 |
| Legg til bildetekst |
I dag har jeg tenkt mye på livet til en kvinne som levde i Roma mellom 393-439. Hennes livshistorie er ekstraordinær på mange måter. Hun tilhørte en av Romas herskapsfamiler, og foreldrenes drøm var at datteren skulle bli gift. Hun ble derfor giftet bort 14 år gammel til en slektning. Melania het hun. Navnet hadde hun fått etter sin gudfryktige bestemor, som var en bereist kvinne. Hun hadde besøkt både Egypt og Det hellige land. Derfor fikk Melania tilnavnet 'den yngre'.
Med slektningen Pinian, som var mye eldre, fikk Melania, to barn, som begge døde da de var små. Det førte til et vendepunkt i Melanias liv. Da hadde hun vært gift i syv år. Hun følte seg dratt mot et monastisk liv, og hadde aldri valgt på fritt selvstendig grunnlag å gifte seg. Hennes mann forstod ar Melania hadde et annet kall, og med hans tillatelse fikk hun gå den monastiske veien. Han slo selv følge med henne.
De solgte eiendommen sin, delte pengene med de fattige og gav også penger til å bidra til å bygge kirker og klostre, I år 408 forlater hun Roma, sammen med sin mor og Pinian. De satte kurs mot Sicilia og tilbrakte to år der, før de dro videre til Nord-Afrika, der de bodde i syv år. Det var her de skulle bli kjent med Augustin. Her i Nord-Afrika viet Melania livet sitt til å tjene de fattige, og her grunnla hun to klostrei Tagaste, ett for kvinner og ett for menn.
Og det var dette jeg ble gående å grunne på store deler av gårsdagen.
Det er ikke bare å grunnlegge et kloster! Og da tenker jeg ikke på den fysiske bygningen! Jeg vet ikke om det var det hun gjorde. Et kloster trenger jo ikke nødvendigvis en vakker fysisk bygning, eller noen bygning i det hele tatt. Det er det indre livet, slik det utfolder seg i en kommunitet, et fellesskap jeg tenker på. Det liturgiske livet, bønnene, gudstjenestefeiringen. Det oppstår ikke av seg selv. Det må leves ut. Fødes frem.
Og her grunnlegger altså Melania ikke bare ett, men to klostre.
Det slutter ikke her.
I år 417 bryter Melania og hennes mann opp og reiser til Det Hellige Land via Alexandria. Et års tid har de tilholdssted i et pilgrimsherberge i Jerusalem. Her møter de Hieronimus, kjent kanskje først og fremst for å ha oversatt mesteparten av Bibelen til latin.
Hun gjør noen reiser til Egypt, hvor hun besøker noen av de mest berømte ørkenklostrene, før hun vender tilbake til Jerusalem. I 12 år lever hun i en eremitage nær Oljeberget. Her bygger hun så opp et kloster for kvinner, og etter mannens død grunnlegger hun også ett for menn.
Hvilken åndelig kraft denne kvinnen hadde! Hvilken vitalitet! Hun inspirerer meg til å jobbe mer med liturgien, med gudstjenestelivet, med kommunitetslivet. Slik at ser kommunitetsliv vokser frem i Norge i større grad.
Mot slutten av livet reiste Melania til Konstantinopel. Der fikk hun være redskap for sin onkels omvendelse. Hun tjente ved hoffet til keiseren og ble kjent med og venn med keiserinne Eudokia, som hun senere tok med seg på pilegrimsreise til Jerusalem.
Melania den yngre døde i Jerusalem den 31.desember år 439.
