"Jeg har tatt av meg kappen, skulle jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter, skulle jeg skitne dem til? Min elskede rakte sin hånd gjennom luken. Da ble mitt hjerte rørt for hans skyld." (Høy 5,3-4)
Mer enn noe annet har dette verset talt til meg om korsets fornedrelse og vanære! "Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! Ffor ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden." (Gal 6,14) Vi gjør oss nemlig forskjellige erfaringer med korset i våre liv i Jesu etterfølgelse. En erfaring er at vi blir overveldet av Jesu sonoffer for våre synder, og denne erfaringen gjør at korset blir vår største takkeemne; korset blir vår ære. For noens del, og stadig flere, er korset ensbetydende med forfølgelse og lidelse.
Men så gjør vi oss den erfaring av korset at det bringer vanære. Den erfaringen er kostbar. Den innebærer at vi mister vår anseelse, popularitet og anerkjennelse i denne verden. Vi kan, i enkeltes øybe, ende opp med å bli sett på som mennesker som er blitt forkastet av Gud. Gud lar oss gå gjennom så harde prøvelser, at vi ikke engang finner forståelse, trøst og medlidenhet hos våre trossøsken. Deres konklusjon er kanskje den at Guds dom hviler over oss? At vi er gjort elendig av Gud. Vi er blitt som urene. Vi har ikke lengeer noe godt navn og rykte. Verden forakter oss. Dette er en del av Kristi lidelsessamfunn: "Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå manglr i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten." (Kol 1,24)
Tidligere hadde nok mange, på grunn av brudens erfaringer med korset, oppsøkt henne på grunn av hennes erfaring, for å lære av hennes erfaringer Herrens vei å kjenne. Nå, når Bruden har vært oppe på Myrra-berget, og er i ferd med å gjøre djupere erfaringer med korset og selvlivets død, koster det mer også for de som oppsøker henne. I andres øyne ville dette bli sett på som en vanære. Bruden vil bli gjort til skamme, ringeaaktet, degraadert - i verdens øyne - fordi hun så radikalt og ekstravagant følger Herren og går i Lammets spor. "Det er de som følger Lammet hvor det går..." (Åp 14,4)
Derfor lød spørsmålet: "Jeg har tatt av meg kappen, skulle jeg ta den på igjen?" Hun som allerede har avlagt det gamle mennesket, korsfestet det - kan det virkelig være meningen at hun også skal ta imot den siden av korset, som innebærer ensomhet og fornedrelse, og fører til at alle misforstår henne? er det ikke nok, at hun allerede har erfart korset i den grad, at alt, som har med det gamle menneske å gjøre, er blitt lagt av? Det er ikke slik at vi gjør oss en erfaring med korset, for så aldri mer å vende tilbake til det. Korset vil alltid gjøre et djupere verk i oss.
"...jeg har vasket mine føtter, skulle jeg da skitne dem til." Føttene må vaskes hver dag på grunn av alt støvet og skitten vi kommer i berøring med under vår vandring i verden. Jeg må bevare min renhet.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar