Gårsdagen ble litt annerledes enn de andre dagene på Den nasjonale bønnekonferansen. May Sissel og jeg var så heldige å bli invitert til lunsj hos Helge Brudeli og hans kone Solveig. Der hadde vi gleden av få hilse på to norske munker, bror Emmanuel og Nicolaus, en novise som er bosatt i Phoenix, Arizona og tilhører en kommunitet som ledes av fader Macarius (Atef Meshreky). Denne kommuniteten er en del av Den amerikansk-ortodokse kirke. Det var et veldig spennende bekjentskap, og jeg ser frem til fortsettelsen.
Men her var også Mariasøstrene i Arneberg, Tom Anders Olsen og hans kone, Solfrid, som ledet 24/7 bønnneinitiativet på Grimerud og et iransk ektepar. Så godt å være sammen! Helge Brudeli vartet opp med kjempegod selvlagret gresskarsuppe!
På konferansen fikk vi med oss to ting. Først en samling hvor vår gode arabiske venn Rania Seyegh, som minnet oss på et syn hun delte på Bønnekonferansen på Grimerud for noen år siden, om en vekt med glødene kull. Det var mer kull i den ene vektskålen enn den andre, og den der hvor det var minst kull var kullet i ferd med å slukne. Det måtte legges kull fra andre skålen til der hvor det var få, og ilden ble tent på nytt. Den gangen delte også Rania ut noen kullbiter fra Wales, og jeg var en av de som fikk en slik kullbit. Kullet skulle symbolisere vekkelsen fra Wales.
Det merkelige var at noen uker før Rania kom hadde jeg en drøm som var helt identisk med den Rania hadde litt senere. Jeg skrev drømmen ned på et ark og la det inn i Bibelen min. Det var derfor veldig spesielt å sitte å høre på Rania fortelle om sitt syn og sitte med arket med drømmen min i hendene. Synet og drømmen samsvarte.
Nå var det interessant å se tilbake på det som har skjedd i Norge siden den gangen. Det er en sterkene Gudslengsel og en sterkere bønneglød. Roy Godwin har vært her og vært en pådriver for å gjenreise et bønnealter i nasjonen.
Billedtekst: Rania ble tolket glimrende av Hanne Eliassen.
Etter møtet med Rania fikk vi med oss en bønnesamling med Åpne Dører ledet av Linda Askeland og Andrew White. Andrew fortalte hvordan man kan be for den lidende kirke og ga oss flere konkrete eksempler. Etterpå salvet han og ba for alle som deltok på denne samlingen. Det var en sterk opplevelse for alle sammen.
Etter samlingen med Åpne Dører var det tid for å ta farvel med Andrew White for denne gang. Det har vært en så stor glede og et enormt privilegium å ha ham her i Norge. Jeg var så heldig å få ham til å signere en bok han har skrevet, og som jeg kjøpte i fjor.
