Når Jesus dør på korset går 'verden' under. Den onde verden blir tilintetgjort. Jesus har tatt på seg all verdens skyld, i nåtid og i fremtid. Han har tatt den inn i seg selv og sonet den.
Den gamle verden består tilsynelatende fremdeles, men den har mistet sin kraft og er overvunnet en gang for alle. Tegnet på at det er forbi med den gamle verden, er Jesu oppstandelse. Der og da begynner den nye evige verden. Alle som tror på oppstandelsen og dermed får del i den har allerede begynt å leve i denne nye verden. Guds makt og herrevelde har allerede vist seg ved Jesu død på korset. Der, ved korset, har Gud gjort endelig opp med den gamle verden. Derfor maler evangelistene Jesu død i apokalyptiske bilder: solen formørkes, jorden bever, graver åpner seg. Alt får oss til å tenke på de siste tider.
For deg som lever etter Jesus og tror på ham, har denne verden gått under. Du har gjennomskuet den gamle verdens lureri og forfengelighet. Den har ingen fasthet, ikke noe egentlig innhold. Derfor skal du hverken stole på dem eller være redd for dem. Hva som enn skjer med verden, så kan det aldri skille deg fra Kristi kjærlighet. Du kan være trygg i all uro, for den uroen du opplever, er bare krampetrekninger hos en gammel verden som egentlig er død. Jesus har lidd all verdens lidelse og båret den fram til Faderen. Derfor kan du ikke lenger snakke om livets tragedie. Tragedien er forvandlet til et frelsende kors.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 114
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar