Om å stride i bønn

Tid tilbrakt med Herren er aldri bortkastet tid. Det fortelles om Evan Roberts, redskapet Gud brukte under den walisiske vekkelsen (1904-1905), hvor så mange som 100.000 mennesker kom til tro, at han i 1910 fikk en henvendelse om å reise til India, for å holde en vekkelseskampanje der. På denne tiden hadde Roberts trukket seg tilbake fra sin offentlige tjeneste for å be. Til dette svarte Evan Roberts:

'Jeg kan ikke gi av min tid til India uten å neglisjere mitt bønnearbeid og dermed føle at jeg blir liggende på etterskudd i min bønnetjeneste, og at muligens noen seire går tapt på grunn av min neglisjering. Når krisen i kirken er beseiret skal jeg være fri til en offentlig tjeneste igjen. All offentlig tjeneste er underordnet mitt bønnearbeid.' (Brynmor Pierce Jones: An Instrument of Revival. The Complete Life of Evan Roberts 1878-1951. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c).

'Har du Guds nærvær med deg, har du også Guds favør med deg. Et minutt i Guds nærvær kan utrette mer enn 20 år med strev,' skriver Heidi Baker.

Apostelen Paulus skriver:

'Vær UTHOLDENDE i bønn, VÅK OG BE med TAKK til Gud.' Kol 4,2

I det samme brevet skriver han om forbederen Epafras:

'Epafras, som er en av deres egne, hilser også. Han er en Kristi Jesu tjener og kjemper (strider) alltid i bønn for dere.' (4,12)

Bønnekrigere og stridende bønn, del 1

Det finnes hvilende bønn, og det finnes stridende bønn. Alt til sin tid.

I denne artikkelserien skal vi se nærmere på den stridende bønnen, på bønnekampen og det å være en bønnevekter, en bønnekriger, en forbeder.

Epafras var en slik mann. Mektig i bønn. Vi leser dette om ham i Kol 4,12: 'Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Jesu Kristi tjener, som ALLTID STRIDER FOR DERE I SINE BØNNER, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje.'

2011-oversettelsen bruker ordet 'kjemper'. Det greske ordet som er brukt er: Agonizomai.

Den sekulære meningen av dette ordet handler om å kjempe for seier i de offentlige sportslekene. Oversettes med kjempe eller bryte. Ordet kan også bety å holde ut i smerte, å utsette seg for enhver anstrengelse for å nå målet, som når man konkurrerer om en pris. Apostelen Paulus bruker dette ordet i Kol.1,29: "For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft."

Vi må ikke glemme at vi alle står i en strid. For en forbeder er denne striden kanskje mer reell og konkret enn for andre. Guds Ord sier: "For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef.6,12)

Som vi ser av dette verset er fiendens angrep mot oss velorganisert. Den er på ingen måte tilfeldig. Stridende bønn er derfor en kamp mot disse maktene. Dette er godt illustrert i Daniel 10,12-13 og v.19: "Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste sto imot meg i 21 dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var blitt holdt tilbake der hos kongene av Persia...Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg er gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste."

Disse fyrstene og kongene er reelle åndsmakter som har kontroll i den åndelige sfæren, og hører med til det ondskapens hierarki som Paulus beskriver for oss i Ef.6,12. Det var mot disse åndskreftene epafras stred i sine bønner.

fortsettes

Et fornyet kall til forbønnens tjeneste

Bots- og bededagen i går ble en ny innvielse for meg når det gjelder kallet til bønn, forbønn og tilbedelse.

Allerede i vår kjente jeg et fornyet kall til dette, og i mai ble dette konkretisert ved at vårt bønnearbeid fokuserte på en fornyet bønneinnsats for landene i Europa.

For å ytterligere konkretisere hva arbeidet vårt går ut på endrer vi også navnet til Epafras-tjenesten. Ikke noe navn kunne være bedre enn navnet på bederen fra Kolossæ, som stred i sine bønner for de hellige, slik at de kunne 'stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje'. (Kol 4,12)

Epafras-tjenestens kall er å be, leve i Kristi etterfølgelse og tilbedelse, kalle og utruste forbedere, og være medvandrere og forbedere for pastorer og misjonærer.

Hvordan dette vil gi seg konkrete uttrykk vil vi komme tilbake til, men det vil blant annet skje ved undervisning i form av seminarer, og en bønneskole hvor vi vil trene bedere til å reise ut i forbønnsteam. Vi vil fokusere på å tilrettelegge for å hjelpe den enkelte til et personlig bønneliv, og til et liv i Guds nærvær. Og vi vil bygge videre på det store internasjonale kontaktnettet vi har. Det har også vært en interessant utvikling her i Norge.

Nasjonalt bønneråd
For fire år siden opplevde jeg at Gud kalte meg til å kalle lederne for de ulike bønnenettverkene i Norge sammen, til et forum hvor vi kunne søke Gud sammen om hvordan vi bedre kunne be for Norge. Jeg delte denne byrden med Alv Magnus i Ungdom i Oppdrag, og sammen tok vi et initiativ til å samle disse lederne. Det var en naturlig følge av at jeg har vært med på å arrangere de nasjonale bønnekonferansene, siden den første ble holdt i Østre Frikirke i Oslo.  Og siden disse konferansene ble flyttet til Grimerud, har jeg vært en del av innbydergruppen. I februar neste år arrangeres det en ny nasjonal bønnekonferanse på Grimerud.

Europa
Vi er i ferd med å samtale med andre forbedere i Europa, om et mulig samarbeide. Det er flere bønneorganisasjoner som det er naturlig å samarbeide med. Noen av dem har jeg hatt kontakt med gjennom mange år. En periode var jeg koordinator for European Prayer Link i Norge.

Europa trenger en ny berøring av Gud, en re-evangelisering, da tusener på tusener er fremmede for hva evangeliet handler om. Skal vi oppleve en gjennomgripende vekkelse er det bare en vei å gå: bønneveien.

Oswald Chambers sa det slik: 'Bønn istandsetter oss ikke for en større tjeneste. Bønn er vår største oppgave'.