitter i en bakgård i den gamle jødiske bydelen Kazimierz i Krakow.

Området som opprinnelig lå utenfor bymuren, ble gitt av den polske kongen Kazimierz til jøder på flukt i andre halvdel av 1300 tallet. De flyktet fra vest- og mellom Europa for å redde livet fordi man gjorde dem ansvarlige for Svartedauden. Her fikk de bygge og bo, beskyttet av kongen.

Da Wermacht rullet inn i Polen 1. september 1939, var det starten på den 2. Verdenskrig og innledning til den verste jødeforfølgelse i historien. På torget i Kazimierz ligger en stor sten. Der leser jeg at 65 000 jøder fra Krakow ble drept. Før krigen bodde 6,5 millioner jøder i Polen, Sovjetunionen og Litauen. 93 % av de polske jødene ble utryddet under Holocaust.

Bare noen minutters vandring herfra, over på den andre siden av elven Vistula, ligger fabrikken til Oskar Schindler. Mange husker filmen Schindlers liste fra 1993. Han ordnet ansettelse av 1100 jøder som ellers ville endt opp i dødsleiren Auschwitz.

En jødisk dame vi traff her om dagen, fortalte at hun hadde arbeidet med å dokumentere 55 000 vitnesbyrd av mennesker som hadde kontaktet Steven Spielberg etter filmingen.

Margareta og jeg er her på en jødisk kulturfestival. Det veksler mellom foredrag, filmer og konserter, mange av dem i den gamle tempelsynagogen.

UNESCOs beslutning i oktober 2016 om å fraskrive jødene noen tilhørighet til tempelplassen og vestmuren i Jerusalem, var utgangspunkt for et foredrag av den 80 år gamle israelske arkeologen Dan Bahat. På grunnlag av, ikke minst egne utgravninger i Jerusalem, hevdet han at UNESCO underslår fakta.

En internasjonal autoritet om holocaustfornektelse, professor Deborah Lipstadt fra USA, som vant en sak mot den britiske forfatter og holocaustbenekter David Irving, talte om antisemittisme her og nå. Søkningen til foredraget var enorm, noe Lipstadt forklarte som temaets aktualitet i dag. Lipstadt, som selv er jøde, mente stereotypene om jøden som pengegrisk, lur og maktsyk, hadde sin bakgrunn fra rettssaken mot Jesus. Jesus ble anklaget av jødene fordi han jaget de grådige pengevekslerne bort fra tempelet. Jødene hadde ikke lov til å ta livet av noen, men gjennom sluhet fikk de romerne på sin side og under sin makt, slik at de fikk ham henrettet.
Hun mente at dette ble den offisielle religiøse institusjons (les romerkirkens) kollektive formening om jødene, men at dette synet migrerte over til det sekulære samfunn. Hun nevnte Voltaire som eksempel på en som hatet kirken og som samtidig avskydde jødene og omtalte dem i fiendtlige og nedlatende vendinger.
I dag er antisemittisme ikke forbeholdt én side av det politiske spektrum, fortsatte hun, men gjenkjennes på venstresiden som antisionisme, der fokus rettes mot Israel som årsak til alle problemer i Midtøsten, og på høyresiden; den mer klassiske antisemittisme.

For oss jøder er det likevel viktig ikke å nøyes med å forsvare oss mot angrep, og fremfor alt må vi unngå å falle for tanken om oss som offer, sa hun. Vi må feire vår egenart og det vi har oppnådd, avsluttet hun.
Det er nok å nevne at 24 % av alle Nobelpriser gjennom tidene er tilfalt jøder og ikke minst hvordan de har maktet å bygge opp en velfungerende stat av flyktninger fra mer enn 150 nasjoner på 70 år!
Jeg sitter her i bakgården og tenker på dem som en gang bodde her. De lange tonene fra en som øver på fiolin, kommer fra et åpent vindu over hodet mitt. Vedkommende terper på detaljer, men avslører samtidig stor virtuositet. Den mollstemte melodien, så typisk for klezmermusikken, gir næring til vemodet i all sin skjønnhet. 

Hvem har lidd som jødene?

Denne uken har minnet oss om hvor skjørt livet er. På den ene siden hvordan grusomheter kan settes i system og utfolde seg på grunn av folkets frykt og unnfallenhet. Men også hvordan enkeltmennesker kan bety en forskjell, der de våger eget liv for å redde andres.

Vi som har lest slutten av boken, vet at Guds rike vinner. Denne verdens riker forgår. Og med dem all lidelse og urett. Når? Det vet vi ikke. Men vi vet hvordan. Løven av Juda skal bryte inn i denne verden med makt og herlighet for å redde sitt folk og føre dem sammen med oss inn i den evige tidsalder.

Vi ønsker dere en god og glad sommer uten å miste fokus på ham som kommer! Deres hengivne, Alv og Margareta.

Billedtekst: Alv Johan Magnus (Foto: Ungdom i Oppdrag

torsdag, juni 27, 2019

Nederlandsk jernbane betaler erstatning til ofre for Holocaust

Den statlige jernbanen i Nederland - Nederlandse Spoorwegen - skal nå betale et hundretalls millioner som kompensasjon for at selskapet transporterte jøder til nazistenes utryddelsesleire under 2.verdenskrig.

Det er svenske Dagen som skriver dette i dag.

Det er beregnet at flere tusen mennesker har rett til erstatningen, deriblant 500 overlevende. En talsmann for det statlige jernbaneselskapet sier at hver overlevende skal få 15.000 euro, ca 170.000 kroner. Enker og enkemenn, samt barn til de som ble drept, vil få mer.

Den nederlandske jernbanen ba jødene om tilgivelse i 2005, erstatningen ble bestemt utbetalt i 2018.

Omlag 107.000 av de 140.000 nederlandske jødene ble sendt til Auschwitz, Sobibor og andre utryddelsesleire.

onsdag, april 03, 2019

Jødisk massegrav oppdaget i Brest i Hvite-Russland

En gang var det et levende jødisk samfunn i den hvite-russiske byen Brest. 17.oktober 1942 noterte den tyske okkupasjonsmakten at antallet jøder bosatt i byen var 17893. Dagen etter fantes de ikke mer.

Nå avdekkes grufullhetene i forbindelse med oppførelsen av en lukseriøs boligblokk i sentrum av byen. I forbindelse med gravearbeidet oppdaget man en massegrav.

Dmirij Kaminskij, som leder utgravingen, forteller til BBC, at likene bærer tydelig preg av regelrette henrettelser.

Før 2.verdenskrig brøt ut skal det ha bodd så mange som 25.000 jøder i Brest. Etter krigen var det knapt noen igjen. Omlag 5000 ble henrettet umiddelbart etter at nazistene kom til byen i juni 1941. De resterende ble plassert i en ghetto og innesperret der. I 1942 kom ordren kom at disse skulle henrettes, de også.

Nå er det oppdaget 1000 lik i denne massegraven. Man antar at disse jødene på en eller annen måte har kommet seg unna den store deportasjonen og massehenrettelsene, men at de er blitt funnet og så samlet og så henrettet.

Billedtekst: Jøder i den hvite-russiske byen Brest under 2.verdenskrig.

søndag, januar 27, 2019

Aldri glemme

I dag - på den Internasjonale Holocaustdagen - minnes vi alle jøder som ble utryddet i de forferdelige utryddelsesleirene til nazistene. Her hjemme tenner vi lys og minnes Jaffe-familien, en jødisk familie som var bosatt her på Gjøvik.
Vi må ikke glemme. Høyrenasjonalister marsjerer i gatene i flere norske byer. Antisemittismen brer om seg. Jøder trues i europeiske byer, også i Norge.

fredag, januar 25, 2019

Må Gud hjelpe oss!

'Når menneskelig liv devalueres og grusomheter som Holocaust, slaveri, sex-trafficking, og abort finner sted, må Gud da hjelpe oss når vi ignorerer vårt kall til å konfrontere ondskapen.

Pastorer er kalt til å være søyler som støtter opp om sannheten og forsvarer troen.

"Vi trenger flere profeter i våre talerstoler og færre dukker." (Leonard Ravenhill)

Vi trenger menn og kvinner fylt med Guds Ånd i stedet for denne verden. Denne kampen handler om vår nasjons sjel. Det er vårt valg - bli stående eller falle.'

- Shane Idleman. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (C)

torsdag, januar 03, 2019

Ny studie viser at 1/4 av jødene som ble drept under Holocaust ble drept i løpet av 100 dager

En helt ny israelsk studie som ble offentliggjort i nettavisen The Times of Israel torsdag kveld, viser at minst en fjerdedel av jødene som ble myrdet i Holocaust ble tatt av dage i løpet av 100 dager i 1942. Det gjør denne perioden til den perioden som topper drapsstatistikken i det 20.århundre.

Det er professor Lewi Stone ved universitetet i Tel Aviv som har analysert data fra togtrafikken som nå konkluderer med at 1,5 millioner jøder ble drept iløpet av tre måneder.

Billedtekst: Deportasjonen av polske jøder.

lørdag, mars 17, 2018

Skammelig minnemarkering i Riga

Hundrevis av mennesker deltok i den årlige minnemarkeringen for SS veteraner i Latvias hovedstad Riga i går. Flere sto langs ruta og delte ut blomster til veteranene, samt til høyreekstreme og nynazister som deltok. Politiet arresterte en mann som holdt en plakat som viste soldater som drepte jøder under 2.verdenskrig.

Det er Times of Israel som melder dette.

Latvia er det eneste landet i Europa som tillater en slik skammelig markering, hvor hensikten er å hedre de som deltok i nazistenes grusomheter. Marsjen arrangeres av lokale veteraner fra to SS-divisjoner, som begge utgjorde Den latviske divisjonen under 2.verdenskrig. Disse soldatene kjempet under banneret til SS, Nazi-Tysklands grusomme og beryktede sikkerhetspoliti.

Selve demonstrasjonen samlet seg rundt Frihetsmonumentet i Riga. Politiet tillot ikke motdemonstrasjoner, men noen få markerte sin avsky ved å vise plakater hvor det ble tatt klar avstand fra nazi-sympatisørene.  De som delte ut blomster til de marsjerende veteranene, høyreekstreme og nynazister, var lokale borgere av Riga.

70.000 jøder bosatt i Latvia før 2. verdenskrig ble drept av nazistene.

Et forslag om å gjøre 16. mars til en minnedag for en nasjonal minnedag for disse legionerene ble nedstemt i det latviske parlamentet samme dag.

Billedtekst: Veteraner fra SS sammen med høyreekstreme og nynazister demonsrerte i Riga fredag. De fikk blomster fra lokale borgere av Latvias hovedstad. (Foto: Times of Israel).