Bhutan: Et normalt kristenliv i forfølgelse

"De gav meg et valg: fornekt Kristus, så kan du forlate fengslet og reise hjem: eller forbli en kristen og du må forlate Bhutan og gå i eksil."

Slik hadde det blitt for Markus (ikke hans virkelige navn), en bhutanesisk kristen jeg talte med på en treningsleir i det nordlige India for undergrunnskirken i Asia. På den tiden han ble stilt overfor dette ultimatum, hadde Markus vært i fengsel i nesten et år. Han hadde regelmessig blitt mishandlet av myndighetene, men hele tiden hadde han avvist å fornekte troen på Jesus. 

Den historien Markus fortalte begynte med hans egen omvendelse. Han var blitt invitert av en venn til å være med på et hemmelig menighetsmøte ute i ødemarken, ikke langt unna hans egen landsby i Bhutan. Når han kom frem dit ble Markus overveldet av en kraftfull, nesten håndgripelig følelse av sin egen synd og Guds nærvær. På dette møtet overga han livet sitt til Kristus.

Ganske raskt etter sin omvendelse, begynte Markus å forkynne for de andre i landsbyen og mange kom til tro på Jesus Kristus. Det var ikke lenge før myndighetene merket det som skjedde. De arresterte ham og satte ham i fengsel. Når han endelig sto overfor valget mellom å fornekte sin tro, reise hjem eller forlate Bhutan og gå i eksil, valgte han det siste. Han tok sin unge familie med seg og kom til en flyktningeleir i et av nabolandene mellom Kina og India.

Når jeg møtte ham levde Markus og tjenestegjorde Markus i flyktningeleiren, men han hadde reist til Nord-India for å være med på en treningsleir delvis ledet av vårt team fra Canada. 

I det jeg lyttet til Markus som fortalte sin historie, på jeg en avgjørelse. Før jeg forlot hjembyen min i Canada kom en gentleman i menigheten min med en sjekk til meg med et ganske stort beløp, som han ba meg om å gi til noen som jeg trodde ville ha mest nytte av den. 

Det var ikke en lett avgjørelse å ta. På reisen til Thailand og India hadde jeg besøkt ulike grupper og mange troende som jeg er helt sikker ville hatt god bruk for pengene. Men til slutt bestemte jeg meg for å gi en god del av pengene - ikke alt og jeg husker ikke hvor mye - til Markus, hovedsakelig for at mitt hjerte begynte å banke for ham og hans familie.

Men, når jeg ser tilbake, var det Markus som gav meg noe av langt mer verdi den dagen enn det jeg ga ham. 

Jeg har lest historier om trofasthet midt i forfølgelser før, men det som slo meg når jeg hørte Markus fortelle sin forunderlige historie var hvor utrolig normal han var. Han var ganske lik meg - en helt ordinær fyr, det var bare det at han var født i et helt annet land. Hvis det var noe unormalt med ham, så var det et resultat av Kristi nærvær i hans liv, ikke noe annet. Hvor sant er det vel ikke at "vi har denne skatt i leirkrukker, for at den veldige kraften kan være fra Gud og ikke fra oss selv." (2.Kor 4,7)

Jeg lever i et land med religiøs frihet, og for det er jeg svært takknemlig. Når det er sagt, har jeg ofte undret meg på hvordan jeg ville respondere om jeg sto ansikt til ansikt med det samme ultimatum for myndighetene i Bhutan presenterte for Markus. Ville jeg forbli trofast mot Herren, eller hvordan ville jeg te meg under press?

Det er da jeg tenker tilbake på hvor svært normal Markus var. I det jeg undrer meg over hans historie, blir det klart for meg at han ikke kom til Kristus, ledet andre til Kristus, eller forble trofast i en opprivende tid med prøvelser på grunn av noe han hadde i sitt naturlige jeg. Hans historie handler om en overgivelse til, og en tillit til, den Gud som lover å gå med oss gjennom enhver prøvelse og trengsel.

Denne erkjennelsen gir meg en djup oppmuntring, selv om min neste prøvelse vil helt sikkert se helt annerledes ut enn for Markus, så er det viktige at prøvelser vil komme. Og den samme Gud som satte Markus i stand til hans prøvelsestid vil også gjøre at "jeg skal bli stående." (Rom 14,4)

Skal jeg være ærlig så er det at lurer på hva jeg ville gjøre om jeg ble stilt overfor en slik prøvelse, litt misvisende, siden hver og en av oss står overfor en versjon av det samme ultimatum hver eneste dag - om å slutte fred med kjødet, verden og djevelen, eller forbli lojal mot Kristus, uansett kostnader. Hver og en av oss må velge om vi vil være barn av verden, eller velger "å leve som fremmede" (1.Pet 1,1) uansett hvilket land vi måtte befinne seg i. Det er bare det at for de troende som befinner seg i 10/40-vinduet, så er de umiddelbare konsekvensene av å velge det siste ofte mye mer synlig og mye mer blodig.

Av denne grunn kan vi alle dra en slik praktisk oppmuntring fra de modige troende i Asia og i 10/40-vinduet som jevnlig beviser sin vilje til å gi det endelige offer for sin Konge og vår. Det kan være at våre prøvelser ikke synes å være like, men løsningen er alltid den samme:

"med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre siden av Guds trone." (Hebr 12,2) 

Pat MacGibbon. Lærer, opprinnelig fra Canada. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen. Artikkelen er hentet fra nettsiden til misjonsorganisasjonen "Tilbake til Jerusalem".

Pastor Tandin løslatt fra fengsel i Bhutan

Her er dagens store gladmelding! Etter nesten et år i fengsel i Bhutan er pastor Tandin Wangyal, her sammen med sin kone, satt fri.

Det var i mars i fjor at pastor Wangyal og pastor Mon Thapa ble arrestert mens de bar et sykt barn til en helseklinikk. I følge The Voice of the Martyrs i Canada ble de to pastorene anklaget for å ha holdt gudstjenester, for å ha vist en kristen film og for å ha samlet inn penger. Alt dette uten myndighetenes tillatelse. Barnabas Aid forteller at det var en nabo som hadde klaget når disse to pastorene hadde holdt et husmøte i hovedstaden Thimphu.

Pastor Tandin ble dømt til fire års fengsel, mens pastor Thapa fikk to år og fire måneder.

Pastor Thapa ble løslatt kort tid etterpå, etter at han stilte garanti for at han innen et år kunne betale en bot på 98.800 Ngultrum eller ca 13.000 norske kroner. Det er en skyhøy bot, men pastor Thapa skal ha klart å skaffe til veie disse pengene.

Pastor Tandin fikk senere redusert sin straff til to år og fire måneder. Denne straffen er nå omgjort til en bot, som er noe høyere enn det pastor Thapa måtte betale. Etter å ha betalt boten ble han lykkelig gjenforenet med sin familie.

La oss huske våre trossøsken i Bhutan i våre forbønner. De går gjennom harde tider.

I følge Åpne Dører finnes det ca 20.000 kristne i Bhutan, som har en befolkning på 776.000. De kristne opplever stor motstand fra landets myndigheter, og fra buddhistmunker.

Pastor fra Bhutan dømt til nesten fire års fengsel

En domstol i Bhutan dømte onsdag pastor Tandin Wangyal (bildet) til tre år og elleve måneder i fengsel for å ha mottatt penger fra en kristen organisasjon for å drive kristen virksomhet.

Domstolen i Dorokha i Samtse-distriktet slo fast at pastor Wangyal har mottatt 11.864 amerikanske dollars fra en utenlandsk misjonsorganisasjon for å kunne spre den kristne tro i denne buddhistiske nasjonen.

En annen pastor, M.B Thapa, kjent som Lobzang, ble dømt til to år og fire måneders fengsel for å ha hjulpet pastor Wangyal med å komme seg til en landsby uten å ha tillatelse til å reise dit. Dommen ble omgjort slik at Lobzang må betale en stor bot.

Pastor Tandin Wangyal er gift og har tre sønner, i alderen 2, 5 og 8 år. La oss huske dem i våre forbønner.

Foto: MoringstarNews.

To pastorer fengslet i Bhutan

To pastorer i det sørlige Bhutan har tilbrakt mer enn en måned i fengsel uten formelt å være siktet.

Politiet arresterte M.B Thapa og Tandin Wangyal i landsbyen Khapdani i Samtse distriktet i Bhutan 5.mars.

Innenriksministeren for kultur, Damcho Dorj, har kommet med en uttalelse i saken. Han anklager de to pastorene for å ha drevet med misjon, og de har ikke hatt myndighetenes tillatelse til å holde møter. Innenriksminsteren mener også at myndighetene har bevist for at de to skal ha tvunget folk til å omvende seg!

Kongedømmet Bhutan, med sine 700.000 innbyggere, er buddhistisk og har lenge forfulgt kristne. Det er anslått at landet har 19.000. Mens både buddhister og hinduer har legal status i Bhutan, har ikke kristne det. De kristne samles derfor i husmenigheter. Kristendommen ansees å være en vestlig tro, og de som omvender seg til den kristne tro blir sett på med mistenksomhet.

La oss huske våre trossøsken og spesielt disse to pastorene i våre forbønner denne påsken.

Bhutans kristne i stort behov for bibelundervisning

Opplysninger om det som skjer i kongeriket Bhutan, lukket inne som det er mellom India i øst, sør og vest, og Folkerepublikken Kina i nord, er sjelden vare.

Ikke minst gjelder det det som skjer blant landets kristne. Bhutan er nemlig det eneste landet hvor mahayanabuddhisme er statsreligion, og kårene for den kristne minoriteten er vanskelig.

Den internasjonale avdelingen av Åpne Dører presenterte nylig et eksklusivt intervju med en person som leder tre husmenigheter, i tre ulike distrikter av Bhutan. Peter, som ikke er en ordinert pastor, reiser til flere landsbyer hvor han møter de troende.

Peter - som er et fiktivt navn - kan fortelle at husmenighetene i landet vanligvis teller 15-20 troende. Noen av dem kan ha så mange som 30 medlemmer. Peters husmenighet er uvanlig. Den teller 40-50 mennesker. Peter som har hindu bakgrunn, fikk problemer med sjefen sin da han ble en kristen. Sjefen, som er buddhist, kalte den kristne tro 'utlendingers religion', men da han forsto at han ikke klarte å tvinge Peter til å oppgi sin tro ba han Peter om ikke å skape problemer, blant annet med å holde møter på arbeidsplassen.

'Problemer' i denne sammenhengen betyr at mennesker kommer til tro på Jesus.

Peter har mange utfordringer, blant annet blir han sliten av å være i full jobb samtidig som han reiser rundt for å besøke de ulike husmenighetene. Behovet er stort for bibelundervisning. Buddhistene flest er fiendtlige overfor de kristne.

La oss huske Bhutan i våre forbønner.

Pastor i Bhutan banket opp og truet med å bli drept om han ikke sluttet med husmøter

Tirsdag gikk Perna Wangda, en underoffiser kjent som 'Dungpa' til angrep på Perna Sherpa, og truet med å drepe ham. Perna Sherpa er pastor for en frimenighet i det lille buddhistiske kongedømmet Bhutan, som ligger innklemt mellom Kina og India.

Perna Sherpa var sammen med fire andre pastorer, da 'Dungpa' dukket opp og ba dem slutte med å holde kristne møter i deres hjem. Dette skjedde i byen Gelephu, som ligger sør i landet. 'Dungpa' slo pastor Perna Sherpa i hodet, og dro frem et lokalt sverd som kalles 'patang' og truet med å drepe pastoren. Han truet også med å sende bud på politiet for å arresterte de fire pastorene. De sa at de var villige til å lide for Jesu navns skyld, men politiet dukket ikke opp.

Det er anslått at Bhutan har omlag 700.000 innbyggere, og at omlag 75 prosent av dem er buddhister, og noe mindre enn 20 prosent er hinduer. Kristne, som ennå ikke er anerkjent i landet, teller omlag 12.000. De får ikke bygge kirker, eller ha gravlunder. Grunnloven garanterer religionsfrihet, og det er generelt akseptert at kristne kan få møtes i sine hjem.

Samuel Cho - vant 700 bhutanesere for Jesus på to år

72 år gamle Samuel Cho (bildet), fra Sør-Korea er en stor sjelevinner! Han er pastor for både The Nepal Baptist Church og The Bhutan Baptist Church i Baltimore, USA. Baltimore har omlag 3000 nepalesere og 500 bhutanesiske flyktninger. For å nå disse med evangeliet plantet Cho The Nepal Baptist Church i 2005, som er den første nepalesiske baptistmenigheten i USAs historie. Begge menighetene tilhører Sørstatsbaptistene.

To år senere begynte Baltimore å ta imot flyktninger fra Bhutan, og Cho møtte opp på flyplassen for å ønske dem velkommen til fellesskap og dermed ble den første bhutanesiske baptistmenigheten grunnlagt! De neste årene vil Baltimore motta ytterligere 500 flyktninger fra Bhutan. Og Samuel Cho vil gjøre alt for å nå dem med evangeliet om Jesus.

Det var i 2008 at Samuel Cho for alvor fikk nød for bhutaneserne. Da oppholdt han seg i Nepal sammen med sin kone. Der fant han en flyktningeleir for bhutanesere, men fikk ikke lov til å gå inn der. Han satte seg under et tre utenfor flyktningeleiren, og delte evangeliet med en etter en som kom for å snakke med ham. 200 mennesker kom til tro på Jesus på denne måten! Neste år dro han tilbake til Nepal, og satte seg under det samme treet! Det året bestemte 500 bhutanesere seg for å følge Jesus. Som et resultat av dette plantet Samuel Cho tre baptistmenigheter i Nepal, med støtte fra hjemmemenigheten i Baltimore.

Tenk hva et menneske kan gjøre for Jesus!

På det lille bildet ser du 79 år gamle Prem Singh, som kom til Baltimore for syv måneder siden, ble frelst, og tilhører nå The Bhutan Baptist Church.

Åpner Bhutan for å godkjenne en kristen organisasjon?

Det skjer spennende ting i Bhutan for tiden. De mange som har bedt i årtider for dette kongedømmet, som ligger i Himalaya, lukket inne mellom Kina og India, har fått et etterlengtet bønnesvar.

For aller første gang i Bhutans historie, synes landets buddhistiske regjering, villig til å anerkjenne og gi legale rettigheter til landets kristne befolkning. De kristne i Bhutan har frem til nå stort sett levd under jorden. Landets myndigheter som har ansvar for de religiøse organisasjonene i Bhutan, skal diskutere hvordan en kristen organisasjon skal kunne representere landets kristne i et møte i desember. Det er i såfall kun èn kristen organisasjon som vil bli godkjent. Frem til nå er det bare buddhistiske og hinduistiske organisasjoner som er godkjent i Bhutan. Blir en kristen organisasjon godkjent vil det også kunne bety at man kan drive kristne skoler.

Dette er snakk om et paradigmeskifte i det lille kongedømmet med i underkant av 700.000 innbyggere. Både i 1969 og i 1979 vedtok nasjonalforsamlingen å forby alle ikke-buddhistiske eller ikke-hinduistiske organisasjoner.

De kristne i landet er avventende til den nye loven. Flere mener at dette også er et forsøk på å registrere og utøve kontroll over landets ca 6.000 kristne. Forrige måned ble en kristen i det sørlige Bhutan dømt til tre års fengsel for å ha vist kristne filmer.

Norske kristne sørget for at Bhutan fikk oversatt hele Bibelen

Teksten til venstre er vel umulig å lese for de fleste, om ikke alle, av bloggens lesere! Men takket være blant annet norske givere har Bhutan fått sin første hele Bibel på Dzongkha, landets hovedspråk. Bildet er en side fra den nye Bibelen.

Erik Jensen, en god venn som er medarbeider i misjonsorganisasjonen AsiaLink, forteller i siste nr av bladet "Rapport fra Asia" om arbeidet bak denne viktige oversettelsen. For første gang i landets historie får bhutaneserne nå mulighet til å studere Guds ord på egenhånd. Vi som er glad i Bibelen vår vet hva det betyr.

For første gang i landets historie har det også vært en samling med det formål å danne en evangelisk allianse for å ivareta interessene til landets menigheter. Richard Howell, leder for Asia Evangelical Allianse og representanter for Evangelical Fellowship India var til stede sammen med Erik Jensen og Sonny Logardo fra Ethnos Asia da Bhutan Evangelical Alliance ble startet.

Menighetene i Bhutan er i hovedsak organisert som nettverk, men har nå fått en mye bredere plattform for å kunne håndtere sosial og religiøs forfølgelse. Dette er nemlig noen av de største utfordringene de troende i Bhutan står overfor i dag.