Kappes om å hedre hverandre, del 11: Jens Petter Jørgensen

"Sterk nok til å være svak", er blitt et begrep. Opphavsmannen bak denne åndelige sannheten er Jens Petter Jørgensen (bildet). Inspirasjonen til sin ærlighetsteologi, er utvilsomt apostelen Paulus, som snakket om at når han var svak var han sterk.

Er det noe man forbinder med Jens Petter Jørgensen så er det nettopp troverdighet. Jeg ville også si: en bærekraftig tro i møte med livet slik det virkelig er. Han har oppmuntret et stort antall kristne til å skrive sine troshistorier, og være ærlige med egne levde liv. Til hjelp for mange som har oppdaget sammenhenger i egne liv og derigjennom fått lære seg selv å kjenne og forstå hvorfor ting ble som de ble, og kunne få hjelp til en vei videre.

Et annet ord som forbindes med Jens Petter er inspirasjon. Han var en av fødselshjelperne til Oase. Gjennom Jesus-sentrert forkynnnelse og undervisning har han fått være med å inspirere mange til etterfølgelse av Jesus, hjulpet dem til å finne sine nådegaver og en plass i menighetsfellesskapet. Han har en gudgitt formidlingsevne.

Lutheraner, men også økumen. I høyeste grad. Kristne fra hele den store kirkesammenhengen lytter gjerne til Jens Petter Jørgensen når han taler eller skriver. De kjenner seg igjen i enkelheten, ærligheten, Jesus-fokuset, og gjennom hans eget levde liv,  Gjennom bøkene sine har han nådd mange, ikke bare i Norge, men i Norden og utover.

Karismatiker med hodet i himmelen og beina på jorda! Frimodig forkynner han Guds løfter, men ikke på en anstrengt måte som legger nye byrder på ei allerede tung bør. Så har han da også selv fått erfart hvilke utfordringer sykdom fører med seg.

Han er mentor for mange. Det er et moderne ord. Om Jens Petter kunne man også bruke åndelig veileder. Det er ikke en benevnelse man setter på seg selv, men noe andre må kalle en, fordi en slik tjeneste kan bare oppdages og anerkjennes av andre. En åndelig veileder har kvaliteter som modnes frem gjennom år. Som er tilfelle med Jens Petter Jørgensen.

Morsom er han også, og våger ofte å by på seg selv og le av seg selv. De som følger ham på Facebook, vet hva jeg snakker om. Det er nok å nevne en viss Humlegenser, som en dame på Dressmann, overtalte ham til å kjøpe og som fikk ham til å tro at den var årets store mote.

Jeg ønsker Jens Petter Jørgensen mange år til som forkynner, forfatter, åndelig veileder. Hele kirkefamilien trenger din stemme og ditt nærvær. Må Herren rikelig velsigne årene fremover.

Billedtekst: Jens Petter Jørgensen. Foto: YouTube

'Men har det hjulpet deg?'

Verdens beste svigermor abonnerer på det gode bladet 'Aganda 3:16'. Her om dagen fikk jeg en bunke eldre utgaver. I et av dem fant jeg et intervju med Jens Petter Jørgensen (bildet), en forkynner og åndelig veileder jeg gjennom årene har lært å sette mer og mer pris på. Hans ærlighet med hensyn til eget levd liv, og til troen, har hjulpet meg mer enn en gang.

I dette intervjuet sier Jens Petter Jørgensen noe jeg har tenkt mye på i lengre tid.

Journalisten som portretterer ham - Per Arne Gjerdi - siterer Jørgensen på at det hender han blir kritisert for ikke å være mer opptatt av å 'utlegge Skriften', og forklare hva alle ordene betyr:

'Det gjorde nemlig de gamle predikantene. De 'loddet så dypt', blir det sagt. Da spør jeg iblant tilbake: 'Men har det hjulpet deg i hverdagen?' Hvis tro i sitt dypeste vesen er relasjon, må jo utleggelsen av bibeltekstene hjelpe deg til å fordype den relasjonen'.

Det er godt sagt, er det ikke.

Men det er bedre enn som så! Det er nemlig sant. Når jeg ser gjennom mine mange prekener fra tidlig 70-tall, så er det mye rart en har sagt! Og det har nok vært så som så med mye. Av og til har man talt vidløftig over tekster som har grepet en selv, og man har forundret seg over at de som hører på ikke har sett det du har sett! I etterkant må en jo smile i skjegget over ens egen ungdommelige begeistring og naivitet. Et og annet har jo livet lært en.

Men.

Har det jeg har preket hjulpet noen? Har det ført andre inn i en djupere relasjon med Jesus? Har jeg delt eget levd liv slik at det har vært gjenkjennbart for andre?

Det ble en stille ettertanke etter å ha lest dette portrettintervjuet med Jens Petter Jørgensen. Jeg husker jeg lærte dette av en annen mann jeg har satt stor pris på:

'Du kan ikke føre andre mennesker lenger på veien enn du selv har kommet'.