En vekters oppgave

Herren har satt enkeltpersoner i sin kirke som vektere. De tar sine poster på murene i våre liv som en representasjon av Guds barmhjertighet. Den tolkende linsen som en sann vaktmann ser på verden rundt er Guds kjærlighet. Når vekteren gir sin advarsel, kan det forstyrre forutsetningene til de som ennå ikke ser det vekteren ser.

«Når vektere ser fienden komme, slår han alarm for å advare folket» (Esekiel 33:3). Esekiel fortsetter å formidle Guds instruksjon og sa til Esekiel "Hvis de som hører alarmen nekter å handle, er det deres feil hvis de dør" (vs.4). Herren gir alltid sitt folk en vaktmanns advarsel om å kunngjøre konsekvensen av deres synd.

Den største synden er taushetssynden fra en vekters side når de ser en fiende nærme seg og velger å tie, "Men hvis vekteren ser fienden komme og ikke slår alarm for å advare folket, er han ansvarlig for deres fangenskap. De skal dø i sine synder, men jeg vil holde vekteren ansvarlig for deres død” (vers 6). Når en fiende nærmer seg, innhenter en rettferdig frykt for Gud vekteren som motiverer dem til å erklære sannheten om det de ser skje, uansett hvilken avvisning eller hån de måtte motta fra kunngjøringen.

Etter å ha gitt disse instruksjonene, ga Herren Esekiel en personlig livsoppgave: «Nå, menneskesønn, jeg gjør deg til vekter for Israels folk. Hør derfor på det jeg sier og advar dem for meg» (vers 7). En vekter må være i stand til å høre og deretter overføre det Herren sier uten noen personlig lakk eller forbedring som bare tilbyr den enkle sannheten.

Denne samtalen om vektere avslører en viktig ting - Guds hjerte: "Så sant jeg lever, sier den Suverene Herre, jeg har ingen behag i onde menneskers død. Jeg vil bare at de skal omvende seg fra sine onde veier, så de kan leve» (vers 11). Når advarslene blir kunngjort av Hans vektere, tilbyr Gud en rensing av tidligere synder og sier til dem som vil adlyde hans advarsel: "Ingen av deres tidligere synder vil bli tatt opp igjen, for de har gjort det som er rett og rett, og de vil leve i sannhet» (vers 16). Selv de verste og mest avskyelige av tidligere synder blir tilgitt av Guds kjærlighet hvis noen hører advarselen og adlyder.

Når en vekters advarsel blir hørt og adlydt med et angrende hjerte, vil det bringe frihet. Hvis en vekter snakker uten å forstå Guds hjerte, vil de gi lyden av en religiøs ånd som bare søker å straffe tilhørerne, ikke redde og forløse dem. Å høre og forstå Guds hjerte vil forberede oss på det som kommer, vel vitende om at vi nå hviler i Guds trofaste armer.

- Garris Elkins/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

 

Daniel og vår profetiske tid

Daniel gir en profetisk skildring av Guds hellige allianse som vil være motgiften til fiendens planer og innretninger i denne nåværende tiden. Konsolideringen av guddommelig åpenbaring sammen med forbønn/profetisk forkynnelse vil gi den kraften som skyver tilbake riker av lovløshet som slippes løs i dag. Disse vil være vekterne på muren som det er profetert om i Jesaja 62:6-7.

Daniel fokuserte sin oppmerksomhet på himmelen gjennom bønn og faste for å forstå den åndelige konflikten som raser i den himmelske sfæren. Ved å gjøre det posisjonerte han ham for et besøk fra himmelen som svar på hans hengivenhet.

De edle egenskapene vi leser om som involverer Daniels karakter og forpliktelse til sannhet, gir stor innsikt for denne oppgaven. Det som vil bli født gjennom denne åndelige dynamikken er ikke å bli berørt av menneskehender (menneskets oppfatninger, tradisjoner og formler), men i stedet Åndssponset og Åndsledet.

"Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg."  (Matt 11,12)

De som virkelig hungrer etter å se Guds åndelige regjering fødes og fungere, må innta sin stilling som vektere og få Herrens autoritet gjennom bønn, faste og profetisk forkynnelse i samsvar med himmelen. Dette er en strategi for denne sesongen.

- Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bønnevekterne og proklamasjonen av Guds løfter

Bønnevekterne vil ha et strategisk ord lagt i munnen. Herren lover da å overskygge dem med sin hånds kraft. Fra dette salvelsesstedet vil ordene som er erklært plante Rikets frø i himmelen og finne hans vilje på jorden. Den vil kunngjøre for Sion-selskapet, "dere er mitt folk" og vinke dem til skjebnestedet. Som Jesaja sa: 

"Jeg er Herren din Gud som rører opp havet så dets  bølger bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Jeg la mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk!" (Jes 51,15-16)

Herren ser etter et underdanig og lydig selskap av mennesker slik at han kan legge åpenbaringsord fra sitt hjerte inn i deres munn. Når de artikulerer dette budskapet fra en atmosfære av salvelsen, vil himlene bli etablert med åpenbaringen av Jesus Kristus og hans rike. Det som er etablert i himmelen vil bli åpenbart på jorden. En gruppe av kalte mennesker vil da begynne å tre inn i arven deres.

- Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bønnevektertjenesten i endens tid

Vekterne er spesielt forberedte åndelige krigere som fanger opp Herrens ønske og gjengir det til ham i form av salvet bønn. I likhet med Habakkuk inntar vektere sin plass på murene for å se hva Herren kan tale. Fra den informerte posisjonen vet Guds folk hvordan de skal svare Ham med effektiv forbønn/proklamasjon:

"På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." (Hab 2,1)

Åpenbaringsbønn vil prege Menigheten ved tidens ende. Dette vil være bønner av laserlignende presisjon og klarhet. Foreningen av åpenbaring med forbønn genererer presist åndelig lys som vil trenge gjennom himmelen med kraft.

- Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 3

"Faste fostrer profeter og styrker sterke menn. Faste gjør lovgivere vise, den er sjelens vern, kroppens betrodde venn, krigerens rustning og atletens trening."

Ordene tilhører en av de mest markante lederskikkelsene i den tidlige kirken, biskop Basileios av Cæsarea (350-379), og viser hvilken vekt de første kristne generasjonene la vekt på fasten, ikke bare som en åndelig øvelse, men også som et åndelig våpen i den åndelige striden. Apostelen Paulus, var en mann som forstod dette og praktiserte det: "... ofte i faste..." (2.Kor 11,27)

Under og etter det babylonske fangenskapet faster våre jødiske trossøsken fire ganger i året. Det er profeten Sakarja som skriver om dette: "Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden, og i den femte og i den sjuende og i den tiende måneden skal bli til fryd og glede og til glade høytider for Judas hus. Elsk sannhet og fred!" (Sak 6,19) Det var gode grunner for dette: I den fjerde måneden mintes man kaldeernes første invasjon og Jerusalems erobring ved Nebukadnesar med faste. I den femte måneden byens og tempelets ødeleggelse, i den syvende måneden mordet på Gedalja, i den tiende måned at Jerusalems beleiring ble innledet nettopp i denne måneden. Senere fastet man også i måneden Adar, som tilsvarer måneden Mars hos oss. Dette er den såkalte Purimfasten, til minne om Guds inngripen og hjelp på dronning Esters tid.

Men jødene fastet også når nasjonale ulykker fant sted. Da samlet folket seg for Guds ansikt til faste og bønn, jfr Dom 20,26 flg. Et annet eksempel er når nasjonen Israel blir truet av katastrofer ved fienders angrep eller annet, jfr 2.Krøn 20,3; Ester 4,3; Joel 1,13-14. Når folket skulle gjøre bot, skjedde det ved faste, jfr 1.Sam 7,6; Neh 9,1; Jer 36,9. Likeså fastet man som uttrykk for landesorg, jfr 1.Sam 25,1; 31,13; 2.Sam 3,35. Når folket trengte Guds hjelp, ledelse og beskyttelse, ba man under faste, jfr Ester 8,21-23.

Men det var ikke bare den kollektive fasten det handlet om. Jødene fastet også individuelt. For eksempel når de var i sorg, jfr 1.Sam 20,34; 2.Sam 12,16 flg; Nehemja 1,4, men også i medfølelse med andres nød, jfr Salme 35,13. Man fastet også i forbindelse med bønn og forbønn, jfr 2.Sam 12,16-23; Esra 10,6; Ester 4,16; Daniel 9,3, når man sto i en spesiell åndelig nød og kamp, jfr Daniel 10,3 og når man skulle gjøre bot, jfr 1.Kong 21,27. Sist men ikke minst fastet man også i forbindelse med inngåelse av visse løfter, jfr 4.Mos 30. 

Faste og bønn hører sammen: Salme 109,24; Dan 9,3; Joel 1,14; 2,12; Neh 1,4; Jer 14,12. Vi leser også i Det nye testamente at Anna, som var en profetinne, tjente Gud med faste og bønn dag og natt, jfr Luk 2,37.

fortsettes 

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 2

De første kristne fastet to ganger i uken. Ifølge Didache eller De 12 apostlers lære - en gudstjenestehåndbok fra ca år 90-100, fastet de på onsdager og fredager. Og i gudstjenestene var forbønn for styresmakter og øvrighet et fast ledd i gudstjenestefeiringen. Det siste fremgår av de forskrifter apostelen Paulus gir for gudstjenestefeiiringen til sin unge medarbeider Timoteus: "Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår Frelser..." (1.Tim 2,1-3)

Her svikter mange frimenigheter, hvor det er mer tilfeldig enn vanlig at man br for Kongen og hans hus, Storting og Regjerning, lokal øvrighet. Legg merke til at det er for lokalsamfunnets og landets beste at det bes for dem! Forutsetningen for at vi kan leve stille, rolig og i gudsfrykt og ærbarhet, er at menigheten som det bønnens hus den er, ber for det samfunnet den  er satt til å tjene. Vi må derfor bli vårt ansvar bevisst! Vi kan ikke klage over at samfunnet blitt er blitt som det er blitt, om vi ikke regelmessig ber og velsigner det samfunnet vi bor i. Det er vårt ansvar som den bedende forsamlingen på stedet hvor vi bor.

Når jødene blir bortført til Babylon, får de følggende beskjed av Herren: "Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel." (Jer 29,7)

Jesus taler om fasten ved flere anledninger, Jeg har merket meg at Han ikke sier 'om dere faster' men "når dere faster" (Matt 6,16), og Apg 13,1-2 viser oss fastens regularitet som en del av gudstjenestelivet i Antiokia. Det er gode grunner for å tro at det gjaldt alle de første kristne forsamlingene. Ved en anledning kobler Jesus bønn og faste sammen: "Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn alene." (Matt 17,21) Bønn alene var altså ikke nok. Overfor visse åndsmakter må faste til før disse åndelige festningsverkene faller.

fortsettes

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 1

Et uttrykk fra Esekiel lever sitt eget liv i meg disse dagene: 'til vern for landet'. I en urovekkende tid for Israel var det at Herren taler til profeten Esekiel og sier: "Prestene der gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ingen forskjell mellom hellig og vanhellig, og de lærer ikke folk å skjelne mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget midt iblant dem. Stormennene iblant dem er lik ulver, som raner og røver. De utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning. Dets profeter stryker over med kalk for dem. De skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren Herren - enda Herren ikke har talt. Folket i landet gjør voldsverk og raner og røver. Den elendige og fattige undertrykker de, og mot den fremmede gjør de voldsverk uten lov og rett. Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." (Esek 22,26-30)

Situasjonsbeskrivelsen kunne likegjerne vært en beskrivelse av 2023, både hva prester, profeter og ugjerningsmenn angår! Mange prester og pastorer vanhelliger helligdommen, profetene spår lykke og framgang og urett begås mot både fattige og fremmede. 

Herren hadde et botemiddel mot en slik utvikling: en som skulle verne landet mot Guds dom. En som skulle stille seg i tapet for Herrens åsyn. 

Men det skjebnesvangre var at en slik person ikke fantes i Israel på denne tiden. Det er dramatisk, dette. 

Tidligere i Esekielboken får vi vite hvem som har ansvaret for dette i Israels land: profetene! De har sviktet i dette viktige samfunnsoppdraget! De har vært opptatt med å spå lykke og fremgang: "Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Profeter mot Israels profeter, som gir seg av med å spå, og si til dem som spår etter sitt eget hjerte: Hør Herrens ord! Så sier Herren Herren: Ve over de dårlige profeter, som følger sin egen ånd og syner som de ikke har sett! Som rever blant ruiner er dine profeter, Israel! Dere er ikke steget opp i murbruddene og har ikke bygd noen mur om Israels hus, så de kunne holde stand i striden på Herrens dag." (Esek 13,1-5)

Profetene på Esekiels tid hadde ikke gjort som profeten Moses gjorde i sin tid: "Han sa at han ville ødelegge dem, men Moses, hans utvalgte, stilte seg i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem." (Salme 106,23)

Dagens profeter har også forsømtt seg! 

I en serie artikler, som begynner med denne, skal vi se nærmre på vekterens rolle som forsvar for landet vårt, og hvordan historien vår formes gjennom bønn og faste.

fortsettes

Advarsel fra murene

La Herrens hus høre hva Ånden sier til Menigheten. For han skal reise opp vektere i de siste dager. De vil stå høyt på muren og nok en gang advare folket. De skal blåse i shofaren og værens horn. De skal stå på muren og gå i forbønn dag og natt for at jorden skal bli fylt med kunnskap om Herrens herlighet mens vannet dekker havet.

Disse vekterne skal løfte sin røst og synge sammen, berede veien for Herren og gjøre rett i ørkenen veien for vår Gud. De vil advare fra murene i byene sine.

"På dine murer,  Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro." (Jes 62,6)

- Steve Porter(Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Tause fårehunder

Jeg har noen venner som driver med sau. De har flere store hunder som er avlet spesielt for å passe på sauene deres. Hundene begynner å bjeffe og lar på den måten alarmen gå hvis det nærmer seg noe som kan skade sauene. Hvis faren nærmer seg, vil de forsvare sauene til døden. På grunn av tilstedeværelsen av gjeterhundene kan flokken beite på et sikkert beite. Uten lyden av sauehundenes bjeff, ville ikke beitet vært et trygt sted. Det samme gjelder for kirken. Våre fårehunder er i Skriften definert som vektere.

Ordet "vaktmann" har blitt definert som "å lene seg fremover" og "å se i det fjerne." Vi har åndelige gjeterhunder i Kirken som ved oppdrag og gave har blitt kalt av Gud til å lene seg fremover og se forbi våre antakelser om den nåværende åndelige virkeligheten for å se inn i fremtiden for å se og kunngjøre hva som kommer. Mens mange vil definere en vaktmann på muren som primært en bønnetjeneste, er det mye mer. Det er et tjeneste som slår alarm og tar grep hvis sauene er i fare.

«På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten.» (Jesaja 62:6). Mens de ber, observerer vaktmenn, lytter og kunngjør deretter det de ser. Det er ikke en stille tjeneste. Det er en "gjør som du blir fortalt" slags tjeneste. «Menneskesønn, jeg har satt deg til vekter for Israels hus; Hver gang du hører et ord fra min munn, så advar dem fra meg» (Esekiel 3:17).

Unnlatelse av å varsle får alvorlige konsekvenser. "Men hvis vekteren ser fienden komme og ikke slår alarm for å advare folket, er han ansvarlig for fangenskapet deres. De skal dø i sine synder, men jeg vil holde vekteren ansvarlig for deres død. (Esekiel 33:6,7)

Ikke alle som hører vaktmannens advarsel, vil følge kunngjøringen. «Jeg satte vektere over deg som sa: ‘Hør etter lyden av alarmen.’ Men du svarte: ‘Nei! Vi vil ikke legge merke til!’» (Jeremia 6:17).

Det er en nøktern irettesettelse for de som er kalt til å gjete Guds folk som ikke fungerer som vektere som velger å tie når de modig burde kunngjøre ubehagelige realiteter. «For lederne av mitt folk – Herrens vektere, hans hyrder – er blinde og uvitende. De er som stille vaktbikkjer som ikke varsler når fare kommer. De elsker å ligge, sove og drømme» (Jesaja 56:10).

Lyden av en vekters stemme er ikke ment å være en fredelig og imøtekommende lyd. Det kan høres ut som en skurrende bjeff fra en gjeterhund som kunngjør at et rovdyr nærmer seg. Det vil avbryte de som ligger rundt i uvitenhet om den nåværende åndelige virkeligheten, sover på sin vakt og drømmer i en vrangforestillingstilstand av frakobling fra det som er i horisonten og nærmer seg sauene med ond hensikt.

- Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Vær våkne og årvåkne!

 Hellige,

Vær bedende, våkne og tilkoblet!

Vaktmenn: ikke forlat posisjonen din på muren!

Portvakter: bemann portene!

Det er åndelig kamp i ånderiket, kamper om porter, for sjeler og for nasjoner.

Jeg har hatt tre netter med intens krigføring i drømmene mine, og Gud har gitt oss #STRATEGIEN for å VINNE!

I flere dager har jeg erklært Salme 34,2: "... pris skal alltid være i min munn."

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor guds fulle rustning på. så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt." (Ef 6,12-13)

Sjekk rustningen for å sikre at den er intakt.

Kampen, seieren tilhører Herrens hus.

2 Krønikebok 20:15

Og han sa: «Hør, alle Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redd for denne store flokken, for kampen er ikke din, men Guds.

Ordspråkene 21:30, NIV

Det er ingen visdom, ingen innsikt, ingen plan som kan lykkes mot Herren.

Ordspråkene 21:31, NLT

Hesten er beredt til kampens dag, men seieren tilhører Herren.

Juda (PRIS), STÅ OPP!

Gud velsigne deg.

- Anne Janssens/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Lønnkammeret og den profetiske bønnevektertjenesten

"Det er på dette intime sted med Gud, jeg lærte, at vi mottar Hans hjerte, får tak i Hans strategier og blir Hans vektere...

Hvilken ære det er å få tre frem for Herren, og være i stand til å se nøyaktig med åndelige øyne hva Gud holder på med, mens Han åpenbarer for oss hvordan vi skal be."

- Beni Johnson i et forord til James Goll: The Lifestyle of a Watchman. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Som vektere, har vi et ansvar for å fortsette å be for de områdene Gud har betrodd oss. Gjennom profetisk bønn, setter vi en vakt over over de respektive områdene hvor vi er portvoktere. Husk dette: dine bønner utgjør en forskjell."

- Dutch Sheets
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bønnekrigere og stridende bønn, del 1

Det finnes hvilende bønn, og det finnes stridende bønn. Alt til sin tid.

I denne artikkelserien skal vi se nærmere på den stridende bønnen, på bønnekampen og det å være en bønnevekter, en bønnekriger, en forbeder.

Epafras var en slik mann. Mektig i bønn. Vi leser dette om ham i Kol 4,12: 'Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Jesu Kristi tjener, som ALLTID STRIDER FOR DERE I SINE BØNNER, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje.'

2011-oversettelsen bruker ordet 'kjemper'. Det greske ordet som er brukt er: Agonizomai.

Den sekulære meningen av dette ordet handler om å kjempe for seier i de offentlige sportslekene. Oversettes med kjempe eller bryte. Ordet kan også bety å holde ut i smerte, å utsette seg for enhver anstrengelse for å nå målet, som når man konkurrerer om en pris. Apostelen Paulus bruker dette ordet i Kol.1,29: "For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft."

Vi må ikke glemme at vi alle står i en strid. For en forbeder er denne striden kanskje mer reell og konkret enn for andre. Guds Ord sier: "For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef.6,12)

Som vi ser av dette verset er fiendens angrep mot oss velorganisert. Den er på ingen måte tilfeldig. Stridende bønn er derfor en kamp mot disse maktene. Dette er godt illustrert i Daniel 10,12-13 og v.19: "Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste sto imot meg i 21 dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var blitt holdt tilbake der hos kongene av Persia...Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg er gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste."

Disse fyrstene og kongene er reelle åndsmakter som har kontroll i den åndelige sfæren, og hører med til det ondskapens hierarki som Paulus beskriver for oss i Ef.6,12. Det var mot disse åndskreftene epafras stred i sine bønner.

fortsettes

Et profetisk ord for 2019, del 4

Her er fjerde del av den profetiske analysen for 2019 av sosiologen og teologen Clifford Hill:

Gud holder kirken ansvarlig for den tilstanden nasjonen befinner seg i. Det er hva vi lærer fra den bibelske berettelsen om hvordan Gud handler med sitt paktsfolk Israel og Juda.

Et nøkkelord for de institusjonelle kirkene i Storbritannia for 2019 er Esekiel 13,5:

'Dere har ikke steget opp i murbruddene og har ikke bygget noen mur ....'

Muren rundt en by var der for å beskytte alle de som bodde der. Alles trygghet var i fare når et brudd i muren ikke ble passet på. Hver befestet by i Israel holdt sine egne ingeniører ansvarlige for å overvåke byen konstant. Dette får vi illlustrert i Amos 7, hvor han så Herren stå ved siden av en mur med en målesnor i sin hånd og undersøkte om det var noe som bulet ut, som kunne indikere sammenrasninger inne i muren, noe som kunne medføre at muren plutselig kollapset. Noe slikt er fortsagt i Jes 30,12-14.

Det var fordi Jeremia hadde sett de uunngåelige konsekvensene av korrupsjonen i nasjonen som ga budskapet hans en slik presserende kraft: 'Din egen ferd og dine egne gjerninger har ført dette over deg. Dette er frukten av din ondskap, at dette er bittert, at dette når like til ditt hjerte. Mitt indre, mitt indre! Jeg skjelver av angst! Å, mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i meg, jeg kan ikke tie! For hornets klang, krigsskrik har du hørt. min sjel! Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om. Hele landet er ødelagt. Brått er mine telt ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker. Hvor lenge skal jeg se banneret? Hvor lenge skal jeg høre hornets klang?'(Jeremia 4,18-21)

Dette hadde ikke funnet sted, men Jeremia så det profetisk, han så katastrofen og fordi han elsket sin nasjon og elsket byen Jerusalem, kunne han ikke holde seg stille. Det er ikke for sent å redde nasjonen. Men oppgaven er presserende.

Den trofaste rest finnes i den eldre generasjonen, og den må mobiliseres og beveges til handling for å sikre at sannheten som finnes i evangeliet når den ngre generasjonen. Besteforeldre befinner seg i en unik posisjon i Storbritannia i dag, og de er verdsatt av sine barnebarn.

(fortsettes)

Basunens høytid

Ved soloppgang i morgen inntreffer Rosh Hashanah, bokstavelig 'årets begynnelse' eller 'hodet på året', det jødiske nyttår. Det bibelske navnet på denne Herrens høytid, er Yom Teruah - 'Basunhøytiden' eller 'Basunenes høytid'. Det er den første av de jødiske 'høyhellige dagene' eller 'ærefryktens dager'.

For en kristen er dette også en helt spesiell tid. En dag skal nemlig en basun lyde!

"Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i et nu, på et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde..." (1.Kor 15,51-52a)

Basunhøytiden er derfor en profetisk tid, og jeg tror Gud har reist opp og reiser fremdeles opp menn og kvinner til å være vektere på muren i en tid som denne. Forbedere med profetisk salvelse til å blåse i basun eller shofar for å vekke Kristi kropp, og gjøre oss rede for Jesu gjenkomst. Disse bønnevekterne vil også varsle fare, og de trengs mer enn noensinne i en tid hvor ærefrykten for Gud nærmest er borte.

Basunhøytiden har sin bakgrunn i de forordninger Herren gir sitt folk i 3.Mos 23,23-25:

"Så talte Herren til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde sabbatshvile, en minnedag da dere gir et støt i basunen, en hellig samling. Dere skal ikke gjøre noe arbeidsverk..."

Dagen beskrives også i 4.Mos 29,1 slik:

"I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere ha en hellig samling. Dere skal ikke gjøre noe arbeidsverk. Dette er en dag for dere til å gi et støt i basunene."

Kanskje mindre kjent er at Rosh Hashanah også er 'dommens dag', en dag da de himmelske bøker åpnes. Denne dagen beskrives slik i Mishnah, bedre kjent som den 'muntlige Torah' og i Talmud, hvor det nevnes at bøker åpnes. Her beskrives gjerningene til de onde, de rettferdige og en av bøkene som åpnes er 'livets bok'.

Rosh Hashanah er derfor en dag hvor man prøver seg selv. Det er ettertankens dag. Det er en dag for omvendelse. Dette kan vi også bruke dagen til!

Rosh Hasanah ender når natten faller på 11.september.

Da gjenstår det å ønske alle mine jødiske venner: shana tova! Godt nytt år 5779.

Bønnevektere som oppholder seg i Herrens fortrolige råd

En bønn som ligger på mitt hjerte for tiden er at Herren skal reise opp mennesker som Herren kan betro seg til, og som kan be inn i en konkret situasjon enten det er for en nasjon eller for enkeltindivider. Menn og kvinner som er trenet i å høre Herrens stemme. Profeten Jesaja forteller følgende:

"Morgen etter morgen vekker han mitt øre så jeg kan høre på disiplers vis." (Jes 50,4b)

Å høre Herrens stemme er noe vi trenger å øve oss i å gjøre. Jeg tror det skjer når vi handler på de små tilskyndelsene vi får. Som når vi kjenner at vi skal be for en bestemt situasjon eller for et bestemt menneske. Det er vanligvis ingen dramatikk i dette. Det er bare noe vi 'kjenner'. Når vi begynner å handle på dette, tror jeg Herren vil betro oss mer! Det er min erfaring. Det kan hende at Herren vekker deg med et navn på dine lepper. Som Han gjorde med meg i dag morges. Ingenting spesielt med dette, annet enn at du blir minnet om en person. Og så begynner du å be. Det er spennende å se hva Herren har på sitt hjerte.

I 2.Kongebok finnes det en forunderlig historie. Kort fortalt handler den om kongen i Syria som lå i krig med Israel, og det er tydelig at israelittene er godt informert over det som skjer i den syriske leiren. Kan det være at de har en spion siden de er så velinformert? Da er det at en av kongens menn sier:

"Det har seg ikke slik, herre konge. Det er Elisa, profeten i Israel, som åpenbarer Israels konge hvert ord som du taler i ditt sengekammer." (2.Kong 6,12)

Hos profeten Jeremia kan vi lese: "Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han så og hørte Herrens ord." (Jer 23,18)

Det er dette vi trenger: oppholde oss i Herrens fortrolige råd. Så vil Herren åpenbare for oss hva vi skal be for og be om!

I det gamle Israel hadde de vaktmenn på bymurene som varslet om fare. Slike vaktmenn er vi så i behov av i dag. Mennesker som er trenet i å se, som forstår seg på tiden vi lever i, og som man varsle om angrep. En ting er de synlige, noe helt annet, er det som skjer i den åndelige verden. Mer enn noensinne trenger vi bønnevektere på murene. Til vern for landet.

Den herrnhutiske pinsen - et forunderlig Åndens pinsevær, del 1

Dette er en hel spesiell dag i kirkens historie og en arv å ivareta for alle som er kalt inn i forbønnens tjeneste verden over.

For 290 år siden på denne dagen 13. august 1727 - inntraff den såkalte 'herrnhutiske pinsen', et forunderlig Åndens pinsevær som skulle blåse liv i det som skulle bli den moderne bønnevekkelsen. Navnet Grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf (bildet) er for alltid knyttet til den bønnens ild som ble tent den gangen.

Og Herrnhuterne og Zinzendorf er kanskje mer aktuell enn noengang! Ikke minst for alle de som bærer på drømmer om at Gud reiser opp en sterk bønne- og misjonsbevegelse i Norge i en tid som denne! Jeg tror at Zinzendorf og herrnhuterne representerer en profetisk arv som vi må finne tilbake til. Jeg synes det er veldig spennende at denne bønne- og misjonsvekkelsen skjedde innenfor en luthersk sammenheng. Det er også vår norske arv, og vi trenger å se en enda sterkere forbrødring mellom bedende lutheranere og andre frikirkelige!

Det er blant Zinzendorf og vennene hans en forunderlig bønnevekkelse tar til som varer 24 timer syv dager i uken i over 100 år.

Nær to århundrer etter at Martin Luther hadde spikret opp sine 95 teser, så hadde protestantismen mistet noe av sin sjel. Institusjoner og dogmer, hadde i manges øyne kvalt det liv som fantes i Reformasjonen. Reaksjonen kom i form av en større betoning av den personlige fromheten. Slik oppstod pietismen. Av latin "pietas" = fromhet.

Med bakgrunn i denne fromheten vokste det frem en fromhetsbevegelse som ble hetende 'herrhutismen'. Grunnleggeren var den allerede nevne Nikolaus von Zinzendorf (1700-1760). En side av pietismen ble veldig viktig for ham, nemlig det kristne brorskapet. På slektsgodset Bertelsdorf nær Böhmen tok han imot flyktninger som var forfulgt for sin tros skyld. Her grunnla han en koloni som kalles Herrnhut (Herrens vakt eller váke), og her lykkes han med å forene ulike kristne trosretninger, og slik ble Brødreforsamlingen dannet. Kristi forsoning var viktig i deres forkynnelse.

Pietismen hadde sitt utgangspunkt hos den lutherske presten P.J Spencer, som bar på en djup lengsel og et håp om revitalisere kirken gjennom en 'fromhets-praksis', hvor han understreket betydningen av å lese Bibelen og av bønnen. Og hans lengsel var smittende. Pietismen spredte seg raskt og inspirerte protestanter over hele Europa - blant annet protestanter i Moravia og Böhmen, som i dag ligger i Den tsjekkiske republikk. Disse levde mer eller mindre under jorda på grunn av forfølgelse.

Det var den romersk-katolske kirke som slo ned på dissidentene, og mange ble tvunget til å flykte til protestantiske områder i nabolandet Tyskland. En gruppe familier flyktet til Sachsen, hvor de slo seg ned på et landområde hvis eier var en rik ung mann: grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf.

Født inn i den østerriske adelen og oppdratt av bestemoren, viste Zizendorf tidlig interesse for teologi og religiøst arbeid. Fordi han var gudesønn av P.J Spencer, ble han oppdratt i en sterk pietistisk tradisjon. Men som greve, ble det forventet av ham at han skulle følge i sin avdøde fars fotspor. Han gjorde som han ble bedt om og i oktober 1721 ble han kongens rettslige rådgiver i Dresden.

Etter mindre enn ett år ved hoffet, kjøpte han Berthelsdorf av sin bestemor, i håp om å danne en kristen kommunitet for undertrykte religiøse minoriteter. Nesten umiddelbart banket en mann ved navn Christian David fra Moravia på døra hans og ble den første leietakeren. Før desember kom det 10 moravianere, alle protestanter, og grunnla en bosetning på eiendommen til Zinzendorf. De kalte stedet 'Herrnhut' eller 'Herrens váke'.

(fortsettes)

Vektere som navigerer gjennom den tykke tåka

Her en en ny tekst av Rania Sayegh, som leder et bønnehus i Nasaret. Teksten er skrevet i forbindelse med den pågående bønneaksjonen for Israel og landene i Midt-Østen.

Forrige artikkel ble publisert i går, med tittelen: "Hvem vil fly med vekterørnene", mens selve bakgrunnsartikkelen ble publisert, lørdag 23. juli, med tittelen: "Jeg så en drage sirkle rundt Tempelhøyden, men kraften i Jesu blod er sterkere."

"Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt. På den tid da Herren gjorde jord og himmel, fantes det ennå ingen markens busk på jorden, og ingen plante på marken var ennå grodd fram, for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke et menneske til å dyrke marken. Men en tåke steg opp av jorden og vannet hele jordens overflate. Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble en levende sjel. Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet." 1.Mos 2,4-8)

Tåken er Guds allestedsnærværelse, regnet Hans manifesterte nærvær.
I det vi ser nærmere på symbolikken i dette skriftstedet, så kan vi finne skjulte sannheter innenfor denne skapelsesperioden. En mann sa nylig: "Tåken som beskrives i det andre kapitlet av 1.Mosebok dekket jorden inntil Herren formet et menneske som kunne pløye jorden." Gud ville ikke sende regnet før landet var pløyet og forberedt for såtiden og høsttiden.

Målet med det vi skal gjøre i dag er å dele en erfaring, risse ned en kort skriftforståelse, etterfulgt av en å handle som en 'pløyende vaktmann'.

Denne uken hvor vi har vært borte for å hvile og for å lytte, har vi blitt overrasket over at dagene har vært preget av en tåkesky som har dekket huset hvor vi har bodd, nærmest som en baldakin. Uansett hvilket vindu vi har kikket ut av har det dominerende syn vært tåken som har ligget helt innpå husveggene. Hva skulle så dette bety?  Dette var et tegn, som vi måtte finne ut av. Skjønnheten i Hans natur har en hensikt og gir oss anledning til å feire.

La oss begynne med tåken i 1.Mos 2
Tåken er noe Gud tillater. Ikke som noe negativt, men en 'barnsnød' for noe større som skulle komme. Hans hensikt med skapelsen var ikke bare 'å holde landet levende'. Tåken var Hans nærvær over landet, men den var ikke det Han egentlig var ute etter. Han var i ferd med å endre på sesongen og sende inn regnet over landet. Med det samme Han hadde skapt sitt folk så ville de forberede jorda for formålet med og kraften i regnet, og frukten av dette er autoritet. Men inntil det skjedde tillot Gud tåken å være der.

Han ønsket å skape en familie som ville bli tilbedende arbeidere i Hans rike, og som vil pløye jorden i samarbeide med Ham. Denne familien var designet til å kultivere, så og høste inn grøden i det samme landet som de er kalt til å våke over. Kraften og autoriteten som Han har forløst over disse som gir akt på kallet, er å forvandle jorden fra å være 'bare beskyttet' til en tid hvor landet kommer inn i Herrens herlighet - Hans manifesterte nærvær som regner ned. En følge av dette vil være at livet i naturen og i menneskenes hjerter mangfoldiggjøres.

Vekteren står ute på vollen og SER. Ved siden av ansvaret med å 'se' og 'beskytte landet' ved å blåse i shofaren for å: advare, kunngjøre tider og sesonger, advare nasjonene på grunn av deres synder, sørge for at land, byer og nasjoner er sikre, skal vi også søke Herren for regnet som strømmer ut av Herrens rettferdighet over nasjonene. Det handler også om å samarbeide med Herren ved å så rettferdighet.

For det første, føler vi at Herren fører oss inn i en periode av omvendelse. Når denne advarselen som handler om våre overtredelser går ut til folket, vil de som velger å vende tilbake til Herren (angrer) la rett og rettferdighet gjenopprettes. Hvor syndens kraft er, vil fienden forsøkte å finne en dør for å endre to ting: rettferdighetens lov og Guds timeplan. Vekterne er kalt til å våke over disse to tingene: Guds bud og lover og rettferdighetens lover som finnes i nasjonene, sammen med Guds timeplan. Tidspunktet for Guds plan må holdes, uavbrutt, ingen abortering, ingen forsinkelser, ingen premature fødsler.

"Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg for jeg gjenløser deg." (Jes 44,22)

Når nå jakten på dette gjennombruddet er i gang, vil folk bli gjenopprettet til rettferdighet og rettferdighetslover vil igjen bli etablert i sine regioner. Guds tid er der for å bli holdt, i følge Hans egne ordninger vil de bli holdt, og fullført. Tørke vekk en nasjons synder, vanne jorden for at den skal ta imot rettferdighetens høst, er et Guds rike perspektiv som vi må gripe.

"Rop av jubel, dere himler! For Herren utfører sitt verk. Rop med fryd, dere jordens dybder! Bryt ut i jubel, dere fjell, du skog og hvert tre i deg! For Herren gjenløser Jakob, og på Israel vil han åpenbare sin herlighet. Så sier Herren, din gjenløser, han som dannet seg fra mors liv: jeg er Herren, som gjør alle ting. Jeg utspente himmelen alene, og bredte ut jorden uten hjelp fra noen. Jeg gjør pratmakernes tegn til intet og spåmennene til dårer, jeg driver de vise tilbake og gjør deres visdom til dårskap. Jeg stadfester min tjeners ord og fullbyrder mine sendebuds råd. Jeg sier om Jerusalem: Der skal bo folk folk! - og om byene i Juda: De skal bygges opp igjen, jeg vil reise opp deres ruiner." (Jes 44,23-26)

Pløying
Han ber oss om å pløye landet med våre bønner, med andre ord bryte opp jord som ligger brakk. Det handler om å søke Ham for bevis for at rettferdighet gjenopprettes i en nasjon. Han har gitt oss autoritet til å rydde opp det området vi er blitt tildelt.

Invitasjon
Hvem ønsker autoriteten som forløses ved en ivrig søken etter ilden og Guds nærvær? Hjerter som søker med iver etter Hans brann gjør oss i stand til å arbeide med og til å være vitner idet Gud renser landområdene og lar Hans regn øse ned over Israels land og nasjonene. Hvem er klar for den som pløyer og for den som høster?

"Så dere en sæd, som rettferdigheten kreer! Få dere en høst etter kjærlighetens bud! Bryt dere nytt land! For nå er det tiden til å søke Herren, til Han kommer og lar rettferdighet regne over dere." (Hos 10,12)

Ordet 'regn' på hebraisk er 'yaw-raw' og betyr 'å flyte som vann', 'å skyte' som en pil, 'å påpeke', 'å lære', 'å kaste', 'å sette'.

Måtte våre hjerter høre Hans bevegelser, og komme i overensstemmelse med hva Han regner ned over Israels land og hennes folk; og på samme måte i alle nasjoner. Den frie flyten av Hans ord gjør det mulig for sannhetens ords piler blir skutt ut, ledet av Hellighetens Ånd og lært av de som ønsker å se, se og annonsere hans dekreter. Hans godhet til føre til at omvendelsen blomstrer, og etablerer rettferdighet.

La oss omvende oss i en tid av gjenopprettelse.

"Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut. Da skal det komme tider med lindring fra Herren, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han må være i himmelen til tiden kommer da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om fra eldgamle dager ved sine hellige profeters munn." (Apg 3,19-21) 

Hvem vil fly med vekter-ørnene?

Som annonsert tidligere pågår det en helt spesiell forbønnsaksjon for Israel i disse dager. Som ledd i denne forbønnsaksjonen anbefaler jeg deg å lese noe som den arabiske bønnelederen Rania Sayegh har skrevet:

Hvem vil fly med vekter-ørnene og våke over Guds drømmer?

"For så sier Herren til meg: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde." (Jes 21,6/Norsk Bibel)

Hensikten med det vi skriver er å fortelle deg en historie som vil gi instruksjoner for dagens VAKE i det vi tar hverandres hender og løfter dem over Israels land og folk, både jøde og araber.

For to og et halvt år siden døde en profet og vekter som hadde tjent Kristi verdensvide kropp. Han var amerikaner og hans tidligere militære karriere førte til at han ble beæret med en æresgarde som draperte hans kiste med det amerikanske flagget. Etter at skuddsalven ble avfyrt i en salutt, brettet æresgarden flagget sammen, og overrakte det som en gave til hans ektefelle. I det vi dvelte ved denne mannens inntreden i Guds himmelske hjem, begynte vi å ane noe av dybden av denne mannens tjenende liv og den rikdommen som Guds rike representerte i hans liv som hadde berørt tusenvis av hjerter, og vi kjente på tristheten over den tomme plassen han hadde etterlatt seg her på jorden. Han var en trofast tjener og venn. Hans liv en verdifull gave til tusenvis av mennesker.

I det øyeblikket, i det flagget ble foldet sammen er den beste beskrivelsen av hva vi ble vitne til, dette: herlighet, som en boblende, 'levende' olje, som var vokst fram i denne mannens liv; og dette på grunn av denne mannens lydighet overfor Herren som sønn og vokter aktivert ved Guds kraft (som utbasunert sannhet), løftet seg nå opp sammen med det foldede flagget.

Hans vennskap med Herren, hans samarbeide med Gud, det han gav av sitt liv som en Guds tjener, Gud kjente hans identitet fullt ut, og nå vendte denne herligheten tilbake til Gud, hans venn og Far.

Hvem ville nå ta stafettpinnen? Hvem vil nå våke over landet med et slikt vennskap til Kristus? Hvem vil forstå på djupet sin identitet og sitt kall? Hvem vil elske Gud og sin nasjon som denne mannen, lutret i ild? Denne mannen var ikke en som våket over og dyrket sin selvoppholdelse, forfremmelse, heller ikke fremhevet han seg selv, men han våket over drømmene, Guds planer, og hvordan han kunne gi videre Guds sannhet til folkene.

"På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." (Hab 2,1/Norsk Bibel)

I går kveld, i det min venn kom, sto vi ute i stillheten for en lang tid med utsikt til fjellkjedene som sto der rett foran øynene våre. I et øyeblikk, mens du står der i stille tanker, var det som sløret mellom himmel og jord ble tatt bort. Atmosfæren ble ladet av Guds tilsiktede nærvær. Han talte.

Vi sto ikke lenger der bare ute i naturen, men vi så ut over nasjonene med VEKTERENS øyne, vi var i stand til å se ut over det vi kan se med våre fysiske øyne, inn i nærværet til DEN ENE som gir syn for nasjonene. Det var en invitasjon til å høre og se det Gud ønsket å vise oss, basert på den identitet vi har i Ham. Min ånd var oppmerksom. VEKTEREN var tilstede. Tiden sto stille. Det var tid for å arbeide.

I mellomtiden hadde min venn - som ikke visste hva som skjedde med meg - selv et himmelsk møte. Hun observerte en stor ørn som svevde rett over oss. Hun spurte Gud hvem denne ørnen var og hvorfor den var der. Hun ble fortalt at dette var VEKTER-ØRNEN og den ventet på at noen ville fly med den. Den var sendt til VEKTERE som var interessert i å vite hva Gud sier og gjør.

Venner! Dette er ikke bare for oss. Dette er for de som er blitt kalt, som var svart på anropet, og som ønsker å se nærmere på nasjonene med Hans perspektiv. Hvem vil fly med VEKTER-ØRNENE? Hvem vil be om en kjærlighet djupere enn forventet til Jesus? For nasjonenes folkegrupper? For landet? Hvem er villige til å endre sine egne planer for å tilpasse seg opprykket? Hvem vil fly med VEKTER-ØRNEN og stige opp til høydene over folkene?

"Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og den som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende land. Hvem kan gå opp på Herrens fjell. hvem får stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn, og ikke sverger falsk ed. Han får velsignelse av Herren og rettferd fra Gud, sin frelser. Dette er en slekt som vender seg til ham, som søker ditt ansikt, Jakobs Gud." (Salme 24,1-6/2011 oversettelsen)

Himmel og jord våker sammen

Det er en annen gruppe som VÅKER med nasjonens vektere. Disse menneskene har fullført sitt arbeid på jorden og er blitt oppgradert og står nå på himmelens balkonger og ser ut over nasjonene.  Vi er ikke alene. De har investert mye i vårt arbeid her på jorden. For de vil ikke bli gjort fullendte og heller ikke motta det som er blitt lovet dem før vi selv utfører den drømmen Gud har betrodd oss.

"For enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone." (Hebr 11,39-12,2)

Det er et nivå innen VEKTER-TJENESTEN som er blitt renset av Guds hjerte, som er tilgjengelig for dem som ønsker å jobbe frivillig i Guds kraft i dag. Fremtiden til disse nasjonene og skjønnheten til disse nasjonene venter på å bli mottatt av de som verne om Guds drøm og som arbeider for å representere Ham og den arven som Jesus Kristus fra Nasaret, representerer.

"Vekter! Hvor langt på natt? Vekter! Hvor langt på natt? Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt. Vil dere spørre, så spør. Kom tilbake igjen!" (Jes 21,11-12/Norsk Bibel)

"Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. En glans som solens lys bryter fram, stråler omkring ham, og i dem er hans makt skjult. Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn. Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve." (Hab 3,3-6a)

Med glede venter Han på at vi kommer.
Vi ser frem til å se deg på vingene til VEKTER-ØRNEN.

Rania og Priscilla.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Du kan lese om den pågående bønneaksjonen for Israel og araberlandene her:

http://bjornolav.blogspot.no/2016/07/jeg-sa-en-drage-sirkle-rundt.html

Gud kaller vektere i dag til spesielle bønneoppdrag, del 2

'Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen'. (Esek 22,30)

Det er forunderlig: Gud fant ingen! Ingen med en slik nød at vedkommende var villig til å betale prisen for å bli en vekter på muren. Dermed lå landet åpent for illgjerningsmenn. Tro om det er situasjonen også for Norge? For det er en omkostning med dette. Å bære bønnebyrder har sin pris.

Han må mure opp en mur, forteller teksten oss. Det er ikke gratis. I vårt tilfelle handler dette om den innsatsen som legges igjen i konkrete timer foran Guds ansikt. Ofte i kamp. Bønnen har både sin hvile, og sin strid. Dette skal jeg komme tilbake til.

En av Guds vektere i vår tid var bederen Leonard Ravenhill, som blant annet var mentor og åndelig veileder for David Wilkerson. Han sa ved en anledning, her i min oversettelse:

'Profeter er en merkelig mennesketype. De er Guds kriseteam. Prisen for å være en profet er at man må leve alene. Alle Guds menn har vært veldig, veldig ensomme menn'.

For meg er det djup sorg å se hvordan den profetiske vektertjenesten har kommet i miskreditt på grunn av alle de underlige personene som går rundt med visittkort i lomma hvor de titulerer seg 'profet'. De deler ut 'profetiske' ord i hytt og pine, som om Gud skulle være en slags automat som man putter penger på, og får ut et velsignet ord fra. Dette har absolutt ingen ting med verken den profetiske tjenesten eller det jeg kaller vektertjenesten å gjøre.

Den profetiske vektertjenesten som profeten Esekiel beskriver for oss i verset jeg har sitert har å gjøre med et kall inn i forbønnens tjeneste, hvor forbederen identifiserer seg med den eller det man ber for. Denne profetiske forbønnen er evnen til å be og gå inn i forbønn med profetisk innsikt og kraft fra Den Hellige Ånd for helt konkrete ting som Gud minner oss om til helt bestemte tider.

Skal vi få denne profetiske innsikten slik at vi ber i tråd med Guds vilje må vi trekke oss tilbake fra det offentlige rom og tilbringe ensomme timer i bønn og stillhet hvor vi venter på Guds time og Hans tid.

Johannes Døperen tilbrakte 20 år av sitt liv ute i ødemarken. Han var en ensom mann, en forunderlig mann. Hans offentlige tjeneste varte ikke mer enn i seks måneder. Døperen gikk ut i ødemarken og ble der inntil dagen kom da han sto frem med det budskapet som var født i ødemarkens stillhet og ensomhet.

Hør! Det tok Gud 20 år å forme Johannes til å bli Døperen og så preket han i seks måneder.

Hva kommer det av at vi tror vi kan formidle det som ligger på Guds hjerte for vår tid og tilbringe noen minutter i bønn i forberedelse for det vi skal si?

Ikke alle forbedere er profeter, men alle profeter er forbedere.

'Men hvis de virkelig er profeter, og hvis Herrens ord er hos dem, så la dem gå i forbønn til hærskarenes Herre ...' (Jer 27,18. Bibelen Guds Ord/Bibelforlaget)

Leonard Ravenhill kompromisset ikke, han var hardtslående. Han bar en profets kappe. Han hadde en ånd som Døperen Johannes, som la øksen ved roten av et tre, men han gjorde det ikke med et kritisk, dømmende hjerte. Han gjorde det med en ren, ubesmittet kjærlighet som virkelig var smidd i Guds ild.

I en tale han holdt sa han blant annet:

'Amerikas største behov - jeg er overbevist om dette - er behovet for profeter... Profetene var menn som vandret med Gud, følte som Gud, som så som Gud, gråt som Gud, lengtet som Gud. De hadde ingen tilfredsstillelse i Tempelets skjønnhet, ritualet, formalitetene ...'

Jeg tror Ravenhill hadde helt rett. Men dette er også Norges behov. Gud leter i vår nasjon etter menn og kvinner som vil mure opp en mur og stille seg gapet for Guds ansikt til vern for landet. Kaller Gud deg?

(fortsettes)

Gud kaller vektere i dag til spesielle bønneoppdrag, del 1

Her om dagen satt jeg i bilen og lyttet til radio. Som regel lytter jeg til BBC på Alltid Nyheter. Denne gangen handlet det om Moldova, et av, ja, kanskje det fattigste av alle landene i Europa. Journalisten kunne fortelle at moldoviske myndigheter har avslørt russisk mafia som selger radioaktivt til agenter som representerer den islamistiske terrororganisasjonen IS. Moldoviske myndigheter samarbeider med FBI. Med gru kan en jo tenke hva som hadde skjedd om dette ikke var blitt avslørt. Materialet som ble beslaglagt var materiale som kunne brukes til å lage såkalte skitne bomber, eller 'fattigmanns-atomvåpen',

Mens jeg lyttet til dette kjente jeg Herren tale til meg om at Han kaller forbedere til spesielle bønneoppdrag. Fordi de lever i Hans nærhet åpenbarer Han også ting for dem som gjør at de trer inn i et spesielt bønneppdrag for de tingene som de blir betrodd. Profeten Jeremia taler om dette:

'Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, skal at han så og hørte hans ord?' (Jer 23,18)

At Gud har kalt forbedere som ber om at slike ting som BBC her kunne fortelle om blir avslørt er helt overbevist om. Jeg kjenner til forbedere som Gud har kalt til å reise til Jerusalem og som vandrer gatelangs på bønneoppdrag. Når de ber blir selvmordsbombere og smuglertunneler avslørt.

Det er spennende med slike bønneoppdrag. Disippelen Ananias ble sendt ut på et spesialoppdrag for Herren:

'Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Og til ham sa Herren i et syn: Ananias! Og han sa: Her er jeg, Herre. Da sa Herren til ham: Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, til Judas' hus, og spør etter en som kalles Saulus fra Tarsus, for se, han ber'. (Apg 9,10-11)

Så konkret kan Herren lede.

Jeg tror Herren kaller mennesker i dag til en vektertjeneste. Vi lever i en helt spesiell tid, hvor jeg tror vi opplever en tid med store rystelser. Hebreerbrevets forfatter forteller oss at både jorden og himmelen skal rystes:

'Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. Og dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående'. (Hebr 12,26-27)

Vi er vitne til dette, ikke minst i Europa i dag. Det er økonomiske rystelser, og flere kommer, og vi opplever den største flyktningekatastrofen siden 2.verdenskrig - på europeisk jord. Herren ryster sannelig det europeiske kontinentet. Det skjer samtidig som Han kaller mennesker inn i en tjeneste som vektere, som i denne tid vil stå i en helt spesiell forbønnstjeneste. I denne artikkelserien skal vi se nærmere på denne tjenesten. Jeg håper du slør følge.

(fortsettes)