Når bøtelegges eller fengsles norske kristne for å sitere Bibelen?

Året 2022 har så vidt begynt når trosfriheten settes på prøve i Finland når rettssaken mot parlamentsmedlemmet Päivi Räsänen, som jeg har skrevet om på bloggen min en rekke ganger, lenge før det ble en sak i media, tar til. Den kan bli skjebnesvanger, ikke bare for Räsänen, men for bibeltroende i hele Norden. Päivi Räsänen står tiltalt for å fremme hat hat mot en 'folkegruppe' (les: homofile) - ved å lese fra Bibelen.

I 26 år har 62 åringen representert Kristendemokratene i det finske parlamentet, blant annet som innenriksminister i regjeringen til Jyrki Katainen (2011-2015). Päivi Räsänen er uttdannet lege, fembarnsmor og bestemor, og en tydelig bibeltroende konservativ kristen. Blant annet har hun vært en tydelig Ja-til-livet tilhenger. Det er tydelig at det ikke er plass for slike i et stadig mer sekularisert Finland. Ei heller Norden. Det hører med til historien at Räsänen er prestefrue. 

Saken mot Päivi Räsänen startet i kjølvannet av Helsinki Pride i juni 2019. Det finske parlamentsmedlemmet, som også har vært talsmann for Kristendemokratene, vlle opprørt når Den lutherske kirken i Finland ga sin støtte til festivalen. På Twitter delte hun sine tanker om hvordan en kirke kunne støtte det Bibelen kaller synd, og siterer hun ordene fra Rom 1 om homofili. Så går det to måneder. Da melder en privatperson henne til politiet for hatkriminalitet.

Det finske parlamentsmedlemmet innkalles så til en rekke politiavhør, og etter hvert tas det ut tiltale mot Päivi Ränänen. Hun tiltales for innholdet av Twittermeldingen, for innholdet i et hefte hun skrev om det kristne familiesynet som ble utgitt i 2004 - med tittelen: Til mann og kvinne skapte han dem - og for ting hun sa i forbindelse med et radiointervju i 2019. Blir hun domfelt for dette er strafferammen bøter eller inntil to års fengsel.

Saken har fått stor internasjonal oppmerksomhet.

Rettsaken mot Päivi Räsänen har en norsk parallell: Klepp-saken.

Som kjent stemte politikerne i Klepp kommune for å frata de kristne foreningene i kommunen kommunal kulturstøtte fordi de står for det bibelske synet på ekteskapet. Et syn som helt opp til vår egen tid har vært selvsagt i hele den siviliserte verden. Norges nye kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, som selv er homofil, kom raskt på banen, og sa i følge Jærbladet: "Jeg ønsker naturligvis velkommen alle tiltak for å forhindre ekskludering og annen forskjellsbehandling på grunn av forhold som kjønn, seksuell orientering og etnisitet."

Hvor ble det av tros- og samvittighetsfriheten?

En av de store utfordringene med å leve i et stadig mer sekularisert samfunn - som det finske og det notske - er at mange mennesker, ikke minst mennesker med stor makt og innflytelse - les: politikere og influensere, mangler elementær forståelse for hva det betyr å ha en religiøs overbevisning.

Derfor er det bare et tidsspørsmål før vi får den første norske Räsänen-sak, og en konservativ kristen bøtelegges og fengsles for å ha sitert Bibelen. 

Billedtekst: Päivi Räsänen. Foto: Wikipedia.

Kan Gud bruke denne krisen til å la oss se familien som en velsignelse?

De siste dagene er jeg blitt så minnet om 2.Mosebok 12. Det er historien om hvordan Herren innstifter påskehøytiden. Jeg skal ikke gå inn på hele den historien, men jeg har spurt meg selv, mens jeg har bedt i kjølvannet av alt det som skjer rundt koronaepidemien: kan det komme noe godt ut av de kraftige restriksjonene på vår bevegelsesfrihet?

Da tror at Herren ledet oppmerksomheten min mot i vers fra 2.Mos 12. Men før jeg siterer dette, la meg kort si hva som er blitt en positiv effekt av at vi må holde oss innendørs: takknemlighet og glede over å ha en familie og kunne være sammen med den! Det er det nok mang en person som har insett disse dagene!

Så til 2.Mosebok 12 og vers 3:

'Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett til hver husstand.'

Jødene er familie- og slektsbevisste. Det var viktig for deres identitet som folk hvem de stammet fra, hvem som var deres familie, slekt og stamme.

Slik var det også en gang med oss, men en slik familie- og slektsfølelse, er blitt mindre viktig, fordi så mange familier har gått i oppløsning. Med koronaepidemien føres familier sammen igjen. Med ett ser vi betydningen av den.

I det neste verset ser vi betydningen av den utvidede familien og vår neste:

'Men hvis husstnden er for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og den nærmeste naboen ta et sammen ...' (v.4)

Jeg sier IKKE at Gud har sendt dette forferdelige viruset - langt i fra - men Gud er en mester i å snu noe vondt til noe godt. Kan Han gjennom dette få åpnet øynene våre for familiens og den utvidede familiens betydning? Akkurat det ville vært en stor velsignelse i en oppløsningstid som vår.

Estiske baptister satte søkelyset på fedrerollen

8. mai var konferansesenteret i Pärnu i Estland stedet for en kristen familiekonferanse. Estiske baptister ønsket å sette søkelys på fedrerollen i lys av Guds ord. Dette temaet ble belyst gjennom undervisning og gruppesamtaler. Det ble til og med tid til en liten bytur.

På kvelden deltok selveste presidenten, Meego Remmel, og snakket om kjærlighetens språk. Etterpå fulgte en panelsamtale.

Arrangementet ble svært vellykket, og det er ikke usannsynlig at de estiske baptistene gjentar dette andre steder i Estland.

Den kristne familien - slik puritanerne så den, del 3

Her følger tredje og foreløpig siste artikkel i serien om puritanernes syn på det kristne ekteskapet.

4. Praktiser regelmessig en fridag med familien.

For puritanerne var det å ha en fridag synonymt med familien. En slik dag var dem dem en unik mulighet til å tilbringe tid sammen. Derfor var det viktig for dem å helligholde hviledagen, og bruke den som en dag sammen med familien. For dem var det å delta på søndagens gudstjeneste noe man gjorde sammen som familie. Tiden etter gudstjenesten var en tid brukt sammen med familien.

Puritanerne levde med en rytme som bestod av arbeid og hvile, tjeneste og tilbedelse. Det er noe vi kan ta frem igjen!

5. Vi er ansvarlige overfor Gud med hvordan vi tar vare på vår familie.

Thomas Doolittle (bildet) sa: "Om Gud skal være grunnleggeren, eieren, den som styrer, og er velgjøreren for familien, så er det famlien samlet som skal tilbed Gud og lovprise Ham."

Til Timoteus skriver apostelen Paulus:

"En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro." (1.Tim 5,8)

Den kristne familien - slik puritanerne så den, del 2

Jeg fortsetter serien om hvordan puritanerne så på ekteskapet:

2. Elsk din kone

Vi som står for et klassisk bibelsk syn på ekteskapet, blir ofte anklaget for å være mannsjåvinister. Det er nok fordi vi også tror på bibelsk underordning. Men de som anklager oss for dette kan umulig å lest det som står skrevet i Ef 5,25!

"Dere ektemenn, elsk deres koner, slik også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den."

Det dype innholdet i dette verset gjør at om man følger dette burde ikke spørsmålet om at kvinnen skal underordne seg mannen være noe problem. Ikke om man kjenner litt til den enorme kjærlighet Kristus har for sin menighet, og ga sitt liv for den.

Å være pastor for din familie, sa puritanerne, begynner med elske sin kone som Kristus elsket sin menighet. Gjennom vårt ekteskap er vi evangeliet for våre barn! Vi må leve det ut, og mannen har et spesielt ansvar med å leve det ut på en slik måte, at man bærer med seg Kristi vellukt.

3. Familien er menighetens seminar

Thomas Manton, som levde i årene 1620-1677, og som Charles Haddon Spurgeon stadig vendte tilbake til i sin forkynnelse, sa følgende: "En familie er menighetens seminar."

Puritanerne mente at hjemmet var det primære sted hvor man lærte Guds ord å kjenne og lærte seg god moral. De mente også at det var foreldrenes åndelige ansvar å disiplinere og lære barna om troens innhold. I Ord 22,6 leser vi følgende:

"Lær den unge den vei han skal gå, så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel."

En annen puritaner, Thomas Doolittle, sa det slik: "Familiens hyrde må lese Skriften for sine familer og lære sine barn og sine tjenere om frelsen. Derfor skal de be i og med sine familier. Ingen mann burde nekte sin familie å få Skriften opplest. Han skal lede sitt hjem ved å gi dem Guds ord."

(fortsettes)

Den kristne familien - slik puritanerne så den, del 1

Vår tids store behov er menigheter som lever i tråd med nytestamentlig praksis, og gudfryktige hjem! Jeg har sett litt nærmere på hva noen av de ledende skikkelsene innen puritanismen, slike som Jonathan Edwards (bildet), George Whitefield, Richard Baxter og andre sa om familien. Jeg håper du vil finne det like interessant som meg:

1. Familien som menighet

Den store vekkelsesevangelisten Jonathan Edwards, som fikk lede så mange mennesker til Gud, sa ved en anledning:

"En hver kristen familie skulle være som en liten menighet, innviet til Kristus, fullstendig influert av og styrt av Hans regler."

George Whitefield sa følgende:

"En hver mann må se på seg selv med følgende forpliktelse og handle som:

a) Som en profet, som skal instruere/undervise
b) Som en prest, som skal be for og sammen med
c) Som konge, som skal styre, gi retning og forsørge

Puritanerne mente at far i familien hadde åndelig ansvar for sitt hjem, for sin kone og sine barn. Dette samsvarer jo godt med den undervisningen som apostelen Paulus gir om familien:

"Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn, som under Herren. For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode - han som er sitt legemes frelser. Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også konene underordne seg under sine menn i alle ting." (Ef 5,22-24)

"Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn, som det sømmer seg i Herren." (Kol 3,18)

(fortsettes)

Ortodokse og baptister i Russland ønsker å samarbeide for å styrke familien

Ledelsen for de Evangeliske kristne/Baptistene og representanter på høyt nivå i Moskva-patriarkatet fortsetter sine samtaler for å styrke sine relasjoner, og for sammen å styrke familiens stilling i Russland. Dette kom frem etter at pastor Vitalij Vlasenko møtte erkebiskop Hilarion 23. mai i år. Samarbeidsklimaet er styrket etter at Kiril ble valgt til ny "patriark for Moskva og alle russere." Kiril er kjent som en samarbeidets mann med gode økumeniske kontakter. Pastor Vitalij Vlasenko som representerer de Evangeliske kristne/Baptistene sier i en kommentar etter å ha møtt den nye patriarken, at "han er en veldig vis og gudfryktig mann. Jeg er imponert over hans syn på Bibelen. Han er høyt utdannet og kjenner baptistenes historie svært godt." Det er en kjent sak at forholdet mellom ortodokse og baptister mange steder og på mange måter har vært anstrengt og betent flere steder i Russland. Det at man kan møtes på så høyt nivå som dette, kan bety at det er mulig å løse noen av de problemene som man har stått overfor med hensyn til baptistenes virke og det gir håp om samarbeide på nasjonalt plan når det gjelder kristne verdispørsmål.

På bildet ses erkebiskop Hilarion og pastor Vitalij Vlasenko.

Ukrainske baptistpastorer vil styrke familiens stilling

21. mars ble det holdt en predikantkonferanse i Rivne regionen i den ukrainske baptistmenigheten "Vekkelse", med deltagere fra 106 baptistmenigheter.

Den seks timer lange konferansen ble avsluttet med et møte hvor 300 pastorer deltok. Foruten bibelundervisning, ble det snakket mye om nødvendigheten av å styrke den kristne familiens stilling i Ukraina. I likhet med mange østeuropeiske land er skilsmissestatistikken høy i Ukraina, og også flere kristne famlier opplever at mor og far går fra hverandre. Menighetene vil nå legge opp til flere familieseminarer, og ulike andre tiltak for å styrke familien. Blant annet vil man tilby undervisning til de som ønsker å gifte seg. Evangeliseringsarbeidet, ikke minst blant de unge, skal også styrkes. Den økonomiske krisen rammer også Ukrania, og var gjenstand for samtaler mellom brødrene.

Den hellige rest

Jeg ble sittende med profeten Jesaja i går formiddag. Leste kapitel 37 hvor Hiskia ber profeten om å gå i forbønn for folket. For en del år siden hørte jeg en pastorkollega av meg forkynne ut fra det 31 verset, men først i går så jeg i hvilken sammenheng dette ordet står. Mens min venn la vekt på setningen "skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil", som er et ord som understreker betydningen av å være rotfestet og grunnfestet i Herren og søke de sanne kildene som gir liv - så la jeg i går merke til ordene om "den hellige resten". Bibelen taler i ulike sammenhenger om en hellig rest som skal forbli trofast mot Herren, selv når det store flertallet faller fra sannheten. Dette er blitt så alvorlig for meg med tanke på den tiden som ligger foran oss. Apostelen Paulus skriver jo til den kristne forsamlingen i Tessaloniki: "La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme..." (2.Tess 2,3)

Men la meg sitere ordene fra Jesaja 37:

"Og den rest som har sluppet unna av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil. For fra Jerusalem skal det komme fram en levning og fra Sions berg en rest som har sluppet unna. Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette." (v.31-32)

Johannes skriver i Åpenbaringen om "de som seirer", "overvinnerne". Dette er den rest som Herren har igjen. De som ikke har bøyd kne for avgudene.

Jeg tenker mye på hvem disse er.

Med tiden skriver jeg nok en artikkelserie om denne "hellige rest", denne "levining". Først og fremst er disse de som "har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden." (Åp 12,11)

Det er de som setter Bibelens ord høyest, som tror at Bibelen er Guds evige ord, uforanderlig, ufeilbarlig, evig gydlig, guddommelig inspirert, autoritativt. Dette er de som følger Lammet, som tror på Jesu blod, og som avlegger vitnesbyrd derom, selv om det til slutt vil koste dem selve livet.

Dette er de som tar Guds ordninger for hjem, familie og menighet på alvor og lever etter dem. Dette er mennesker som er lei av verdsliggjøringen blant Guds folk, og som ikke tar etter verdens måte å leve på. Dette er de som ikke griper til vold, men lever etter Bergprekenens ord, som viser moderasjon og nøysomhet.

Dette er mennesker som ikke går på kompromiss med sin tro, men som lyder Gud mer enn mennesker.

Hører vi med blant disse?

De som seirer til slutt.

Bildet viser familien til Denny og Jackie Kenaston, hippier som ble radikalt frelst i 1972 (samme år som jeg ble det), og deres familie. De er anabaptister bosatt i Lancaster i Pennsylvania, USA. Dette ektepartet har tatt frem igjen den bibelske undervisningen om gudfryktige hjem og deres betydning. Kommer tilbake med en presentasjon av dem og deres arbeid senere.

Guds verdensvide familie

Noe av det som er så fantastisk med å være et Guds barn, er at Hans familie er internasjonal. I går kveld hadde vi gjester fra både Aserbajdsjan og fra et ugrisk folkeslag i Russland. De er nå bosatt i henholdsvis i Ukraina og Russland. For den enes vedkommende kan vi ikke røpe hvor i Ukraina han bor. Han måtte flykte hals over hode en dag, flytte fra hus og alt innbo, for å redde livet. I landsbyen han bor i Ukraina finnes det ingen menighet. Men han er en brennende kristen. De to andre som er mann og kone, er henholdsvis nevrolog og lærer. De bor i Pskov, en 1100 år gammel by, sør for St.Petersburg som vi har hatt gleden av å besøke en rekke ganger. I går kveld kjente vi på gleden over å være sammen. Dele liv med hverandre, be sammen, snakke om Herrens undergjerninger for sitt folk, le og ha det godt. Jeg kjenner en slik sammhørighet med disse menneskene, enkle, radikale etterfølgere av Jesus. Tidligere på dagen besøkte jeg en svært god venn av meg. Han er også lege. Snart reiser hans datter til et muslimsk land i Afrika. Nærmere kan jeg ikke si det. Dette er et land hvor størsteparten av befolkningen er muslimer. Men også her går Guds rike fram. Gjennom husmenigheter. De siste årene har det blitt plantet slike mange steder i dette landet. Muslimer gir sine liv til Jesus og blir radikalt frelst. Noen steder møtes de til og med i moskeen for å be. Noe annet sted har de ikke. Jeg tenkte på det mens faren fortalte hva datteren skulle ut på: Hun skal ned for å hilse på familien vår! Halleluja.

Den kristne familien, del 4

Det finnes en guddommelig ordning for familien. Den er fremstilt slik i 1.Kor 11,3: "Men jeg vil at dere skal vite at Kristus enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode." Dette er ingen politisk korrekt ordning i dagens samfunn, men den er likevel Guds gode ordning som bringer velsignelse! Vi snakker her evige prinsipper, uavhengig av tid og sted.


I denne artikkelen skal vi se nærmere på Guds bestemmelse for ektemenn. Den er først og fremst denne: Han skal elske sin ektefelle. Og Bibelen sammenligner den kjærligheten som mannen skal elske sin hustru med, med den kjrælighet som Kristus viste mot menigheten da Han døde for den! "Dere menn: Elsk deres koner, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den." (Ef 5,25) "Dere menn: Elsk deres koner, og vær ikke bitre mot dem." (Kol 3,19)


Apostelen Paulus taler her om en kjærlighet som er villig til å ofre alt. Det store forbildet er Kristus. Om man tar disse ordene på ramme alvor vil det være umulig å kunne opptre manipulerende, voldelig, herskende. Kristi kjærlighet er jo først og fremst kjennetegnet av den oppofrende kjærligheten. Hos Jesus er det en fullkommen balanse mellom myndighet og mildhet, fasthet og ømhet, autoritet og tjenersinn. Dette illustreres i Det nye testamente med to bilder: Løven og Lammet.


Jesu vei var tjenerens vei. "La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg ...." (Fil 2,5-7a)


Hva er så mannens forhold til sin hustru? De viktigste skrifthenvisningene om dette er i Ef 5,22 til 6,4;Kol 3,19-21 og 1.Pet 3,7. Jeg foreslår at du slår opp i din Bibel og leser det som står der, før du leser videre i denne artikkelen.


Mannens kall er å lede sitt hus, og han står ansvarlig overfor Gud for dette kall og denne oppgave. Dette bekreftes i disse henvisningene fra Den Hellige Skrift. Mannen er kvinnens hode, slik Kristus er det for menigheten. Dette betyr verken at mannen er mer intelligent eller vis enn sin kone. Dette handler om den ordning Gud har innstiftet, og vi finner den beskrevet allerede fra skapelsen av. "Gud har en fullkommen plan for våre liv Den kan bare bli virkelighet når mann og kvinne fullt ut sier ja til sine funksjoner, slik Paulus har beskrevet dem," skriver pastor Thomas Bjerkholt i boken: Bygg familien! Lunde forlag 1995, side 80.


En mann som elsker sin hustru etter Skriftens ord, vil først og fremst sørge for hennes åndelige behov. Han vil være prest for sitt hus. Be for henne og familien. Vise med sitt eksempel at han elsker henne, verdsetter henne og beskytter henne. Alt dette er i pakt med hans kall som mann og som ektefelle.


(fortsettes)

Den kristne familien, del 3

Familien tilhører Gud. Det er Han som skapte den. Da er det også Han som bestemmer familiens indre struktur, dens hensikt og mål. Etter guddommelig tillatelse kan altså en mann og en kvinne samarbeide med Guds hensikt og bli en del av den. Men det er slik at det hjemmet de bygger blir Hans eiendom. Salme 127,1: "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves." Det er derfor ikke "vårt ekteskap", men Hans ekteskap, ikke "vårt hjem", men Hans hjem, ikke "vår familie", men Hans familie. Nå kan alt dette bare bli åndelige klisjeer, men er Jesus Herre i våre liv, og tar vi dette på alvor, så viser det seg på en veldig jordnær måte. Hvis Jesus er Herre i vår familie vil det influere på absolutt alt. Fra måten vi pynter våre hjem på til måten vi tilbringer livene med hverandre. En kristen familie er en familie som lever sammen med Jesus Kristus. Og hemmeligheten til et godt familieliv - enten det er med eller uten barn - er enkelt: La familien stå i et godt forhold til Jesus Kristus. Det er ikke noen del av familielivet som faller utenfor dette forholdet.

Noe av det viktigste om er sagt om mann og kvinne finner vi på Bibelens første blader:

Vi er likeverdige, både mann og kvinne er skapt i Guds bilde (1.Mos 1)Vi er ulike, skapt for å utfylle hverandre (1.Mos 2)Vi er like syndige og skyldige, med ulydige hjerter (1.Mos 3)Vi er like elsket av Gud og avhengige av Ham (1.Mos 4)

Det er viktig å legge merke til at mennesket er det siste Gud skaper. Det innebærer at menneske er det høyeste skapte vesen. Bare om mennesket heter det at det er skapt i Guds bilde. Derfor er mennesket enestående.Ved lesningen av Bibelens første blader kan vi merke oss at mann og kvinne er forvaltere av Guds skapte jord. Men vi er skapt forskjellig. Kjønnsforskjellen er en forutsetning for forplantningen, og kjønnsforskjellen, det mannlige og det kvinnelige er villet av Gud, og er en del av det Gud karakteriserer som «overmåte godt».

Gud skaper oss altså som mann og kvinne. Og fra Guds evige hensikt er det at mann og kvinne knyttes sammen i en ekteskapelig pakt. Som mann og kvinne er vi skapt forskjellige, men likevel avhengige av hverandre. Dette er noe av hovedbudskapet i det andre kapitlet i 1.Mosebok. Gud ser at det ikke er godt for mannen å være alene (se vers 18). Derfor vil Han finne en hjelper som er hans like. Det sies om kvinnen.

Noen vil ha det til at dette er nedsettende tale om kvinnen, men det er langt fra det. Ordet for hjelper brukes flere steder i Det gamle testamente om Guds forhold til Israel. Ordet er for eksempel brukt i Salme 20,3: «Måtte han sende deg hjelp fra helligdommen og støtte deg fra Sion.» Gud er Israels støtte og hjelper som folket trenger. Det er med dette utgangspunktet at kvinnen føres inn i mannens liv. Hun representerer noe nødvendig, ikke bare som praktisk hjelp til arbeidet eller hjelp i forbindelse med barn og oppdragelse. Det dreier seg om en hjelp i en omfattende betydning av ordet.

Så kalles da også kvinnen mannens like! Det hebraiske ordet betyr flere ting på en gang. Kvinnen er hans like ved at hun både er mannen likeverdig og av samme kjøtt og blod; det vil si av samme vesen. Men ordet betyr også det som utfyller, legger noe annet til som ikke var der fra før. Hun er av hans kjøtt og blod, men samtidig forskjellig. Gud gir altså ikke mannen en annen mann, men en kvinne. Ikke minst i vår forvirrede tid med en ny kjønnsnøytral såkalt «ekteskaps»-lov på trappene er det viktig å understreke dette enkle faktum!

(fortsettes)

Den kristne familien, del 2

Mens den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer satt i sin celle i Nazi-fengslet skrev han han brylupstale, hvor det heter: "Ekteskap er mer enn deres kjærlighet til hverandre. Det har høyere mål og makt, for det er noe som Gud har innstiftet. Gjennom denne hellige institusjonen vil Han holde den menneskelige rase ved like til endens tid. I deres kjærlighet ser dere bare dere to i verden, men i ekteskapet er dere en lenke i en kjede av generasjoner, som Gud lar komme og gå inn til Hans rike. I deres kjærlighet ser dere bare deres egen lykkes himmel, men i ekteskapet plasseres dere i et ansvarsforhold til verden og menneskeheten. Deres kjærlighet er en privat eiendom, men ekteskapet er mer enn noe personlig - det er en status, en tjeneste."

Det bibelske ekteskapet er hellig. Det ser vi tydelig i Det nye testamentes fremstilling av den kristne forsamlingen, hvor ekteskapet brukes som en modell for å uttrykke hva Kristi forsamling innebærer. Mellom forsamlingen og Kristus er det et kjærlighetsbånd som er mer hellig, som er finere og fastere enn noe annet som har eksistert mellom Gud og mennesket. Mannen og hustruen har fått den store oppgaven å representere bildet på denne foreningen mellom Kristus og forsamlingen - et bilde som i aller høyeste grad taler om selvoppofrelse, innvielse og kjærlighet. I det kristne ekteskapet ser vi noe høyere enn blott et moralsk forhold, det er snakk om et mysterium: "Dette mysteriet er stort - jeg taler om Kristus og menigheten." (Ef 5,32)

Den kristne familien er også et bilde av det kommende Guds rike, for i den kristne familien skalo visdom og vennlighet prege denne sanne autoritet og vilje til lydighet, en gjensidig tillit som nettopp er karakteristisk for dette riket.

For å sitere Larry Christenson igjen: "Den kristne familie eksisterer ikke for sin egen skyld. Den er skapt for å bringe ære til Gud."

Den kristne familien, del 1

En som har betydd mye for mine teologiske refleksjoner rundt Bibelens undervisning om det kristne ekteskapet, er den lutherske presten Larry Christenson. Her sammen med sin kone Nordis. De to er pensjonister nå, men i forbindelse med den såkalte karismatiske bevegelsen var Larry Christenson en sentral skikkelse. Fortsatt reiser ekteparet og holder seminarer om ulike temaer, og særlig knyttet til den tematikken vi nå skal behandle. Filadelfiaforlaget utgav Larry Christensons første bok: "Den kristne familien." Den vakte berettiget oppsikt fordi Larry Christenson også var tro mot Bibelens ord om underordning. Senere kom Prokla Media med boken "Det kristne ektepar", som ekteparet Christenson har skrevet sammen. Fra denne boken har jeg hentet følgende:

"Ekteskapet er innstiftet av Gud. Det tilhører Ham. Han har ikke gitt det til menneskene for at de skal gjøre hva de vil med det. Gud kaller menneskene inn i ekteskapet. Det bringer, eller kan bringe, velsignelse til dem som vil gå inn i det. Men det er likevel ikke hovedsaken. Det viktigste er at ekteskapet fullfører Guds hensikt med det," skriver ekteparet Christenson og så siterer de den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer som har sagt: "De som går inn i ekteskapet går inn i en trust, en sammenslutning."

Ekteskapet tilhører Gud - det er sannelig en frigjørende sannhet. Om dette skriver Christenson: "Først og fremst løser denne sannheten oss fra den misforståelse at ekteskapet tilhører oss selv. Hvis det tilhører oss, kan vi jo bruke eller misbruke det, sette det tilside, oppheve det eller forandre det, akkurat som det passer oss. Et ekteskap som tilhører mennesket alene, vil være overgitt til egoisme og umodenhet, - ja til ren og skjær tilfeldighet.

For det andre setter denne sannhet oss fri fra den misforståelse at vi tilhører ekteskapet. Hvis vi tilhører ekteskapet, kan vår innsats for lett begrense seg til ren plikt. Å bli lukket inn i et ekteskap, som i en upersonlig institusjon, kan nok føre til en slags stabilitet. Men det betyr også at ektefellen eller andre familiemedlemmer kan bruke og undertrykke oss."