Når du føler deg ensom, må du prøve å finne kilden til denne følelsen. Du er tilbøyelig til enten å flykte fra din ensomhet eller å dvele i den. Når du løper fra det, blir ikke ensomheten din egentlig mindre; du bare tvinger det ut av tankene dine midlertidig. Når du begynner å dvele ved det, blir følelsene dine bare sterkere, og du glir inn i depresjon.
Den åndelige oppgaven er ikke å unnslippe din ensomhet, ikke å la deg drukne i den, men å finne dens kilde. Dette er ikke så lett å gjøre, men når du på en eller annen måte kan identifisere stedet disse følelsene kommer fra, vil de miste noe av sin makt over deg. Denne identifiseringen er ikke en intellektuell oppgave; det er en hjerteoppgave. Med hjertet ditt må du søke etter det stedet uten frykt.
Dette er et viktig søk fordi det fører til at du oppdager noe godt om deg selv. Smerten av din ensomhet kan være forankret i ditt djupeste kall. Du kan finne ut at din ensomhet er knyttet til ditt kall til å leve fullstendig for Gud. Dermed kan din ensomhet bli åpenbart for deg som den andre siden av din unike gave. Når du først kan oppleve sannheten om dette i ditt innerste, kan du finne at din ensomhet ikke bare er tålelig, men til og med fruktbar. Det som først og fremst virket smertefullt, kan da bli en følelse som, selv om det er smertefullt, åpner for deg veien til en enda dypere kunnskap om Guds kjærlighet.
- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar