Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 48

"Vekterne som går omkring i byen, møtte meg. De slo meg, de ga meg sår, de tok sløret fra meg - vekterne på murene" (Høy 5,7)

I den oversettelsen jeg bruker står det at disse vekterne slår Bruden og videre, "ga meg sår og tok sløret fra meg". Hvorfor gjør de dette? Høysangen gir oss ikke noe svar, men jeg undrer meg på om ikke Bruden her opplever noen av Kristi lidelser og korsets vanære? I Salme 69, som er en messiansk salme, beskriver salmisten Kristi lidelser, slik: "Du kjenner den spott jeg må tåle, min skam og min vanære. Alle mine motstandere er for ditt åsyn.  Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk. Jeg ventet på medynk, men det var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke noen." (v.20-21)

Det disse vekterne gjør er galt. De slår en forsvarsløs kvinne. De er som Jobs venner som påførte den hardt prøvede Job enda mer lidelse, og sår. Underlig dette hvordan mennesker kan bli et redskap i den ondes tjeneste, uten at de er seg det bevisst. De reagerer i det de tror er rettferdig harme, mens det i virkeligheten er helt andre krefter som driver dem. Muligens reagerte de fordi kvinnen ropte høyt, forstyrret ro og orden. Men det rettferdiggjør likevel ikke at de tyr til vold.

Dette var for Bruden 'mørkets time', 'den onde dagen': "... for dagene er onde." (Ef 5,16b) "Dette er deres time. Nå er det mørket som rår."

De slo henne, men lidelsen opphørte ikke med det. De tok også sløret fra henne. Det var ikke nok med, at de ikke kunne hjelpe og trøste henne, de latterliggjorde henne og moret seg i hennes fortvilte situasjon. Disse vekterne som Herren hadde gitt et slikt stort ansvar som å våke over sjelene, var ikke villige til å beskytte henne. Istedet offentliggjorde de hennes ærende og innviet andre i den. Disse vekterne står ansvarlige for sine handlinger, likesom dagens vektere gjør. Vi må vokte oss vel så vi ikke blir et redskap i fiendens hender. Det er ikke for ingenting at den onde omtales som: "Våre brødres anklger..." (Åp 12,10) Vi må passe på at vi ikke blir på 'anklagerlaget'.

fortsettes